Vannseng, divan, seksjon, ribbevegg, respatex, køyeseng, bestestue, saccosekk, boblebad, utslagsvask, skinnmøbler, laminatgulv, kjellerstue, varmekabler og brystpanel.

På harddisken

Ordene som kommer opp når folk fra forskjellige generasjoner skal fortelle om barndomshjemmene sine, er mange og ulike. Men felles for de fleste mennesker er at minnene står sterkt.

– Folk har utrolig mange og detaljerte minner om barndomshjemmet sitt. Selv små ting som pyntegjenstander eller servise kan de fleste snakke lenge om. Hvis du lukker øynene, er jeg sikker på at du også kan se for deg hvert eneste rom i hjemmet du vokste opp i, sier Frøy Lode Wiig.

Hun har skrevet boka «Hjemmet vårt», en minnebok om hvordan det har sett ut i norske hjem fra seksti år tilbake og framover.

– Dette er ingen interiørbok, men en bok som viser vanlige folks hjem, med alt det innebærer av rot og mindre heldige interiørløsninger, sier Lode Wiig.

Fra bestestua til kjelleren

I arbeidet med boka samlet Lode Wiig fokusgrupper med folk fra ulike aldersgrupper. Hvilket rom folk hadde et sterkest forhold til, varierte etter hvilken generasjon de tilhørte.

– Blant dem som var vokst opp på 80-tallet, hadde mange et godt forhold til kjellerstua, det var et fristed der man kunne gjøre nesten som man ville. Mens folk som vokste opp på 40- og 50- tallet hadde et sagnomsust forhold til bestestuen, det kjølige rommet som bare ble brukt ved spesielle anledninger, og som man ikke fikk lov til å gå inn i ellers, sier Lode Wiig.

Også hagen hadde mange minner fra, noen gode, andre mindre gode.

– De eldre mintes alt hagearbeidet de måtte gjøre. Mens de yngre husket hagen som et sted for lek, forteller hun.

Adgangsskilt

Soverommet hadde også mange et sterkt forhold til, i hvert fall etter hvert som det faktisk ble vanlig for barn å ha sitt eget rom.

– Typisk er jo skiltet med «uvedkommende ingen adgang», forteller hun. Mange barndomsminner gikk igjen hos de fleste, uansett aldersgruppe.

– En gjenganger var at det var finere hos alle andre. Selv om de fleste syntes det var ganske fint hjemme hos seg selv også. I tillegg hadde mange minner om hva man hadde gjort hjemme, nesten alle hadde for eksempel bygget hytte eller hatt et hemmelig rom. Å snoke etter godteri på kjøkkenet var også en gjenganger, forteller Lode Wiig.

Evig oppussing

Selv husker Lode Wiig best at hun hadde et «hemmelig» rom under trappa, naturstrien de hadde på veggene og at det var furu over alt.

– Faren min er dessuten et godt eksempel på den særnorske oppfatningen av at selvgjort er velgjort, han skulle alltid gjøre alt selv, påpeker hun.

Redaktør i Elle Decoration Norge, Helle Tjaberg, hadde også foreldre som skulle gjøre interiørarbeidet selv.

– Jeg husker spesielt stuen, med hjemmesnekret sofa. Pappa snekret, og mamma sydde putene, forteller hun. Selv fikk hun pusse opp rommet sitt på midten av 80-tallet.

– Jeg valgte hvitt gulvteppe. Det anbefales ikke! sier Tjaberg, som stiller seg tvilende til at 80-tallet kommer tilbake i interiørbildet slik det har fått innpass i klesmoten igjen.

Datterens hjem

Lode Wiig tror boken kan være en liten trøst for dem som ikke har tid eller ork til å skape et stilfullt innredet hjem.

– Gode barndomsminner handler ikke om trendy interiør, sier hun, men innrømmer at hun likevel ble en litt stresset mor av bokprosjektet.

– Jeg ble plutselig veldig bevisst på at boligen vår faktisk er min datters barndomshjem. Dermed satte jeg i gang med hjemmelaget syltetøy og andre huslige prosjekter i håp om at det på sikt skulle bli gode minner.

Barndomsminner

«80-tallshjem lignet på 80-tallets hårsveiser. Alt var stort». (Brage, født 1978)

«Den peneste jenta i klassen hadde også det fineste huset. I annen etasje hadde de rosa vegg-til-vegg-teppe, i stua hvite skinnmøbler og på badet sto et boblebad. Det var et slott.» (Mette, født 1977)

«Badekaret ble brukt til å røre blod til blodpudding.» (Ingeborg, født 1958)

«Vi hadde filmstjerneplakater på veggene. Den ene veggen var av tre, så da tok vi lim rett på veggen. Plakatene hang der for evig.» (Ingunn, født 1951)

«Da foreldrene mine pusset opp, fikk vi varmekabler i gulvet og spotlight i taket i gangen. Den første dagen lå vi strakt ut på gulvet og lekte at vi var på stranda og solte oss.» (Maria, født 1980)

«Å sette seg i fars lenestol var forbudt, det torde ingen.» (Lars, født 1948)

«Med en gang strømmåleren gikk over på rødt, var mor over oss som en hauk. I voksen alder gjorde jeg opprør mot barndommens rasjonering. Nå er det lys og varme overalt, hele tiden.» (Martin, født 1950)

«Det var alltid stas å besøke bestemor, for hun hadde så fint servise.» (Lindis, født 1961)

«Vi hadde ikke brødrister, så da vi skulle ha ristet brød, stekte pappa brødskiven rett på komfyrplata.» (Sidsel, født 1970)

«Vi hadde enkle vinduer på soverommet, og om vinteren frøs vinduene til. Da måtte vi ha håndkle i vinduskarmen for å absorbere alt vannet når det smeltet.» (Ingunn, født 1951)

«I kjelleren sto de gamle møblene, som vi kunne snu opp ned og leke båt med.» (Maria, født 1980)