Gå til sidens hovedinnhold

Bør politikere ha best lønn?

Toppsjefene i de største bedriftene bør absolutt tjene mer enn statsministeren, og det er populistisk sirkus når landets finansminister hevder noe annet.

(

NA24-KOMMENTAR

):



Finansminister Kristin Halvorsen mener

ifølge Dagbladet

at topplederne i de børsnoterte selskapene hvor staten er deleier ikke bør tjene mer enn statsministeren. Gjør de det, må de begrunne hvorfor de har mer ansvarsfulle jobber enn statsministeren, mener hun.



Dette er et nytt lavmål av populistisk tull fra finansministeren.



Lønnsledende politikere?

Jens Stoltenberg tjener 1,1 millioner kroner. Nå har riktignok statsrådene en del andre goder og en meget gunstig pensjonsavtale. Likevel er det ingen tvil om at sjefene i de store, børsnoterte selskapene tjener mer. Og slik bør det være.




Skulle man endre på dette, måtte enten politikerne tjene vesentlig mer, eller toppsjefene vesentlig mindre.



Det første er et meget dårlig forslag. Det er bare i

nasjoner de fleste av oss nødig sammenligner oss med

, at det å gå inn i politikken er en oppskrift på å bli rikest i landet. Hos oss blir man politiker fordi man vil noe med samfunnet, og slik bør det være. Ikke dermed sagt at politikerne bør sultefores, men de skal slett ikke være lønnsledende i samfunnet, enten de heter Halvorsen eller Stoltenberg.



Urealistisk og inkonsekvent

Hva så med å kutte lønnen til toppsjefene i de delstatlige børsselskapene til 1,1 million? Dette er både urealistisk og inkonsekvent.



Blant både advokater, meglere, selgere, fotballspillere og i et utall andre yrker finner man millionlønninger. De aller, aller fleste av disse jobbene er både enklere, mindre slitsomme, mindre ansvarsfulle og mindre viktige enn toppjobbene i Norges største selskaper.



Hvorfor skal de viktigste jobbene i norsk næringsliv pekes ut for lønnskutt?



En rekke personer nedover i disse selskapene tjener også mer enn en million, ikke minst utenlandske ansatte. Hvordan skal man lokke de flinkeste fagfolkene og mellomlederne til å satse på en karriere i disse selskapene, hvis de ser at konsernsjefen tjener mindre enn dem selv?



I en stadig mer globalisert verden er det viktig for norske selskaper å tiltrekke seg dyktige utlendinger, som realistisk sett ikke har noen nasjonalfølelse overfor norske selskaper og ikke lar seg lokke uten en konkurransedyktig lønnspolitikk.



Som jeg sier, ikke som jeg gjør

Hvor håpløs Halvorsens posisjon er, kommer tydelig frem når hun bli konfrontert med at hun selv er ansvarlig for flere ansatte med høyere lønn enn statsministeren, blant andre Folketrygdfond-sjef Olaug Svarva, som er ansatt av Halvorsen:



- Det var viktig å få en god sjef i Folketrygdfondet. Lønnsnivået til Svarva var nøye gjennomtenkt av meg. I det tilfelle var det viktig å fastsette en lønn som kunne konkurrere i markedet, sier

hun til E24

.



Men at den samme argumentasjon brukes om toppsjefer i børslokomotivene, det er Halvorsen «så lei av».



Gjorde valg

Den forrige Stoltenberg-regjeringen gjorde et valg da man omgjorde forvaltningsbedriften Televerket til børsselskapet Telenor, og det valget medfører at bedriften opererer i en annen verden enn den statlige, også lønnsmessig. Veivalget har vært særdeles vellykket og lønnsomt for staten.



Men hvis de nye Stoltenberg-regjeringen ønsker å gjøre om det veivalget, så får den ta seg sammen og kjøpe Telenor av børs, omgjøre konsernet til en forvaltningsbedrift og ansette de byråkratene som passer i en slik sammenheng.



Slik det er nå opptrer ikke regjeringen som eier, men som meningsmitraljøse i media.



Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler.

Reklame

Her får du munnbind levert helt hjem

Kommentarer til denne saken