Strenge rullestolregler ødelegger for unge

Foto: Christian Bakken (Nettavisen)

For strenge krav til nye boliger vil kunne tvinge mange ut av boligmarkedet, tror eksperter.

03.12.10 15:28

Regjeringens krav til universell utforming av nye boliger har satt sinnene i kok hos utbyggere og meglere.

SELGE BOLIGEN? Finn megler

- Kravene til universell utforming er det verste som har skjedd boligmarkedet for unge førstegangsetablerere. Nå må politikerne på banen, sa leder Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) på en pressekonferanse da boligprisene for november ble lagt frem onsdag.

Boligmarkedet er friskmeldt, og boligprisene stiger. Hittil i år har prisene steget åtte prosent.

Likevel er meglerne bekymret. De frykter at det skal bli mangel på boliger, og at det er førstegangsetablererne med svak økonomi som vil lide mest under dette.

- De unge sliter. Nå bør myndighetene begynne å følge med litt, sa leder i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), Terje Buraas.

Bønnen til myndighetene er at de lemper på kravene til såkalt universell utforming. Dette er nye krav til hvordan boliger skal bygges: Energikravene er skjerpet, noe som selvsagt bidrar til økte kostnader.

Rullestolkrav
Det som virkelig fikk mange til å sperre øynene opp i sist vinter var kravet om at alle nye leiligheter skal ha bad der det er plass til å manøvrere en rullestol.

Rullestoltilpasning gjør at badene må bygges større, og dermed også leilighetene. Denne type krav vil særlig gå utover de unge førstegangsetablererne, de som etterspør små leiligheter på 30-40 kvadratmeter, tror meglerne.

Videre er det krav om én garasjeplass per leilighet i små leilighetsprosjekter i byene. Det siste som har skapt blest er krav om tilrettelegging for heis i rekkehus.

Når disse prosjektene blir for dyre på grunn av de nye kravene, vil ikke førstegangskjøperne ha råd til å kjøpe dem, og utbyggerne vil ikke prioritere små leiligheter, mener de.

- Burde vært unntak
NEF-leder Christian Dreyer understreker at bransjen ikke er imot tiltakene, men at de minste leilighetene i byene burde vært unntatt. I det minste burde kravene vært lempet noe for å få kostnadene ned.

- Mange prosjekter med små leiligheter ser ikke dagens lys på grunn av dette, sier Dreyer til Nettavisen.

De siste par årene har det vært bygget under 20.000 nye boliger årlig. Dreyer mener det trengs 30.000-35.000 nye boliger i året fremover for å møte behovet. Dreyer mener politikerne nå må engasjere seg, særlig for de unge.

- Politikere må på banen
- Vi savner tiltak for førstegangskjøpere. Vi vil at de skal si at de vil bygge nok boliger for de unge, og spørre hvordan de skal få det til, sier Dreyer.

Politikerne bør blant annet ta tak i finansieringsordningene, og gi kommunene mer insentiver til å bygge boliger, mener han.

Idag tilbys unge førstegangskjøpere lån i Husbanken ved kjøp av ny bolig. Problemet er at kommunene selv må ta på seg en del av risikoen for lånet. Mange kommuner føler de ikke kan ta seg råd til dette, ifølge Dreyer.

- Politikernes oppgave blir å gi kommunene lyst til å gi startlån til førstegangskjøpere. Idag ser kommunene dette som høyrisikolån. De tenker på den kortsiktige økonomien, sier Dreyer.

Veier og barnehager
Et annet problem er kravet til infrastruktur når nye boligprosjekter skal opp.

- Ikke alle kommuner er opptatt av å være smidige her, sier han.

Nye boliger betyr økonomiske forpliktelser for kommunen. Det trengs veier, kollektivtilbud og barnehager.

Dreyer nevner boligbyggingen på den gamle hovedflyplassen på Fornebu utenfor Oslo som et eksempel på byggeprosjekter som har blitt kraftig forsinket fordi man ikke har vært enige om infrastrukturen og det offentliges rolle.

EFF-leder Terje Buraas forteller om et møte han nylig hadde med en utbygger.

Utbyggerne tør ikke
- Utbyggeren brukte tre år på å få godkjent tomta for utbygging. I mellomtiden hadde det kommet to nye krav til utforming, sier Buraas til Nettavisen.

- Det er forståelig at utbygger beregner seg høy sikkerhetsmargin for å gå i gang med slike prosjekter. Denne utbyggeren sier nei til alle prosjekter med en lavere margin enn åtte prosent, sier han.

Det meglerne ønsker seg mest av alt er en egen minister for boligspørsmål.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.