Skoland er debutant innen denne slett ikke ukompliserte sjangeren og gjør mye både rett og bra. Sånn sett snakker vi om en medrivende spenningsroman. Språket er energisk og i størstedelen av boka blir leseren dratt inn mot finalen.

Skoland er ambisiøs og legger inn svært mange tråder og premisser i handlingen underveis. Så mange at hun etter min mening sliter med å nøste opp intrigen mot slutten. Det er veldig mange baller i luften. Og sliter forfatteren, så sliter leseren.

Vi møter tidlig i boka Anna Jørgensen som jobber i resepsjonen på et hotell i Oslo. Hun bor i et rekkehus i Asker og har datteren Maja på tre år. Forholdet til barnets far er dårlig og Anna saboterer farens mulighet til å utvikle forholdet til datteren. Allerede her aner leseren at noe ikke stemmer helt.

Dramaet starter da mor tar en velfortjent dusj etter en lang arbeidsdag og henting av datteren i barnehagen. Plutselig hører hun at ruta blir knust i rommet der ungen leker og snart blir det klart at lille Maja er kidnappet.

Umiddelbart starter politijakten på den eller de som står bak.

Handlingens ene hovedlinje starter her og vi følger jakten - som ganske snart tar oss til Ukrainas hovedstad Kiev.

Åpningskapitlet i «Solgt» er usedvanlig brutalt og voldelig. I et skogholt utenfor Kiev er den tidligere misbrukte Tanja i ferd med å bli drept av bakmenn i barnepornobransjen. Kjæresten hennes ligger død noen meter unna. Tanja berger livet fordi han som skal ta livet av henne får kalde føtter. Det refereres stadig til «Papa» som er en slags sjefen over alle sjefer i den frastøtende geskjeften. Han har beordret drapene, angivelig fordi Tanja og kjæresten har sviktet ham. Vi møter Tanja i Oslo noe seinere. Vi forstår at det er en forbindelse mellom Tanja og Anna og at dette handler om lille Maja som er kidnappet. Sporene i etterforskningen peker mot Ukraina.

I Oslo er den unge etterforskeren Mo Assimi satt på kidnappingssaken. Han er ikke politiledelsens førstevalg, men en mer erfaren etterforsker må igjennom en nødvendig operasjon og valget faller på Mo. Den erfarne etterforskeren skal komme etter når han er ferdig med operasjonen sin.

Mo ser vesentlig yngre ut en han er og har store problemer med å bli tatt alvorlig blant de mer rutinerte og ganske macho etterforskerne på politihuset i Oslo. Han sitter imidlertid snart på flyet til Kiev - bare for å oppleve at de ukrainske kollegene også tar ham for å være en uerfaren og skjeggløs politistudent.

Snart kommer både Anna og Tanja til Kiev på jakt etter Maja. Leseren får akutt behov for svar på minst to spørsmål: Greier de å redde lille Maja fra kidnapperne og en grusom skjebne? OG: hvem i all verden er denne Papa?

I Kiev drar det seg til. Ukrainsk politi har større utfordringer enn en kidnappet norsk jentunge, sier politifolkene. Et par etterforskere tar likevel saken alvorlig og etter hvert snører nettet seg sammen rundt en av de sentrale medarbeiderne til Papa. Men hvem er Papa selv? Et fotografi av mannen er gjemt unna og bare Tanja vet hvor det er. På dette eneste bildet som finnes, ser man hvem Papa er og at han har en karakteristisk tatovering på framsiden av kroppen. En tatovering som selvsagt skal spille en rolle etter hvert som slutten nærmer seg.

Mo Assimi ligger ikke på latsiden og nå er ytterligere en kollega fra Oslo på plass. Med Anna og Tanja i Kiev blir det litt trangt om plassen - mange spillere, litt liten bane. Men innspurten er dramatisk så det holder - og riktig spennende.

På veien har leseren fått med seg mye kunnskap om det såkalte mørke nettet der barn er handelsvare. Vi har også møtt en person som setter ord på den skruppelløse energien brukerne av disse barna legger for dagen. Med hvilken hensynsløshet de forfølger sine mål om spesielle barn og hva de er villige til å betale. Her brukes det ord som «forelskelse» og «dyp kjærlighet» for å rettferdiggjøre rett og slett motbydelige og forkastelige handlinger. Utført av menn.

Sånn sett gir boka et innblikk i en verden som de færreste kjenner.

Sluttscenen, den endelige «shoot out», er høydramatisk. Men det er veldig mange tråder som skal bindes i hop. Mange krim- og thrillerforfattere er flinke til å lage handling som er detaljert og innviklet. Det er litt som å spise på fin restaurant: Det er så mye snadder på menyen at du glemmer regningen som alltid kommer etterpå. Smarte spor og fikse tråder skal til slutt gå opp i en høyere enhet. Akkurat på dette punktet kan Skoland bli bedre. Jeg leste de siste femti sidene en gang til. Det hjalp. Men slutten, altså avsløringen av plottets virkelige «bad guy», er rett og slett for overraskende.

Jeg vet ikke om Mo Assimi skal dukke opp igjen i seinere bøker, men hans karakter kan absolutt fortjene en fortsettelse og utvikling. Slik han er beskrevet nå blir han litt for vag og for utydelig for meg. Men skissen av den unge etterforskeren kan absolutt bli til noe. Og slik dramaet slutter kan han nok løfte hodet og be om en smule mer respekt enn kollegene har vist ham så langt. Jeg har ikke noe imot et nærmere bekjentskap med Mo Assimi.

«Solgt» er alt i alt en hederlig debut i en vanskelig sjanger.