Byggebransjen gir politikerne skylda for boligmangelen i landet. Den mener politikerne innfører stadig nye krav som gjør det altfor kostbart å bygge.

Særlig har skytset blitt rettet mot nye energikrav og krav til universell utforming.

SELGE BOLIG? Finn megler

Det siste innebærer blant annet at alle leilighetsbygg skal ha baderom store nok til at man kan manøvrere en rullestol ut og inn.

Les mer: - Helt riktig å kreve handikapdo i alle nye hjem

Hvem har skylda?
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener boligprodusentene ikke bør skylde for mye på myndighetene, men heller se på egne kostnader.

- Dere vil nok kanskje si at myndighetenes rullestolkrav har skylda, men jeg tror det skyldes strukturelle forhold i bransjen, sa han på Boligkonferansen onsdag i regi av Boligprodusentenes Forening.

Andreassen mener produktiviteten i byggebransjen er for lav, og at dette gjør det dyrere å bygge.

Han viste til produktivitetsveksten for bygg og anlegg som er på 1,3 prosent, sammenlignet med produktivitetsveksten for fastlandsnorge på 2,6 prosent.

Rekordhøye boligpriser
Boligprisene i Norge er nå rekordhøye, både i et historisk perspektiv, og sammenlignet med andre lands boligpriser.

Vi er også på historisk svært høye nivåer når det gjelder husholdningenes gjeldsbelastning.

- Det som er sikkert, er at dette ikke kan fortsette, sa Andreassen, selv om han ikke tror boligprisfallet i april innevarsler at et større boligprisfall er på vei nå.

Andreassens innlegg ble etterfulgt av en debatt mellom representanter for byggebransjen og myndighetene.

Administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig har tidligere gått krasst ut mot myndighetene, særlig når det gjelder «rullestolkravene».

- Stopp naboklagene
Han fremholdt at myndighetene mangler en overordnet boligpolitikk, og at de må gjøre det enklere for utbyggere - raskere regulering, mer fortetting og mindre byråkrati.

Schumann satte opp et regnestykke som viste at alle kravene øker kostnadene for en bolig med over 600.000 kroner. Av dette utgjør energikravene 245.000 kroner, og krav om tilgjengelighet/heis 264.000 kroner.

Schumenn mener også at et grep myndighetene bør gjøre, er å sette en stopper for kranglete naboer. Selvaag Bolig-sjefen mener alle innsigelsene mot nye byggeprosjekter forsinker og fordyrer.

- Det burde bli mindre adgang for naboene til å klage, sa han.

Internasjonale forpliktelser
Ikke overraskende ble Schumann imøtegått av statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i kommunal- og regionaldepartementet.

Sandbakken fremholdt at energikrav og krav om økt tilgjengelighet bunner blant annet i internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg.

Han hadde ganske andre tall på hva det koster å gjøre nye leiligheter tilgjengelige for rullestolbrukere, og tok ikke byggebransjens tall for gitte:

- Vi har hørt at det skal bli dyrt med nye krav, men har ikke sett noe dokumentasjon på dette, sa Sandbakken.

Han viste til en undersøkelse som SINTEF Byggforsk hadde gjort for departementet, og som konkluderte med merkostnader fra null til 40.000 kroner per leilighet.

- Har allerede heis
Han viste til at de aller fleste nye leilighetsbygg og lavblokker allerede har heis, og at formelle krav om heis således ikke kan anføres som fordyrende argument.

- Disse kravene gjør at vi får et mer likestilt og funskjonelt samfunn dersom vi får flest mulige boliger tilpasset alle. Dette er krav som gjør det enklere for alle - de kan bo i leiligheten sin til de blir gamle, sa Sandbakken.

Glava-sjef Jon Karlsen hadde ingen bekymringer med tanke på de nye energikravene.

- I Sverige har de hatt slike energikrav i 20 år, og klart seg bra. Det har skapt redusert energiforbruk, sa Glava-sjefen, som fremholdt at de globale miljøutfordringene må tas på alvor.

«Bolig-leken»
Nordmenn bytter i dag bolig mer enn noensinne - opptil hvert 5-6 år, mot hvert 12-13 år bare for noen tiår tilbake. Dette ifølge tall fra Prognosesenteret.

Prognosenterets Bjørn Erik Øye åpnet Boligkonferansen med en «scenarieanalyse» for boligmarkedet. Den konkluder med en betydelig underdekning på leiligheter - over 235.000, faktisk, allerede i dag. Dette er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret, og folk er bedt om å svare på flytteplaner, og «hvor de helst vil bo».

Mye flytting, eldrebølge, kombinert med rekordstor innvandring til landet, er årsaken til det anslåtte boligunderskuddet.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:

MittOppdrag : Få anbud på jobbben som skal gjøres

Minrente:Bytt bank og spar minst 5000 kroner i året.

(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere)