*Nettavisen* Nyheter.

- Slik løses boligkrisen

Foto: (Bygdeposten)

- La bøndene selge åkeren sin, og ta makten fra fylkesmennene.

08.07.12 21:28

Boligprisene har steget til faretruende høye nivåer. De unge kommer ikke inn på markedet. Rekordstor innvandring bidrar til økt press.

Nettavisen har snakket med flere eksperter på boligmarkedet. Her er deres oppskrift på hva som bør gjøres:

Konsernsjef Martin Mæland i Obos:

1) Gjør byggeprosessen enklere

2) Skaff flere tomter

Som leder for en av landets største boligbyggere, mener Obos-sjef Martin Meland at de mange byråkratiske hindrene man støter på er den største trusselen mot et mer velfungerende boligmarked.

-Boligprisene har åttedoblet seg de siste 20 årene. Samtidig er tilbudssiden strupet, sier Meland til Nettavisen.

Klage på klage
Stikkord for Melands frustrasjon: Krav til heis, krav til isolasjon, universell utforming (blant annet at alle boliger skal tilrettelegges for rullestolbrukere), innblanding fra by- og riksantikvar, veimyndigheter, krav til siktlinjer, naboklager..

Ifølge Meland er det 22 statlige instanser som har innsigelsesrett ved byggeprosjekter. Hver for seg kan mange av disse ha sin misjon, men når alle skal hensyntas samtidig, tar det altfor lang tid å få prosjektene igang.

- Enkelte prosjekter som burde tatt 2 år, holder vi på med i 5 år, sier Meland.

Klikk på bildet for å forstørre.

Tomtemangel
Meland setter fingeren på noe mange kritikere av dagens boligmarked er opptatt av, nemlig mangelen på attraktive tomter.

Ett konkret problem i kommunene rundt Oslo og andre byer med pressproblemer, er at det er altfor vanskelig å få omregulert jordbruksareal til boligformål.

- Vi ser ofte at politikerne i kommunen ønsker å legge ut jordbruksarealer til boligformål, men så sier Fylkesmannen nei, sier Meland.

Han savner en overordnet instans som kan koordinere, prioritere og tilrettelegge bedre.

Jordbruksarealer i fleng
Ifølge Meland er mange av de beste arealene til kommunene utilgjengelige for utbyggerne, enten fordi de er regulert til jordbruk, eller de ligger innenfor markagrensen.

Tomter til under 3000 kroner per kvadratmeter er det umulig å få tak i. Obos må ofte ut med 5000-8000 kroner.

Meland mener det burde være mulig å skaffe tomter til rundt 2000 kroner kvadratmeteren. Med flere tilgjengelige tomter vil også tempoet i utbyggingen gå opp og boligene bli rimeligere.

Klikk på bildet for å forstørre.

Styreleder Terje Buraas i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF):

1) Lette boligfinansieringen for unge

2) Skaffe mer attraktive tomter i kommunene

Som representant for eiendomsmeglerne tillater Buraas seg å starte med en liten formaning til de unge som sliter:

- Det går an å bo på Oslo øst, selv om mange foretrekker Oslo vest. Her er det store prisforskjeller, og på Østkanten er det langt rimeligere boliger tilgjengelig.

Men også han mener myndighetene må på banen for å avhjelpe situasjonen.

Lettelser i lånekrav
Buraas tror en del ligger på finansieringssiden. Den skjerpede utlånspraksisen bankene er pålagt, med egenkapitalkrav på 15 prosent, er kanskje vel strengt.

Han tror man med fordel kunne løse opp dette for førstegangskjøperne. Videre mener Buraas at man burde forbedre BSU-ordningen (Boligsparing for Ungdom) ved å øke beløpet man kan spare under denne ordningen.

EFF-lederen mener man bør være obs på at økende klasseskiller kan være en effekt av strengere krav til boliglånskundene. Noen har familie som kan kausjonere for lån eller kjøpe bolig til de unge. Andre har ikke dette.

- Klasseskille
- Det oppstår et klasseskille. De fattigste går i leiefella, sier Buraas.

I likhet med Meland er Buraas opptatt av tomtespørsmålet. Mange kommuner sier at de har tilgjengelige tomter. Problemet er at de ikke er attraktive. Da vil ikke folk bo der, og utbyggerne vil ikke bygge.

Buraas mener politikerne i større grad bør få bestemme arealutnyttelsen i kommunene, og ikke fylkesmennene.

Bør diskutere landvernet
- Bonden vil ofte selge, men landvernet og distriktspolitikk går foran. Vi må kunne ta denne diskusjonen, sier Buraas.

Problemet med mange av tomtene kommunene tilbyr, er at de enten ligger på feil plass i forhold til for eksempel offentlig kommunikasjon eller barnehager, eller at de på andre måter ligger slik til – det kan være lys, sol, utsikt – at folk ikke vil ønske å flytte dit.

Klikk på bildet for å forstørre.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, Swedbank:

1) Begrense kredittilgangen

2) Skaffe flere tomter

3) Bygge ut kollektivtrafikk

Harald Magnus Andreassen mener det er viktig å se på hva som egentlig er problemet, og hva som kanskje er årsaken til problemene, før man ser på hva som konkret kan gjøres.

Er vi bortskjemte?
Andreassen mener det kan være greit å minne om at det aldri har vært så mange unge nordmenn som har eid egen bolig som nå. Videre er boligene våre større og bedre enn før.

Sjeføkonomen mener vi i stor grad står overfor et finansielt problem – et «låneproblem».

Tilgangen på billige boliglån har skapt en boblelignende tilstand. I andre land har man hatt den samme utviklingen, og der har boblen sprukket, med dramatiske konsekvenser for enkeltpersoner og for økonomien som helhet.

- Riktig å stramme inn
Andreassen er derfor en av de som mener det var helt riktig av myndighetene å skjerpe bankenes utlånspraksis. Dette bidrar til å dempe etterspørselen, og redusere sjansen for en kollaps.

To andre krav til en sunn utlånspolitikk er:

-Ikke gi lån utover 3 x inntekten

-Kunden bør tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng

Men også Andreassen mener det er nødvendig å gjøre noe med tilbudssiden, til tross for at mange kommuner sier de har store arealer klargjort for utbygging.

Bør styre alealbruken
- Den kan være behov en statlig styring av arealbruken rundt storbyene, sier Andreassen til Nettavisen.

Andreassen mener i likhet med andre aktører at landbruksarealer i noe større grad bør kunne brukes til boliger. Områder som bør kunne ta unna for presset rundt Oslo, er Ski, Kolbotn, Lillestrøm, Asker og – ikke minst – Fornebu i Bærum.

Andreassen mener nettopp Fornebu er et eksempel på manglende sentral styring. Bærum kommune har trenert utbyggingen her, menr han g er mildt sagt overrasket over at man nå – 14 år etter at flyplassen stengte – bare har fått bygget en håndfull boliger.

Skrekkeksempelet Fornebu
- Bærum kommune ville i utgangspunktet ikke ha fortetting på Fornebu, sier Andreassen.

Men sjeføkonomen tror ikke nødvendigvis en politisk oppgradering av boligområdet med en egen boligminister, er løsningen.

- Nei. Boligministeren vil jo for eksempel ikke få tilgang til samferdselspengene, sier Andreassen.

- Lær av «Oslopakkene»
Han mener man derimot kan lære mye av samferdselssektoren, og da spesielt «Oslopakkene». Dette er store prosjekter der stat og fylkeskommune har satt seg sammen for å løse konkrete utfordringer for vei og kollektivtrafikk.

Endelig tror også Andreassen at det kan være rom for en viss oppmykning av alle myndighetskravene som byggebransjen står overfor.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.