Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Fra lik til bensin

Dette er en tegneserie av det alvorlige, men lett ironiske slaget. Mesteparten av kloden ble lagt øde for 81 år siden. Noen greide seg, formerte seg og bidro til at kloden igjen fikk ressursmangel. Og hva gjør vi når dyrkbar jord er for verdifull til å brukes som siste hvilested - altså gravplasser?

Vi konstruerer en likbil som suger alle ressurser ut av døde kropper og omdanner dem til energi - som kan være drivstoff for biler! Fra lik til bensin, altså.

Vi skal til et deprimerende framtidssamfunn der bedriftsledere er hyperkyniske og menneskelivet lite verdt. At noe må gjøres er alle enige om. Men hva? Det er bare 81 år siden nesten-utslettelsen av den jordiske sivilisasjon. Og det er igjen for mange mennesker på planeten. Som en av sjefene i energiselskapet formulerer det:

«Si hva du vil om dinosaurene, men de fikk sine 180 millioner år. Homo Sapiens var nær ved å ta kvelden etter 200.000 år».

Intrigen er for så vidt enkel: Oppfinneren av den spesielle likbilen får moralske anfektelser på grunn av prosjektet. Da mister han jobben og lønna og må flytte ut i «rønnebyen» der de fattige bor og kriminaliteten florerer. Sjefen har med et slag flyttet oppfinneren ned på den sosiale rangstigen - til underklassen. Ikke veldig overraskende tar han sin død av dette.

Kona hans vil hevne denne triste skjebnen og målet hennes er Rhonda, ny toppsjef i selskapet som står for den noe spesielle energiproduksjonen.

Dette utvikler seg dramatisk og følges av flere «sidekicks», intriger som løper parallelt. En såpass komplisert handling krever sin tegner og sin tekstforfatter.

Nærum og Volle har samarbeidet før og de kan faget. Dette er nok en bok man blir fascinert av eller rett og slett synes er litt tullete.

Forfatter (og tegner) vil veldig mye. Her er det kapitalismekritikk, mediekritikk og miljø- og klassekamp i en dystopisk og mørk ramme. Kirken er også tildelt en rolle. Noen prester synes ikke om utnyttelsen av døde kropper på denne måten. Likbilene er forfulgt av ulykker og noen mener dette skyldes sjelenes opprør. For:

« Kroppen er et hylster for sjelen og ikke en forbruksgjenstand som skal forbrukes og forbrennes», sier en prest. Men han tvinges i kne av en med høyere autoritet som mener at de døde frigjøres ved forbrenning og at bilmotoren er den virkelige skjærsild.

Jeg leste boka to ganger og det anbefales. Tegningene er mer detaljerte enn ved første inntrykk. De er holdt i en spesielt stil som er absolutt gjennomført. Like eller ikke like? Jeg liker stilen.

Også selve handlingen og teksten fortjener grundig lesing.

Virkemidlene er nemlig ganske grove. Når det bryter ut voldsomme protester mot prosjektet, iverksetter politiet plan G. Som betyr at en haug griser slippes ut blant demonstrantene. De flykter for alle vinder fordi grisen er et urent dyr!! Akkurat den så jeg ikke komme…

«Likbilen» er sin egen under-sjanger, hvis vi aksepterer at tegneserier for voksne er en egen sjanger.

Etter to gangers gjennomlesing er rådet: Sjekk den ut!

Reklame

Siste sjanse i dag: Salg i Nettavisens nettbutikk