Gå til sidens hovedinnhold

Byen skal være fri for rasisme

Det at forbilder som for eksempel Brann-spiller Daouda Bamba sto frem og viste at rasismen lever i beste velgående i hans innboks vakte oppmerksomhet, og mobiliserte oss alle.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Bergensavisen)

I løpet av 2020 sto mange modige enkeltpersoner frem og fortalte om rasismen de kjent på kroppen. Spørsmålet vi bør stille oss er: Hvor mange bergensere har opplevd lignende, og hva gjør vi for å unngå at det skjer igjen?

Innimellom alt som har gått galt i 2020 har det skjedd noe positivt: Rasisme har kommet på dagsorden. Black Lives Matter-protestene i USA spredte seg verden over, inkludert til våre gater. Kampen mot rasisme har engasjert bredt, særlig blant ungdom.

På samme måte som kampanjen Metoo åpnet for at en kunne snakke om seksuell trakassering, og være trygg på at man faktisk bli lyttet til, har Black Lives Matter-protestene ført til en forhåpentligvis varig endring i majoritetssamfunnet. Flere og flere innser at det ikke holder å riste på hodet og fordømme rasisme i sitt stille sinn, men at rasismen må møtes med aktiv antirasisme. Bussjåfør Kristian Kittelsaa i Trondheim gikk foran som et godt eksempel da han satte foten ned mot rasistisk oppførsel på bussen sin.

Alle historiene som har blitt løftet frem har bidratt til å knuse myten om at vi ikke har rasisme i Norge en gang for alle. Det at forbilder som for eksempel Brann-spiller Daouda Bamba sto frem og viste at rasismen lever i beste velgående i hans innboks vakte oppmerksomhet, og mobiliserte oss alle. Måten Brann taklet hendelsen på er forbilledlig: det er ikke tvil om at de støtter sine spillere, og setter foten ned mot hatefull, uakseptabel hets.

Det er definitivt et godt tegn at denne typen hendelser kommer frem i lyset, og slås ned på.

Les mer

– Jeg har det bedre etter å ha sagt ifra

Samtidig kan vi ikke forvente at det alltid er de som blir utsatt for rasisme som skal måtte rope ut for å få samfunnet til å endre kurs. Majoritetssamfunnet har et ansvar for at denne kampen ikke avhenger av modige enkeltindivider som deler av sine erfaringer. Vi som er politikere må søke kunnskap om tingenes tilstand, og ta grep for å endre samfunnet deretter.

Les mer

BA mener: Det er nødvendig å se nærmere på lovverket

I fjor bestemte bystyret i Bergen seg for å sette av penger til et forskningsprosjekt om strukturell rasisme, og resultatene venter vi i februar. Dette prosjektet er viktig fordi det vil gi oss mer kunnskap om hvor utbredt rasismen er i Bergen, og gjør det lettere å følge opp med tiltak som skaper endringer. Vi skal ikke si oss fornøyde før vi er trygge på at ingen av våre innbyggere opplever diskriminering, hat eller hets på bakgrunn av sin hudfarge eller etnisitet. Bergen skal være rasismefri sone.

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken