Vi kommer alle sammen fra et sted - fra et opphav. Det preger oss i større eller mindre grad og følger oss gjennom livet. Kommer du fra Bryne så forbinder mange det i dag med fotball og Erling Braut Haaland. Røttene og minnene til Strassegger strekker seg ganske mye lenger tilbake og både for sin egen og sikkert også sine barns del "måtte" han på et eller annet tidspunkt gå opp løypa og nå frem til erkjennelser han sikkert hadde kjent på gjennom hele sitt voksne liv.

Strassegger er 37 år gammel og utdannet psykolog. Han fikk Tarjei Vesaas´ debutantpris for "Stasia" som kom for ti år siden. Her tar han oss bokstavelig talt med på ei reise der han "møter" sin morfar, frontkjemperen, som han aldri rakk å bli kjent med mens han levde.

Strasseggers morfar hadde en bror som valgte den motsatte veien og som omkom mot slutten av krigen i de alliertes tjeneste. Til tross for det og sine opplevelser i den norske legionen ved Leningrad, tok han aldri noe oppgjør med seg sjøl og sine valg. Det kommer tydelig frem gjennom hans nedskrevne "Skriftemål" som blei oppdaga da Strasseggers mormor gikk bort for noen år siden.

Gjennom å stille seg sjøl en rekke spørsmål - også morfar får mange "spørsmål" - og ikke minst gjennom å fortelle morfar og den øvrige familiens historie både før, under og etter krigen, kommer Strassegger stadig nærmere en erkjennelse - en erkjennelse om at dette er viktig både for han sjøl, hans etterkommere og faktisk for alle oss andre også.

Det at Strassegger har tatt turen og bortimot "fotfulgt" bestefaren til Leningrad og de vanvittige grusomhetene som hjemsøkte innbyggerne der i årevis, gjør denne historia ekstra sterk og personlig, men samtidig allmenngyldig.

Historia og vi ender opp på Bryne sammen med Strasseggers barn - nok en generasjon blir involvert i større eller mindre grad.

Blir vi aldri ferdig med krigen? Svaret er vel neppe og ved hjelp av Peter F. Strassegger og "Om stein og jord" blir vi nok en gang minnet på at vi aldri skal glemme. Aldri.