LANDBRUKSDEPARTEMENTET (Nettavisen): Torsdag fikk landbruksorganisasjonene statens tilbud for årets jordbruksoppgjør. Dette var på 10,15 milliarder kroner. Fra før av ligger jordbruksavtalen på 63,1 milliarder kroner i bevilgninger fra staten til landbruket.

Størrelsen på årets oppgjør skaper reaksjoner hos mange. Selv ikke lederen av Norges Bondelag, Bjørn Gimming, har sett lignende tall før.

– Jeg har aldri vært i nærheten av å se slike tallstørrelser før, sier han til Nettavisen etter å ha mottatt tilbudet.

Se også: Bonden Nettavisen møtte på Nord-Jæren var særs godt fornøyd:

På sosiale medier er det mange som reagerer negativt på tilbudet.

«Må være superprovoserende for eks helseansatte og lærerer at staten stiller opp på bøndenes premisser» skriver noen i Nettavisens kommentarfelt på Facebook.

Les mer: Borch med rekordtilbud til bøndene

Flere trekker fram andre yrkesgrupper som også har bedt om økte inntekter sammenlignet med resten av samfunnet.

Redaktør i Trønderdebatt, Snorre Valen, beskriver tilbudet slik:

«Det kan finnes (svært) gode grunner til å prioritere bønder foran sykepleiere, lærere, industriarbeidere, næringsliv og forbrukere. Men det er et problem - både for regjeringen og offentligheten - at regjeringen ikke tør å si rett ut at det er dét de faktisk gjør».

Snorre Valen: Jordbruksoppgjøret og økonomien: Noen skal med

Ifølge Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum er det er ran av statskassa.

Les mer: – En interessegruppe har ranet statskassa

Vil ha mer enn andre grupper

Bondelagslederen sier til Nettavisen at to tredeler av kravet er håndtering av økte kostnader grunnet krig og høye energipriser.

– Det har vi aldri vært i nærheten av før.

Staten gikk med på å løfte inntektene til landbruket med 30.000 kroner per årsverk, over lønnsøkningen ellers i samfunnet. Kravet ligger på 100.000. Nettavisen spør Gimming om hvordan dette kan påvirke andre lønnsforhandlinger, all den tid staten sier de vil holde igjen på pengebruken for å unngå rentehevinger og videre inflasjon.

Les også: Vannmangel påvirker maten vår: – Det kan bli kritisk

– Hva vil du si til lærere og sykepleiere som blir møtt med at vi nå har brukt så mye penger på bøndene at det ikke ikke er penger igjen til å løfte inntektsnivået i deres gruppe?

– Det blir helt feil å sette sånne type grupper opp mot hverandre. Jordbruket må håndteres for seg. Matproduksjonen er sterkt preget av krigen i Europa og det må håndteres slik at produksjonen holdes oppe og vi skaper framtidstro for generasjonen som vurderer mulighetene i næringen. Og så må andre grupper forhandle med utgangspunkt i de tallene de har.

Øker matprisene

Staten legger til grunn at 1 milliard av tilbudet på 10,15 milliarder skal hentes inn gjennom økte markedspriser (kalt «målpriser» på fagspråket).

Det vil utgjøre 1200 kroner på ett år i økte matvarepriser per gjennomsnittshusholdning, som staten beregner å være på 2,1 personer. Nettavisen spør Gimming om dette.

– 1200 kroner til en gjennomsnittlig husholdning. Tror du folk blir frustrert over det?

– Staten presenterer dette som en effekt på 1,5 prosent på matprisene. Situasjonen i verden gjør at det ikke er mulig å unngå prisøkning på mat, også i Norge. Vi har en stor krig i Europa som gjør at vi har de høyeste internasjonale matprisene i nyere tid. Det er helt usannsynlig at det ikke får en konsekvens for norske forbrukere, sier Gimming.

– Og nå kommer de økte prisene fra jordbruksoppgjøret på toppen av matvarepriser som allerede har økt?

– Nja. Matprisene gikk ned i mars.

Les også: Bonden Kjetil jubler over jordbruksoppgjøret: – Det er helt elleville tall

– Så dette utgjør ikke en stor forskjell for folk?

– Det får andre vurdere. Men med jordbruksoppgjøret isolert sett snakker vi om mellom 1 og 2 prosent på matprisene.

Gimming forklarer at bøndene har økt sitt krav i tråd med den nye regjeringens ambisjoner for landbruket.

– Vi har tatt utgangspunkt i prognosen til Norges Bank for 2023 når vi har krevd inntektsutvikling på linje med andre. I tillegg har denne regjeringen trukket opp ambisjonsnivået for en økonomisk snuoperasjon i norsk landbruk. De har vedtatt at inntektsgapet til andre grupper skal tettes. Det har vi utfordret i vårt krav ved at inntektsveksten i landbruket må være betydelig høyere enn for andre grupper. Ellers så vil det inntektsgapet forbli der det der.

Les også: Vedum måtte forsvare omstridt regnestykke: – Hvor har du det fra?

– De kommer oss noe på vei med dette tilbudet, med 30.000. Men det er fortsatt behov for å løfte inntektene i jordbruket mye, dersom de skal få flere unge til å ta over gårdene, satse på norsk matproduksjon og ikke minst styrke norsk matberedskap.