Saabye Christensen har vært igjennom vellykket behandling og er ute med en energisk og vital oppfølger. Som er en suveren leseropplevelse!

Nå handler mye om Jesper og Trude.

Den geografiske kjernen er fortsatt Fagerborg, vest i Oslo. Men radiusen utvides til Ruseløkka og til området rundt Grønlands torg. Her jobber Trude som assistent for billedhoggeren Carl Ask. Hun og Jesper er samboere i hennes foreldres leilighet.

Vi er også innom Legevakten der Stine, søstera til Jesper, har sin første legejobb.

Boken er bygget opp gjennom mange nøkkelscener som hver og en kunne ha blitt en kortfilm. Pianoelevene til Jesper og Jespers forhold til sitt eget pianospill er en historie for seg. Han er en pianist som helst ikke vil spille piano for noen. Når han blir bedt om å spille, for eksempel på julesamlingen på Gaustad sykehus, kan han like gjerne forlate stedet. Jesper har sin bakgrunn som pasient på Gaustad.

Jesper er en vanskelig person. Trude har ventet på denne mannen så lenge at hun har rett til å føle seg skuffet over samlivet.

Som leser ønsker jeg at Trude skal trenge igjennom til Jesper, få hull på skallet han omgir seg med. Mot slutten av boka kan det se lovende ut, men sikker kan leseren ikke være.

Vi får høre mye om Jostein Melsom, slaktersønnen og venn av Jesper. Han står fram som en tydelig karakter - en prosjektenes mann. Han har ingen høy suksessrate med sine forskjellige planer. Jostein mener at faren ikke slipper ham til i forretningen. Vi som har fulgt Jostein fra første bind av «Byens spor», vet han han jobbet som kjøttskjærer en gang. Faren tester gutten og legger opp en griseskrott til oppstykking. Og det greier Jostein - og får en sjelden dose anerkjennelse fra faren. Men at han kan partere gris betyr ikke at han er smart. Melsom senior har en inngrodd mistillit til sønnens kompetanse i livet. En sterk og kostelig scene utspilles når Jostein skal invitere sine foreldre på fin middag. Han har registrert at en ny restaurant har vært under etablering på Majorstua. Så sitter de tre rundt et bord på McDonald´s. At det blir et kulturkræsj for slakter Melsom og hans kone er et understatement.

De blir bedt om å forlate lokalet, men ikke før de har kritisert burgerne i høye ordelag.

McDonald´s folk dukker etter kort tids opp i butikklokalene til Melsom og lurer nesten Jostein til å gi fra seg lokalene. Men da dukker far opp og får stoppet det hele. De unge slipskledte McDonald´s-folkene blir kastet rett ut av den lille slakterbutikken. Faren spør Jostein om han ikke har noen verdighet igjen?

«Egentlig ikke», svarer Jostein.

I dette fjerde bindet tar noe slutt og noe starter. Maj forlater oss for godt og det setter spor i Jespers og Stines liv. Jesper har dårlig samvittighet for at han forsvant så lenge ut av morens liv. Men dette skjønner vi ikke uten videre på Jesper selv. Men Saabye Christensen bringer inn et kommenterende «vi» som følger de forskjellige historiene. Og som dermed forklarer sammenhenger.

Boken begynner mer energisk enn den slutter. Mange av hovedpersonene vender tilbake til utgangspunktet. Stine slutter på Legevakten og tar over praksisen til doktor Lund øverst i Kirkeveien. Og blir en populær og gode lege, skal vi tro «vi».

Jostein mener seg arveberettiget til det lille huset i Hurdal og nærmest flykter dit fra sine ganske mislykkede prosjekter i hovedstaden. Ingen andre enn «søster» dukker opp. Dette er kvinnen Jesper hadde sin seksuelle debut med - og hun har en voksen sønn.

Jesper vender tilbake til et hotell ved Comosjøen fordi Trude en gang fikk et postkort fra ham derfra. Hun tar ham med dit og muligens slår Jespers skall noen sprekker.

Det er umulig å ikke få gode følelser for de mange karakterene i «Jesper og Trude». Umulig å ikke lure på om vi får vite mer om dem…

Det vet foreløpig bare Lars Saabye Christensen…