Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Trekantdrama med rasende kvinner

To kvinner og en mann - hvem skal ut? Står det bak på den nye romanen til Ingebjørg Berg Holm. Og setningen oppsummerer denne psykologiske thrilleren godt. «Rasende binne» er ikke en krimroman av det tradisjonelle slaget, men et intenst trekantdrama med fire spillere om vi regner inn lille Lotta. To-åringen er mye av navet handlingen dreier seg om.

Hanen i kørja er Njål. Han forsker på polaris og isbreer, men karrieren går tregt.

Njål var gift med Sol. Hun er prest og får ikke barn. Det gjør derimot stipendiaten Nina og dermed er Njål og Nina det nye paret - med lille Lotta mellom seg i dobbeltsenga. Sol er knust og bitter og har en intens trang til å bli del av en ordentlig familie.

Bergen er kulissen rundt det jeg vil kalle et kammerspill. Forfatteren gir hver enkelt av dem kapitler i tur og orden. Dermed får jeg som leser perspektivet og tankene til Njål, Sol og Nina hver for seg. Ikke verdens mest originale grep i en roman, men her fungerer det helt fint.

Nina er forsker innen samme fagfelt som Njål, men er hakket skarpere. Hun sliter psykisk etter fødselen og når forholdet til Njål skranter, bruker han dette mot henne. Njål er nemlig far med stor F. Han vil ha barnet Lotta og mener at Nina er like uskikket som mor som han er skikket som far. Leseren vil ved et par anledninger kanskje være enig med Njål når det gjelder Nina, men om han er så mye bedre skikket er en annen sak.

Njål vil ha alt. Alle som har den minste kjennskap til forskermiljøer vet hvor hardt det kan være. Kampen om de fete prosjektene, kampen om å ha navnet sitt nederst blant forfatterne i en publisert artikkel! (som faktisk er finest) Og kampen om penger.

Njål vil både stå nederst og han vil ha et forskningsprosjekt på Svalbard.

Og det vil Nina og.

Njål flytter fra Nina og Sol rykker inn igjen og erstatter henne som sengekamerat. Og blir svært opptatt av lille Lotta.

Større er ikke Bergen enn at alle tre støter på hverandre mer eller mindre frivillig og vi følger dem ganske tett.

Njål er infam og stygg når han forsøker å diskvalifisere Nina som mor. Han refererer hendelser som absolutt kan tolkes svært negativt med tanke på omsorgsrollen. Men Nina er heller ikke borte. De slåss om retten til Lotta og i et møte med den sakkyndige psykologen er det ikke lenger snakk om blanke våpen.

«Dere vet vel at Njål sover i same seng som Lotta?»

Det er ikke løgn, enda jeg vet at Njål ikke gjør noe med Lotta, jeg påstår ikke at han gjør det.

«Har dere spurt ham hvorfor han sover i samme seng som barnet sitt, han som alltid sover naken?»

Njål må prompte i møte med barnevernet. Som vil vite om han sover naken. Fordi dette er et av Njåls kapitler, får vi tankene hans ganske usensurert:

«Det er to barnevernsdamer som sitter på den andre sida av bordet. Selvsagt kvinner. Hun som spør, er spiss i trynet og flatbrysta, med brystvortene poppende fram i den tynne genseren. Gjør hun det med vilje, er det en slags subtil, psykologisk test?»

Spørsmålet om overgrep og misbruk blir ikke definitivt besvart, men verken Sol eller Nina tror at Njål har gjort seg skyldig i det. Men kvitt skyggen av det blir han ikke. Njål er ellers verdt en studie - en mannemann med temmelig machoaktige trekk. Han er hektet på viking-reality og svinger sitt tre-sverd med bravur. Kan hende forfatteren holder igjen litt i beskrivelsen av Njål…han er farlig nær en karikatur. Men en ganske god en!

Spenningen i handlingen er stort sett på et psykologisk plan. Det er tankene, stemningene og noen ganger hendelsene som driver de tre framover uløselig knyttet til hverandre. Og dette skjebnefellesskapet havner til slutt på Svalbard og boka ender også der - i et crescendo av action med snøstorm, arktisk kulde og isbjørn.

Bjørn er stikkordet for tittelen.

«Rasende binne» utledet av et bibelord fra det gamle testamentet (Hosea kap.13).

«Jeg vil komme over dem som en binne de har tatt ungene fra, og rive opp brystet på dem. Jeg vil ete dem opp som en løve; de ville dyrene skal slite dem i stykker.»

Man behøver ikke ha jegerprøven for å vite at mellom ei binne og ungen hennes er det mildt sagt utrygt å være.

I boka er det to rasende binner eller kvinner som mellom seg har Njål med tresverdet. Han holder et barn på armen som han har tenkt skal være bare hans. Han burde nok hatt et ordentlig sverd.

Forfatteren har tidligere fått skryt for språket sitt og «Rasende binne» understreker at all ros er svært fortjent.