Gå til sidens hovedinnhold

Bønder tjener over 100 000 kroner mer enn gjennomsnittet

Trodde du norske bønder lå på inntektsbunnen? Vel, de tjener i hvert fall godt over gjennomsnittet i Norge.

Og hovedårsaken til det, er at gjennomsnittsbonden har betydelige inntekter fra annen virksomhet. Fra selve gårdsdriften er inntektene til dels begredelige.

Statistisk sentralbyrå (SSB) opplyser i en fersk statistikk at i 2017 var 31 prosent av gårdbrukerne uten positiv jordbruksinntekt. Samtidig utgjorde næringsinntekten fra jordbruket minst halvparten av samlet bruttoinntekt for 28 prosent av gårdbrukerne.

Les også

Solgte ti millioner i fjor: Rema 1000 kaster ut plastsugerør og plastbestikk


662 000 kroner

SSB-statistikken viser at i 2017 utgjorde den samlede bruttoinntekten for gjennomsnittsbonden 661 800 kroner. Det tilsvarer 55 000 kroner i måneden, omtrent det en gjennomsnittlig sivilingeniør hadde i 2017.

Gjennomsnittbonden ville i 2017 ha havnet på 55 plass i oversikten fra SSB over lønnen til 300 yrkesgrupper. Da lå gjennomsnittlig årslønn i Norge på ca. 540 000 kroner. Så kan det innvendes at tallene ikke er helt sammenliknbare, men uansett er bøndene ikke på noen inntektsbunn.

661 800 kroner i totale inntekter er over 100 000 kroner mer enn den gjennomsnittlige årsinntekten i Norge. Det var en økning på 2,8 prosent fra året før, tilsvarende 10 000 kroner. Med andre ord har bøndene hatt en noenlunde lik inntektsutvikling som resten av arbeidslivet.

30 prosent

Paradokset er at av de totale inntektene, stammer bare 201 000 kroner næringsinntekt fra jordbruket (se tabellen under). Det tilsvarer 30 prosent.

2017 Endring 2016-2017 Endring 2012-2017
Antall personlige gårdbrukere 38 037 -2,1 % -9,7 %
Gjennomsnittlig inntekt 661 800 2,8 % 21,1 %
- Herav lønnsinntekt 276 300 2,6 % 19,8 %
- Herav næringsinntekt 200 600 5,5 % 23,6 %
- Herav andre næringsinntekter 74 100 -2,1 % 7,1 %
- Herav pensjoner 57 100 3,8 % 36,9 %
- herav kapitalinntekter ol. 53 700 0,2 % 25,5 %

Kilde: SSB

Som vi ser av tabellen, utgjorde lønnsinntektene i 2017 i gjennomsnitt 276 000 kroner, næringsinntektene lave 200 000 kroner, mens øvrige inntekter stod for 185 000 kroner.

Øvrige inntekter omfatter næringsinntekter fra skog og eventuelle andre næringer, samt trygdeytelser, kapitalinntekter o.l.

Les også

NAV-bombe: Sosialhjelpsutgiftene eksploderer


Ulønnsomt korn

SSB skriver at for 3 av 4 gårdbrukere med melkeproduksjon fra storfe, var næringsinntekten fra jordbruket større enn de andre inntektene. Kornprodusentene hadde i 2017 derimot en jordbruksinntekt på beskjedne 117 000 kroner.

Faktisk viser SSB-statistikken at færre enn 1 av 10 norske bønder har jordbruket som hovedinntektskilde. Blant norske bønder som har sau, øvrige jordbruksvekster eller lever av dyr som spiser grovt fôr, har over 40 prosent negativ jordbruksinntekt.

Sauer er ikke ålreit

Sauebønder har i gjennomsnitt bare 84 000 kroner i næringsinntekt fra sine dyr. Gårdbrukere som driver med melkeproduksjon fra storfe og svin/fjørfe, hadde derimot over 400 000 kroner i næringsinntekter.

Les også

Disse ti livshendelsene har størst sjanse for å gjøre deg syk


Norske bønder har også gjeld, nærmere bestemt 82,3 milliarder kroner, som er en svak nedgang fra 2016. Gjennomsnittsgjelden utgjør 2,16 millioner kroner, og det er en økning på 25 000 kroner fra året før.

Antall gårdsbruk har falt markant i Norge gjennom flere tiår, og i 2017 var nedgangen på 2,1 prosent til 38 037 gårder drevet av personlige brukere. I perioden 2012-2017 var som tabellen viser nedgangen på 9,7 prosent.

Kommentarer til denne saken