Gå til sidens hovedinnhold

Sjokktall på hva bilistene betaler

I de siste 8 veiprosjektene, betaler bilistene til sammen 99,60 prosent av det veiprosjektene koster.

Gå til nettavisen Motor

Bilistene skal betale store deler av kostnadene i de siste 8 bompengesakene i mai/juni 2009.

Ser man på hvert enkelt prosjekt, så varierer bilistenes utgifter kraftig.

Blant annet skal bilistene betale 819 millioner kroner i bompenger og rente- og innkrevingskostnader i prosjektet i Bømlo kommune i Hordaland (St.prp. nr. 78).

Staten selv skal bidra med 361 millioner kroner, hvor prosjektet uten rente- og innkrevingskostnader koster til sammen 1003 millioner kroner. I tillegg kommer rente og innkrevingskostnader på 177 millioner kroner.

Det betyr at bilistene betaler hele 81,7 prosent av prosjektet.

Det finnes også eksempler på at bilistene betaler mer enn hva det koster å bygge veien.

Les også:– Tidenes ran av norske bilister

Kvammapakken i Hordaland et ett eksempel (St.prp. nr. 77), hvor bilistene betaler 150 prosent av prosjektet. Grunnen til at utgiftene blir over 100 % av prosjektkostnadene er på grunn av rente- og innkrevingskostnadene.

Her skal bilistene betale 660 millioner kroner i bompenger og rente- og innkrevingskostnader, hvor staten skal betale 45 millioner kroner. Prosjektet i seg selv uten rente- og innkrevingskostnader koster 440 millioner kroner.

Les også:Slik forsvinner bompengene dine

Tar man utgangspunkt i tallene fra stortingsproposisjonene for hvert enkelt prosjekt, får man se at bilistene betaler hele 99,60 prosent av hva de 8 prosjektene koster til sammen.

Dette regnestykket ønsker Frp å sette søkelys på:

8 bompengesaker i mai/juni 2009 (enhet: millioner kroner):

Investert beløp

Bompenger

Sum rente- og innkrevingskostnader

Bilistene betaler

St.prp. nr. 58 (2008-2009) Nord-Jærenpakka – fullføring.

400

400

St.prp. nr. 60 (2008-2009) Utbygging og finansiering av E18 på strekningen Sky-Langangen i Vestfold og Telemark.

1765

1165

810

111,9 %

St.prp. nr. 61 (2008-2009) Delvis bompengefinansiering av Vossapakko i Hordaland.

1130

600

380

86,7 %

St.prp. nr. 59 (2008-2009) Utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) -Tretten i Øyer kommune i Oppland.

880

457

371

94,1 %

St.prp. nr. 77 (2008-2009) Delvis bompengefinansiering av Kvammapakken i Hordaland.

440

395

265

150,0 %

St.prp. nr. 78 (2008-2009) Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bømlo kommune i Hordaland.

1003

642

177

81,7 %

St.prp. nr. 82 (2008-2009) Utbygging og finansiering av E6 på strekningen Dal- Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark.

2300

1500

1420

127,0 %

St.prp. nr. 85 (2008-2009) Delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim.

4825

3900

210

85,2 %

SUM

12743

9059

3633

99,60 %

– Bilistene betaler for mye
– Her legger regjeringen bevisst fram disse prosjektene nå under valgkampen, og skryter av at de er så flinke, sier stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Bård Hoksrud (Frp), til Nettavisen.

Alle tallene er hentet direkte ut fra stortingsproposisjonene.

– Her ser vi at bilistene betaler 99,60 prosent av hva alle prosjektene koster til sammen totalt. Bilistene betaler 12.692 millioner kroner til sammen, hvor totalkostnaden av prosjektet i seg selv uten rente- og innkrevingskostnader er satt til 12.743 millioner kroner. Det betyr at staten betaler til sammen 3684 millioner kroner, påpeker Hoksrud.

Han legger til: – Dette beløpet som staten betaler til sammen for de 8 prosjektene – tilsvarer jo nesten hva bilistene må betale i rente- og innkrevingsutgifter.

– Dette viser hvor galt dette er. Det statlige bidraget er minimalt sammenlignet med hva bilistene må betale. Det er mange som har godtatt en 50–50 fordeling av kostnadene, men staten krever langt mer enn dette i de 8 siste bompengesakene, påpeker Hoksrud.

Les også:– Dette er politisk plyndring!

Hoksrud forteller at i Senterpartiets program, står det at bompenger skal være et supplement til hva staten selv bidrar med.

– Jeg anser jo at et supplement skal være mindre enn 50 prosent av hva hele prosjektet koster. Men slik jeg ser det, så er bilistenes utgifter blitt statens hovedinntekter for disse prosjektene, sier Hoksrud.

Navarsete var nylig i Vestfold og åpnet en ny strekning på E18.

– Her endte bilistene med å betale 1,9 milliarder kroner, hvor selve prosjektet kostet 1,2 milliarder kroner å bygge. Bilistene betalte over 700 millioner kroner i ekstraregning i rente og driftskostnader, påpeker Hoksrud.

Han mener at Navarsete tar for mye av æren for de nye veiprosjektene.

– Hun burde bare ha holdt seg hjemme, og latt en bilist åpne veien. Det er jo de som har betalt for moroa. Jeg syntes det rett og slett er frekt å si at det er regjeringen som satser på veiutbygging. Dette er ren bløff fra samferdselsministeren, mener Hoksrud.

Les også:– Hvorfor må bilistene blø?

Les også:– Bilavgiftene er ulogiske

– For dyre løsninger
Hoksrud mener at regjeringen velger altfor dyre løsninger når de tar fatt på nye samferdselsprosjekter.

– Man låner penger til utbygging til en altfor høy kostnad via selskapene. Man burde ha lånt ut billigere statlig. Dette er merkelig håndtering fra statens side, mener han.

Hoksrud mener at det er nå man har mulighet til å sikre konkurransekraft til næringslivet i framtida.

– Utgifter til infrastruktur blir ikke sett på som en investering i Norge. Staten selv må legge mer penger på bordet, og sørge for en raskere utbygging, sier Hoksrud.

- Ren valgkamp
Stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Borghild Tenden (V), er også bekymret for prosjektene blir for dyre.

– Jeg er bekymret for at hvert enkelt prosjekt skal nå bli enda dyrere, sier Tenden.

Hun forteller at Venstre mener at det er nødvendig å bruke bompenger, men hun anser disse nye veiprosjektene som ren valgkampsak.

– Navarsete dro rundt omkring i landet og solgte inn prosjektene i rekordfart. Vi følte oss overkjørt i komiteen over at vi skulle gjennomgå så mange bompengeprosjekter nå helt på tampen. Denne Sp-politikken har jeg reagert kraftig på, og dette føler jeg er ren valgkamp fra deres side, sier Tenden.

Hun forteller at hun liker dårlig at bompengesakene har blitt vedtatt så raskt.

– Vi fikk ikke satt oss ordentlig inn i sakene, jeg føler at regjeringen har herjet med oss. Vi hadde ikke sjanse til å gjennomgå alt grundig, og ikke kunne vi ha stoppet prosjektene heller i og med at vi ikke er i flertall. Jeg har oppfattet regjeringens framgangsmåte som lite demokratisk, sier Tenden.

Som et resultat av regjeringens hastverk, er Tenden nå bekymret for om regjeringen har satt i gang altfor mange prosjekter på én gang.

– Prosjektene kan fort bli dyre når alt settes i gang samtidig. Jeg er bekymret for lite konkurranse i markedet, og at hvert enkelt prosjekt blir dyrere enn antatt, og at man skal kreve inn penger i over altfor lang tid. Jeg håper at dette er gjennomtenkt nok fra Navarsetes side, sier hun.

Hun mener at det finnes altfor få aktører å få anbud fra på veiutbygging. – Vi trenger flere bydere på hvert prosjekt. Slik som det er nå, kan aktørene ta den prisen de ønsker, sier Tenden.

Hun mener at man blant annet kunne ha tatt i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS), se etter utenlandske utbyggere, og lete etter det billigste alternativet.

– Jeg syntes det er synd at regjeringen har satt en stopper for OPS. OPS-prosjektene går raskere og er dermed billigere for bilistene, sier Tenden.

– Regjeringen må tenke nytt
Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen, Øyvind Halleraker (H), sier til Nettavisen at regjeringen bygger vei i lavt tempo og lar bilistene betale. – Vi vet at Bondevik II-regjeringen bygget mer kilometer med vei enn det denne regjeringen har klart, sier han.

Han mener at regjeringen må tenke nytt, og unngå dagens dyre løsninger.

– Regjeringen har noe imot private løsninger, og OPS-prosjekter bryr de seg ikke om i det hele tatt, sier Halleraker.

Les også:Denne veien bygges for fort

Han mener at nye løsninger trengs, blant annet å få inn private og internasjonale krefter.

– Bare se på veibyggingen på Sørlandet, hvor Agder OPS står bak. De har bygget en veistrekning som tilsvarer motorveien i Østfold, hvor Agder OPS brukte 36 måneder og staten hele 86 måneder, sier Halleraker.

Han nevner at ofte blir statens veiprosjektene dyrere enn antatt.

– Overskrides et prosjekts antatte kostnader, er det OPS-selskapets ansvar å dekke de ekstra utgiftene. Dette ville staten ha vært tjent med. I tillegg må de dekke utgifter til vedlikehold og reparasjoner, sier Halleraker.

Han mener at regjeringen tenker på hva som er billigst for dem og staten.

– Vi tenker på hva som er best for samfunnet, entreprenørene og bilistene, sier Halleraker.

Les også:Du betaler halvparten av veiene

– OPS koster ikke mindre
Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen, Truls Wickholm (Ap), sier til Nettavisen at OPS-prosjekter ikke koster mindre enn andre måter å finansiere på.

– Det blir for enkelt av Høyre å påstå at man må ta i bruk andre finansieringsmåter. Veiprosjektene koster penger uansett, som både staten og bilistene må betale for, sier han.

Han legger til at bompengeprosjektene er ønsket lokalt. – Innbyggerne har gjerne ønsket en raskere gjennomføring av prosjektet, og har da vært villige til å innføre bompengeinnkreving, sier Wickholm.

Han mener at det finnes mange minussider ved OPS. Blant annet nevner han OPS-prosjektet i Sør-Trøndelag.

– På en strekning her hendte det mange møteulykker. Regjeringen ønsket da å sette opp midtrekkverk her, for å redusere antall dødsulykker. Men dette var OPS-selskapet imot, og i med at de er et privat selskap, kunne ikke myndighetene gripe inn, sier Wickholm.

Han mener at den rød-grønne regjeringen har gjort et skikkelig løft for infrastrukturen.

– Vi har brukt 2,2 milliarder kroner mer hvert år, og 2,9 milliarder kroner det siste året, påpeker han.

Les også:Her koster det 5.659 kr i avgifter

Det siste fra Nettavisen Motor:

Kan bli billigere

Dette kan bli lovlig

Staten skal betale bompengene

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Kommentarer til denne saken