Det er snart fire år siden altmuligmannen Odd Harald Hauge ga oss sin forrige thriller, "Storebjørn". Storyen var lagt til Svalbard og stormaktene Russland og USA spilte viktige roller. Jeg skrev at jeg håpte det var en urealistisk konfliktsituasjon Hauge hadde skapt, men med det som har skjedd i Ukraina siden 24. februar i fjor som nytt bakteppe, så oppleves det som om det meste er i spill.

Hauge vet hva han skriver om. Han gjorde det i forbindelse med "Storebjørn" og han gjør det også denne gangen. Storyen i "Novaja Semlja-effekten" har elementer i mangt og mye: narkohandel, storfinans, Russland og nordområdene i Putins nåværende rike er noen av de viktigste.

Alt dette kan Hauge mye om og han skrur det godt sammen. En annen viktig bestanddel her er grådighet - både blant russiske oligarker og norske finansfolk.

Grådighet kan åpenbart få folk til å gjøre det utroligste. Ikke overraskende i seg sjøl, men Hauge åpner på et troverdig vis dørene opp til et oligark- og norsk og internasjonalt finansmiljø som er skremmende.

Her dreier det seg om milliardverdier hvis og om det blir mulig å åpne den farefulle og ofte islagte nordøstpassasjen for kommersiell trafikk. Hvem sikrer seg rettighetene til denne trafikken og hvordan? Den tidligere norske finansjournalisten Lars Lande, hans tidligere bestevenn, den hardt prøvede aksjemegleren Anders Alme, og den russiske oligarken Nikolaj Andrejev spiller hovedrollene i et heftig drama som Hauge, med et herlig driv i språket, sørger for flott fremdrift i.

Dette er ikke av typen thriller der det ligger lik strødd rundt omkring drept på den mest bestialske måten. Men at det er med livet som innsats flere går til bords her, er det ingen tvil om. Hauge kan disse miljøene svært godt, han kan geografien og han kan mennesketypene. Det gjør at det hele blir realistisk - skremmende realistisk, ikke minst med det nye bakteppet vi blei presentert for den 24. februar i fjor.

Min smule innvending er at Hauge, og kanskje hans redaktør, skulle ha stramma det hele inn. Flere av de 63 kapitlene blir, om ikke innholdsløse, ganske så unødvendige og tar, for å bruke fotballspråket, litt tempoet ut av kampen. Hvem vinner så denne klampen? Man må faktisk ta turen helt til siste side for å finne svaret, men alt henger som sagt sammen med alt.