Gå til sidens hovedinnhold

Bondevik viste brev om utroskapsrykter til kona

- Da jeg fikk et par brev, var det enklere på en måte. Da viste jeg det bare til kona, men det var ubehagelig.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik er trolig den som kjenner mest til hvordan statsminister Erna Solberg har det nå.

Som Solberg, ledet han en mindretallsregjering, og slet ofte med å få gjennom politiske saker i Stortinget, slik Solberg nå må få til i forbindelse med sitt første statsbudsjett.

Bondevik ble sågar kastet som statsminister av Arbeiderpartiet og Høyre i 2000.

Alt er ikke en dans på roser for en toppolitiker. Bondevik fikk selv føle rykteflommen tett på kroppen. Nå er han særdeles åpen om ryktene som har svirret rundt hans person, helt siden han på slutten av 1990-tallet ble norsk statsminister.

- Det går alltid mange rykter om toppolitikere, særlig om du og Jens. Han var homofil og du var faren til Marit Arnstads barn?

- Jeg vet. Til slutt måtte Marit gå ut i Se og Hør og dementere det hele, sier Kjell Magne Bondevik til Nettavisen.

Det gikk så langt at en journalist til og med ringte sykehuset hvor Arnstad fødte, og utga seg for å være en doktor, i håp om at han kunne få utlevert navnet på barnefaren. Det gikk ikke.

- Jeg hørte det. Utrolig frekt.

- Hva gjør det med deg?

- Det var ubehagelig. Jeg snakket jo ikke med mange om dette. Jeg fikk et par brev som gikk på det samme. De viste jeg til kona mi, Bjørg. Det var en anledning å fortelle henne om ryktene.

- Det var vel ikke lett å fortelle henne at det går et rykte om at du er pappa til en av dine ministres barn?

- Da jeg fikk brevene, var det enklere på en måte. Da viste jeg det bare til kona og sa: «Det går et sånn tullete rykte! Du har sikkert hørt det, men nå får du høre det fra meg.»

- Hun tok det greit?

- Jada, det gikk greit. Det som sleit mer på henne og familien, var da jeg fikk forsider av tabloidavisene om politiske spørsmål som dro motivet mitt i tvil. Hadde man et hederlig motiv med et eller annet, så ble det vinklet på at man gjorde det ut i fra personlig vinning.

- Det synes jeg var det verste. Disse ryktene lo jeg litt av, for de var så hinsides.

- Hvem setter ut slike rykter? Er det politiske miljøet så tøft?

- Jeg har vanskelig å forstå at politiske kolleger vil gjør det, men jeg fikk vite i ettertid at det var flere stortingskolleger som videreformidlet flere rykter.

- Men det å være politiker er ingen dans på roser. Det er mange som vil ha plassen din?

- Det er klart det. Men jeg har aldri likt som leder, menneske og politiker, å gå med panser. Jeg er relativt følsom og har en svingende psykisk helse, og det gjør at du også er følsom overfor kritikk og debatter.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til «Det store intervjuet».


Kjell Magne Bondevik gikk på en smell sommeren 1998, da han som statsminister måtte ta en «time out». Som første statsminister i historien måtte han sykemelde seg som følge av sine mentale helseproblemer.

En tøff periode
Søndag 31. august 1998 skjedde det som skulle forandre livet hans for alltid og det som skulle bli starten på begrepet; «å ta en Bondevik». Litt i underkant av ett år etter at han vant stortingsvalget i 1997 og ble Norges statsminister, klarte han ikke å komme seg opp av senga. Og det attpåtil på konas bursdag.

- Sommeren 1998 og i sær de siste ukene før jeg ble sykemeldt, var helt forferdelige. Det ble jo bare verre og verre. Jeg følte en økende grad av tristhet. Jeg følte en økende grad av angst. Etter hvert mistet jeg søvnen. Til slutt ble jeg helt handlingslammet og selv små problemer, ble umulige å løse.

Jeg følte en økende grad av tristhet. Jeg følte en økende grad av angst. Etter hvert mistet jeg søvnen. Til slutt ble jeg helt handlingslammet og selv små problemer, ble umulige å løse.

- Jeg kom til et punkt at dette ikke gikk lenger. Da tilkalte jeg hjelp.

- Det var en tøff periode, men jeg lærte mye av det. En ting var hvordan man kan forbygge dette, men jeg lærte også mye om den menneskelige natur og mye om meg selv. Jeg føler at jeg kom ut av den perioden som et helere menneske.

- Jeg følte at hele livet brettet seg ut. Når du har sett ned i det dype mørke, kan du lettere, og med mer intensitet, oppleve de lyse og gode sidene med livet, som lange middager med familien, gå tur i naturen eller høre på god musikk.

- Jeg ble også en bedre og sterkere leder av det. Jeg kunne mer «sense» hvis andre hadde problemer, ikke så store som mine, men likevel.

Det er ensomt til tider å være statsminister. I forkant var det bare kona, Bjørg, som Kjell Magne Bondevik betrodde sine angstproblemer til.

- Du sitter der alene. Det er ensomt til tider.

- Kona de var din viktigste støttespiller. Men hvem i det politiske miljø var det du støttet deg på i forkant?

- Det var en som «senset» det, min gode venn, daværende utenriksminister Knut Vollebæk. Han ringte meg den søndagen jeg ikke orket å stå opp av senga.

- Han snakket med kona mi og spurte hvordan det stod til med meg. Kona fortalt ham det, og da kom han hjem til oss som førstemann.

- Så du hadde ingen samtalepartner i det politiske miljø i forkant. Det var du og kona?

- Bjørn Grydeland som var departementsråd ved statsministerens kontor, senset nok også litt. Han kom også hjem til oss den søndagen. Vi måtte få ut pressemeldinger og slikt.

- Ble du møtt med respekt av alle?

- Sett i ettertid synes jeg nesten hele det politiske liv var respektfull. De første dagene orket jeg ikke å lese aviser eller se på nyhetene.

- Men jeg har registrert i ettertid, at de aller fleste kommentarene var gode, med noen få unntak, uten at jeg ønsker å rippe opp i det nå. Du får ikke noen navn av meg.

Jeg har registrert i ettertid, at de aller fleste kommentarene var gode, med noen få unntak, uten at jeg ønsker å rippe opp i det nå.

Bondevik vokste opp i Molde i et indremisjonskristent hjem.

- Jeg gikk en god balast med hjemmefra om hva som var rett og hva som var galt. Kloke foreldre som aldri tvang meg til noe, men ga meg frihet.

Mange fristelser
Han har i alle år vært en fanatisk fotballfan og klubben i hans hjerte, har alltid vært Molde. Selv spilte han aktivt i klubben i noen år, men ga seg da han kom opp på juniornivå.

- Jeg var ikke så god, men jeg spilte sammen med flere som ble veldig gode. Fuglset-brødrene, Hestad-brødrene og Brakstad-brødrene.

- Jeg spiller fortsatt innendørsfotball. Skal opp til Valhall og spille med Egil Stenshagen og gjengen i kveld.

Etter videregående flyttet Kjell Magne Bondevik til hovedstaden sammen med kona Bjørg, som han traff i gymnastiden. Teologistudier stod for tur for ham selv, mens det for kona var lærerhøyskolen som stod på timeplanen.

- Da flyttet jeg til urbane Oslo, som ga mange flere muligheter enn lille Molde.

- Så det ble noen halvlitere på deg?

- Nei, det var nokså pyntelig i studietiden også.

- Så ikke noe moro på Frokostkjelleren eller lignende?

- Jeg hadde jo litt moro, men jeg studerte teologi, så jeg måtte jo leve pyntelig.

- Bjørn Eidsvåg er teolog han også?

- Jo, jo. He-he.

I 1973 ble han valgt inn på Stortinget som Kristelig Folkepartis representant for hjemfylke Møre og Romsdal. Han hadde akkurat rukket å bli 26 år.

Samme klasse som kronprinsen
De flyttet inn i Hoffsveien på Smestad i en enkel stortingsleilighet. Barna endte opp på Smestad skole og Bondeviks datter havnet i klassen med kronprins Haakon.

- Det var et bra sted å bo. Erna Solberg har faktisk bodd i samme leilighet, før hun ble statsminister. Så i den leiligheten har det bodd to statsministere.

Etter noen år på Smestad, gikk turen til Kolbotn, hvor Bondevik har bodd siden.

- Nå er jeg blitt velsignet med en stor familie. Vi har tre barn og 10 barnebarn. Som alle besteforeldre er jeg veldig opptatt av barnebarna. To av barna og syv av barnebarna bor i nærheten av oss på Kolbotn.

- Vi har det fantastisk nå.

Det er ikke bare i samme leilighet som tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og nåværende statsminister Erna Solberg, har til felles. De begge ledet/leder hver sine mindretallsregjeringer, hvor de er avhengig av å få ekstra støtte i Stortinget, for å få vedtatt regjeringens politikk.

- Du var statsminister i Norge i seks og et halvt år, i to mindretallsregjeringer. Du vet hva Erna går gjennom nå. Hvordan er det å være i Ernas sko akkurat nå?

En mindretallsregjering lever alltid i den frykt at de plutselig må gå, at det kan gå galt.

- Det er en utfordring å lede en regjering, og en mindretallsregjering spesielt. Du er jo avhengig av å ha med deg flertallet på Stortinget til enhver tid.

- Jeg antar at hun tenkte på hvordan de skulle manøvrere i Stortinget, da de lagde budsjettet. Hun tenker nok at hun må bevare helheten i budsjettet og de hovedlinjene som er viktig for regjeringen. Så har hun nok pekt ut noen saker som ikke er så viktige og som hun kan kompromisse med.

- Det er lettere sagt enn gjort?

- Det er lettere sagt enn gjort, ja. Nå har hun jo den fordelen som ikke vi hadde, at hun har en skriftlig avtale med to partier på Stortinget som til sammen gir henne flertall. Men Venstre og KrF har ikke sagt at de støtter henne uansett, så det blir reelle forhandlinger.

- Hun er veldig avhengig av å ha gode støttespillere i Stortinget. Der var jeg veldig heldig. Vi hadde dyktige parlamentariske ledere og finanspolitiske talsmenn, de som har ansvaret for forhandlingen med de andre partiene. De er Erna veldig avhengig av. De har nok god kontakt for tiden.

- En mindretallsregjering lever alltid i den frykt at de plutselig må gå, at det kan gå galt.

- Jeg tipper hun klarer det.

Stort feilgrep
- Erna har gått i flere enkle feller, enkle fakta feil. Det gjorde ikke du, eller Jagland eller Jens i like stor grad. Hva tror du det skyldes?

- Statsministeren har den utfordringen i forhold til fagstatsrådene, at han eller hun skal kunne hele sakskomplekset, og da kan det fort skje glipp.

- Hvilke saker kan ikke Erna vike på?

- Hva Erna har som sin yttergrense, det vet jeg ikke. Jeg vil tippe at skatteletten er viktig. Men om det trenger å være den profilen og i det omfanget som de har lagt frem, er jeg ikke så sikker på. Profilen blir nok også et tema.

- Burde Erna ha vært tøffere med Frp under forhandlingene for ett år siden, slik at også Venstre og KrF ble med i regjeringen?

- Det var nok ikke et reelt valg for Erna. Det ville vært vanskelig for både Venstre og KrF.

Jens falt jo i etterkant som en stein på meningsmålingen. 10 prosentpoeng ned på halvannet år og tapte valget så det suste i 2001. Det var et av de store feilgrepene som Jens gjorde.

Selv måtte Kjell Magne Bondevik gå av som statsminister da han stilte kabinettspørsmål om gasskraftutbyggingen på Kårstø. I mars 2000, halvannet år før valget, ble han tuppet ut av regjeringslokalene av Høyre og Arbeiderpartiet.

- Det er jeg litt stolt av. Vi hadde gjort det klart på forhånd at vi ikke ville ha forurensende gasskraftverk. Vi viste at vi mente alvor med å stille kabinettspørsmål. Det fikk vi veldig stor respekt for.

- Da Jens Stoltenberg overtok statsministerposten på den saken, falt han jo i etterkant som en stein på meningsmålingen. 10 prosentpoeng ned på halvannet år og tapte valget så det suste i 2001. Det var et av de store feilgrepene som Jens gjorde.

- Vi satte oss i respekt og satte en standard for at det ble umulig i ettertid, å legge planer for et gasskraftverk i Norge uten samtidig å presentere en renseplan.

- En renseplan var det ikke på de to gasskraftverkene Høyre og Arbeiderpartiet ville bygge. Det var første gang i verdenshistorien at en regjering gikk av på en miljøsak. Det er jeg stolt av.

Selv om han er fornøyd i ettertid med at han stilte kabinettspørsmål og måtte gå, var han tydelig preget kvelden det skjedde. «Lukk igjen døra», skrek hans pressemann Gunnar Husan, da pressen oppsøkte Bondevik rett etter avstemningen i Stortinget.

- Men da det skjedde var du litt i sjokk? Du var forbanna??

- Det er klart jeg var i sjokk at stortingsflertallet gjorde det de gjorde. Særlig Arbeiderpartiet. De var jo forurensningslovens far. De skrøt av det, og dette vedtaket var jo med på å svekke forurensningsloven. Det var ganske sjokkerende det Ap gjorde, men jeg var forberedt på det. Alt var gjennomtenkt fra min side, at utfallet trolig ville bli at vi måtte gå.

- Men det var en så viktig sak for meg, at det var jeg villig til. Det har satt merker i historien og det har også blitt lagt merke til internasjonalt. Så kom jeg tilbake halvannet år etterpå.

Det var ganske sjokkerende det Ap gjorde, men jeg var forberedt på det. Det har satt merker i historien og det har også blitt lagt merke til internasjonalt. Så kom jeg tilbake halvannet år etterpå.

- Hadde du ikke stilt kabinettspørsmål, hadde vel valget i 2001 gått litt annerledes?

- Det tror jeg du har rett i. Det var jo de som mente at vi burde ha fortsatt, men da mener jeg at regjeringen hadde blitt svekket og vi hadde gjort et dårligere valg i 2001. Nå gjorde KrF et godt valg og fikk nesten 13 prosent oppslutning. Vi satte oss i respekt.

Kabinettspørsmål
Bondevik regjerte i til sammen seks og et halvt år. Først sammen med Venstre og Senterpartiet, mens han i andre periode byttet ut Senterpartiet med Høyre.

- Hva var de viktigste du fikk til som statsminister?

- Kabinettspørsmålet var viktig. Det satte en standard i ettertid på miljøsektoren. Jeg er også fornøyd med det vi gjorde på familiepolitikk. Vi innførte kontantstøtten og den står fortsatt, dog bare for ettåringer. Den er kontroversiell, men ingen har turt å fjerne den og når har til og med Jonas Gahr Støre begynt å åpne for den.

- Han er jo bare på frierferd til KrF?

- Det kan nok være, men han har saklig argumenter også.

Bondevik er også stolt av at han klarte å løfte bistanden opp på en prosent av brutto nasjonal inntekt, Røykeloven og at han fikk innført en kampanje mot mobbing, ikke bare i skolen, men også i arbeidslivet.

- Jeg er også stolt av at vi fikk lagt opp en ordentlig handlingsplan for en opptrapping av psykiatrien. Jeg hadde jo min egen sykdomshistorie som er kjent. Det gjorde selvsagt at jeg fikk økt innsikt i hvor viktig dette var. Det er blitt lagt merke til internasjonalt. Jeg er stadig ute og holder foredrag om det, senest sist helg, hvor jeg fikk en pris i Portugal.

- Så åpenheten var positiv for deg?

- Det var positivt for meg, men det viktigste var at det var positivt for andre. Jeg fikk 1000 brev i de tre ukene jeg var sykemeldt. Flere skrev at siden jeg var så åpen, kunne de også være åpne. Det er begynnelsen på å bli bra igjen, å snakke om problemene og lette på det indre trykket.

- Det viser at det kan skje alle. Mentale helseproblemer er mye mer utbredt enn det de fleste tror. Det er viktig å avmystifisere det. Det er jo ikke mer mystisk enn en fysisk sykdom.

- Det interessante med dette, er at det har vagt internasjonal oppmerksomhet. Jeg har vært og holdt foredrag i England, Sør-Afrika, USA og nå Portugal om temaet hvor jeg blant annet forteller om mine problemer.

Med Kjell Magne Bondeviks psykiske helsehistorikk, skulle man tro at han fort ville kunne slite litt etter at han ga seg som statsminister og med politikken. Plutselig null oppmerksomhet og et stort tomrom.

- Men det må ha vært et vakuum da du gikk av som statsminister?

Det var kanskje ikke ment som en hyllest, men mer sarkastisk. Men jeg kan jo ta det positivt. Men du må like den delen av jobben.

- Nei, det var ikke det. Jeg fikk et kontor nede hos Aschehoug og satte i gang med å skrive mine memoarer. Da var jeg i gang og ble ikke gående på tomgang. Så startet jeg Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

- Du sa nei til Stortinget i 2005. Sannsynligheten for at du ville havne utenfor politikken var stor. Du må jo ha hatt litt angst for det?

Adrenalinkick
- Jeg hadde faktisk ikke det, fordi jeg hadde noe meningsfylt å drive på med. Det var jo også litt godt å slippe ansvaret man har som statsminister. Jeg følte meg rett og slett friere.

- Jeg savner ikke politikken.

- Men det må jo gi ett vanvittig adrenalinkick å slå knock out på motstanderen i en debatt?

- Joda. Gunnar Husan, som var min pressemann da jeg var statsminister, sa: «Du får jo alltid et adrenalinkick når du har et pressekamera foran deg». Men det må du jo ha for å lykkes som toppolitiker.

- Ole Paus har jo til og med kommet med en hyllest, «Se på meg!»?

- Det var kanskje ikke ment som en hyllest, men mer sarkastisk. Men jeg kan jo ta det positivt. Men du må like den delen av jobben.

HØR OLE PAUS SIN HYLLEST TIL BONDEVIK HER:

HTML EMBED

En av dem Kjell Magne Bondevik møtte ofte til debatt, var daværende Ap-leder Jens Stoltenberg. Til tider kunne det gå meget hardt for seg.

- Du har hatt noen dueller med ham opp gjennom. Hva er hans svakeste og sterkeste sider?

- Hans sterkeste side, er at han er en god debattant og en god retoriker. Han står hardt på sitt og han kan slå hardt.

- Det jeg opplevde ham som svakere på da jeg debatterte med ham, var de myke områdene som ikke hadde med økonomi å gjøre. Jeg mener med respekt å hevde, at verdispørsmål er viktigere enn økonomi for et samfunn på lang sikt. Der var han ikke alltid like sterk.

- I den første statsministerperioden ble Jens beskyldt for å unngå konflikter og være handlingslammet. Men han lærte mye i sin første periode som statsminister og det ble færre feil da han kom tilbake for andre gang.

- Fortjener Jens sin nye jobb?

- Ja, han er flink, men jeg ble litt overrasket over at det ble NATO. Jeg regnet med at det ville vært innenfor enten dette med barn, helse og vaksiner, som han har engasjert seg i tidligere, eller innen klima og energi.

Det jeg opplevde ham som svakere på da jeg debatterte med ham, var de myke områdene som ikke hadde med økonomi å gjøre.

Bevisst valg å ikke ta internasjonal toppjobb
Alle de tre siste Ap-statsministrene fikk internasjonale toppjobber etter de ga seg i norsk politikk. Gro Harlem Brundtland ble sjef for Verdens Helseorganisasjon, Torbjørn Jagland styrer Europarådet, mens Jens Stoltenberg nylig ble NATO-sjef. Selv har Kjell Magne Bondevik valgt bort en internasjonal toppjobb.

- Det er et bevisst valg fra min side, å jobbe med base i Norge. Vi har ti barnebarn og jeg ønsker å kunne være mest mulig nær dem og følge deres oppvekst. Derfor har jeg ikke ønsket en jobb utenlands, som jeg har hatt et par muligheter til. Dette er fra min side et bevisst verdivalg.

- Men ledervervet i Nobel-komiteen har base i Oslo. Det kunne du tenke deg?

- Det er jo et spennende verv, men KrF har ikke størrelsen til å ha krav om en plass. Det har vært en diskusjon mellom Høyre og KrF, om Høyre kunne avgi en av sine to plasser. Det ser jeg som lite sannsynlig, så det vier jeg ikke noen tanker nå.

Nå vier han all sin tid til Oslosenteret, hvor han bistår ulike land med demokratiseringsprosesser.

- I startenhandlet det om å etablere Oslosenteret, men etter hvert har vi spesialisert oss på det vi mener vi er best på, nemlig demokratistøtteprosjekter.

- Noen av oss har bakgrunn fra politikk, mens andre har bakgrunn fra større internasjonale demokratiorganisasjoner.

- Fakta er, at antall demokratiske land har nesten doblet seg på 25 år. Men det er viktig at mange av disse nye demokratiske landene får hjelp, slik at de ikke får tilbakefall.

Bondevik og hans gjeng gir råd på hvordan land skal utvikle den demokratiske strukturen, gjerne sammen med andre internasjonale organisasjoner.

- Vi er i Kenya og Somalia, hvor demokratiseringsprosessen har kommet mye lengre enn mange tror. Vi er i Myanmar, hvor vi også driver et forum for ungdomsdialog.

- Det samme gjør vi i Sør-Sudan, et land hvor det har vært litt interne problemer i det siste. Vi vurderer også enkelte andre land hvor vi har fått noen henvendelser.

Røkke og Gjelsten
- Vi hjelper også noen land med å skrive lover, valglover, partilover og grunnlover.

- Men det var litt turbulent en stund?

- I starten fikk vi flere store norske selskaper som støttespillere som vi inngikk femårsavtaler med. De sa da vi fikk avtalene, at de ville hjelpe oss i gang. Når mange av disse avtalene løp ut samtidig, rundt 2011, fikk vi en utfordring.

- Det var Gjelsten, Røkke …

- … ja det var det, og det var DnB og Statoil. Men etter ett år, var det løst, og vi har nå nok sponsorer. Av de 8 årene som vi har eksistert, har vi hatt overskudd i syv av dem.

Et av landene som har stått Bondevik nært i alle år, er Myanmar, tidligere Burma. Ifølge Bondevik har dessverre ikke demokratiseringsprosessen kommet alt for langt der.

- Den har dessverre kommet kortere enn det folk flest tror. De skal ha valg neste år, men grunnloven sier at 25 prosent av setene i parlamentet er forbeholdt de militære. De har en annen paragraf i grunnloven som er spesialskrevet for å hindre Aung San Suu Kyi å bli president. Er du, eller har du vært gift med en utlending, så kan du ikke bli president. Hun var gift og har barn med en nå avdød engelskmann.

Jeg hadde etterretningen i helene. De var på hotellet og spurte etter meg, de ringte meg midt på natten på hotellet og bare pustet i telefonen. Det var en ubehagelig følelse. Jeg var glad da jeg kom meg ut.

- Så det er ikke et demokratisk land ennå.

- Jeg var der senest for tre uker siden og hadde møte med damen på bildet bak deg der (red. anm: Aung San Suu Kyi). Jeg møtte også en minister og en av de sterkeste mennene i landet, speakeren i parlamentet. Han blir kanskje landets nye president.

- Men det har skjedd mye de siste fire til fem årene. Nå puster du friere, du kan snakke politikk i det offentlige rom. Du kan nevne Suu Kyis navn i det offentlige rom, det kunne man ikke før.

- De fleste politiske fanger er løslatt, selv om at det er arrestert noen flere nå i år.

- Føler du deg trygg når du er der?

- Nå føler jeg meg trygg. Jeg har personlig vært engasjert i Burma-saken i over 20 år. Burma betyr mye for meg.

- Nå blir jeg tatt veldig godt imot av ministere. Sånn har det ikke alltid vært.

- Før måtte jeg snike meg inn. Jeg stod på svartelisten og visumet mitt ble avvist en rekke ganger.

- Hvordan snek du deg inn?

- Jeg kom meg inn på et turistvisum engang i 1997. Jeg hadde etterretningen i hælene. De var på hotellet og spurte etter meg, de ringte meg midt på natten på hotellet og bare pustet i telefonen.

- Det var en ubehagelig følelse. Jeg var glad da jeg kom meg ut.

- Siden 2011 har jeg vært der årlig. Sammen med over 1000 andre var jeg svartlistet fra landet, men den er jeg nå strøket av.

Kjell Magne Bondevik har lenge vært en stor beundrer av den ferske vinneren av Nobels Fredspris, Malala Yousafzai.

- Vi var vertskap for henne. Hun satt der du sitter nå. Jeg har vært hjemme hos hennes familie i Birmingham, der de bor.

- Det var mange av oss som hadde håpet på at hun skulle vinne, så vi ser frem til å treffe henne igjen i desember.

Bølgedaler
Rett før sommeren i år var Malala Bondeviks gjest i Oslo.

- Hun er en superintelligent jente. Hun var bare 16 år da hun besøkte oss, men hun opptrådde som en erfaren internasjonal leder i møter med kronprinsen, statsministeren, utenriksministeren osv.

Ikke så dype som da jeg var statsminister.

- Som tidligere statsminister er jeg invitert til rådhuset. Der skal jeg. Jeg kommer tilbake fra Iran på morgenen på dagen fredsprisen skal deles ut.

Kjell Magne Bondevik virker meget tilfreds med livet akkurat nå. Det meste klaffer, men han må alltid være på vakt. Den psykiske helsen må pleies hele tiden. Han har til tider sine tunge stunder.

- I ettertid. Har du hatt lignende smeller?

- Ikke så dype som da jeg var statsminister.

Men hans åpenhet har ikke bare hjulpet ham, men også veldig mange andre nordmenn med å overvinne et tidligere så tabubelagt område som psykisk helse.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken