Da redaktør Wærstad nylig gikk hen og forlovet seg var det naturlig å sende følgende artikkel til inspirasjon. Eller advarsel.

1. Fransk gourmet

Er det to ting franskmenn er kjent for er det kjærlighet og mat. Derfor ble vi rett og slett litt sjokkert da vi leste om følgende nattlige bryllupstradisjon.

Etter at festen har pågått langt ut i de små timer, i følge kutymen aller helst mellom klokka tre og fire, får brudeparet lov til å trekke seg tilbake for å fullbyrde giftermålet.

Tror de.

«Gode» venner og familie rydder nemlig opp lokalene i en hast, og tømmer alt av rester fra punch, champagne og kaker i en stor potte. Gjerne med servietter og annet skrot.

Så stormer de inn på rommet brudeparet holder til med denne søppelgryta, og tvinger paret til å spise eller drikke svineriet.

En del av moroa er at brudeparet holder skjult hvor de sover, så den støyende gjengen med «restefesten» må lete etter dem fra rom til rom, med så mye støy og rop som det er mulig å lage.

I dag er tradisjonen enkelte steder byttet ut med en tradisjonell løksuppe, mens andre lar sjampis og sjokolade utgjøre hovedingrediensene, og det hele skal selvsagt serveres i en tradisjonell tissepotte.

Fra gammelt av den samme som man faktisk gikk på do i.

2. Kinesisk grinefest

I Sørvest-Kina, i provinsen Sichuan, eksisterer det en eldgammel tradisjon som forteller at bruden skal gråte i en hel måned før hun gifter seg. Minst en time hver eneste dag skal hun rett og slett sette av til å sippe.

Etter ti dager med grining forteller tradisjonen at mammaen skal bli med på «moroa», og ti dager etter det bestemor.

De siste dagene skal alle kvinnelige medlemmer i familien være med, i et slags surrealistisk stortute-utdrikningslag.

Som en offisiell tradisjon endte grininga på starten av 1900-tallet, men det er fortsatt svært utbredt. Tujia-folket, en minoritet som teller 5,5 millioner, ser fortsatt på det som en nødvendig del av ekteskapsforberedelsene.

Fra gammelt av hang nok denne tradisjonen sammen med at de fleste ekteskap ble inngått under tvang, og slik fikk de utløp for sin sorg. I dag kan man kanskje si at man forbereder seg på livet som gift, hvor grining før eller siden blir en naturlig del.

3. Brudekidnapping

Du husker kanskje hvordan du møtte din tilkomne? Det første blikket, følelsen når hun sa ja til å treffe deg igjen eller det øyeblikket kondomet sprakk, og du skjønte at dette kom til å bli et onenightstand av den varige sorten.

I visse kulturer er alt dette underprioritert, som for eksempel blant enkelte av romanifolket.

Her er det en eldgammel tradisjon som rett og slett går ut på at dersom du greier å kidnappe en dame og holde henne fanget i to – tre dager, så kan du gifte deg med henne. Såkalt bruderov.

Som oftest er det nok snakk om frivillighet fra den bortførte jenta, og romanifolket har en rekke andre uskrevne regler som helt sikkert trår i kraft dersom det er en veldig upopulær kidnapping, eller familien lar det skje uten at kvinnen ønsker det.

I enkelte tilfeller er det også snakk om å unngå å betale brudens familie for å få gifte seg med henne, en annen eldgammel tradisjon. Det finnes eksempler på at jenter helt ned i 12-årsalderen skal ha vært utsatt for dette, som dette fra Irland.

Dette er for øvrig en praksis som visstnok også bli sett mildt på i land som Kirgistan og Tsjetsjenia, samt i enkelte Afrikanske land og i Mexico.

4. Dyrebrud

Overtro er en viktig del av et bryllup. Dette er ikke så mye vi menn legger oss opp i, men vi skal altså ikke se brudekjolen før vi blir gift, og aller helst ikke bruden heller på bryllupsdagen.

Det er noen greier med noe lånt, noe nytt og noe blått, og en del annet som dama di har mer oversikt over enn deg. Men det er uansett bare barnemat i forhold til en del indiske stammefolk.

Særlig blant Santhalfolket.

Seks millioner mennesker kan tydeligvis ta feil, for der mener man at man i gitte tilfeller må gifte seg med dyr for å hindre at kjipe ting skal skje dem. En ni år gammel jente måtte for eksempel gifte seg med en hund fordi hun hadde en tann for mye i overgommen, og en gutt måtte for to år siden gifte seg med en annen hund for å hindre at han ble drept av ville dyr.

Begge to får imidlertid lov til å gifte seg igjen, med mennesker, uten skilsmisse om de overlever lenge nok. Og det er ingen regler som tilsier at bryllupet må fullbyrdes. Heldigvis.

5. Ikke dritt

I Tidongsamfunnet på Nord-Borneo kan et bryllup være en vanskelig reise. Der har man nemlig ikke lov til å gå på do i tre døgn for de gifter seg. Verken foran eller bak, for å si det banalt.

Familiene til de to passer på at det går riktig for seg, og det gjelder å spise og drikke minst mulig. Skulle de komme til å «drite seg ut» eller «pisse på tradisjonen» kan prisen å betale bli høy.

Da øker visstnok sjansen for å få døfødte barn dramatisk, og de vil ikke bli garantert et lykkelig og langt liv. Pluss at oddsen er relativt høy for at de kommer til å krysse den intimgrensen det er å gjøre fra seg i hverandres selskap allerede noen få timer ut i giftermålet.