Gå til sidens hovedinnhold

Der daua Bergens-bølgen

Hold kjeft a! (Sammen med hipsterfolket).

Hvitmalt Gjerde
Bylarm

Denne gjengen har stått på de fleste bedreviterlister over hvem man har forventninger til under årets Bylarm.

Det fatter jeg ikke, etter å ha sett Hvitmalt Gjerde live.

For herregud, dette er som å bevitne hipsterdrømmen komme til live. Det kalles surferock og psykedelisk sekstitall, men vibbene går langt mer i retning av en blanding av John Olav og Sondre Lerche paret til å bli et danseband. En type usjameida blanding. Why???? Var det ikke endelig blitt ok med jevnlige Bergensbølger da? Kan dette være nødvendig?

Nei, det er ikke det, så sant man har vokst ut egne pubishår.

- Dette gir en sånn god stemning!

Sa den unge damen bak meg. Jeg tenkte at jeg burde svare at vi da faen ikke er ute etter god stemning på lokalet! Men så kom jeg til å tenke på at det jo finnes en haug med folk som er på Bylarm bare for å få med seg stemninga, se og bli sett, lest og hørt, instagrammet og tafset på. Så jeg sa ikke noe. Da.

Gutta er flinke nok til å spille og synge, det er kvalitet på mye av det de gjør, og de kan sine referanser. Det er jo ikke det det står på. Derfor blir det en 3'er på terningen, selv om jeg skriver til en 2'er. 2er'n er jo fin på sin måte, men kanskje ikke i denne sammenheng.

Men det er bare så innmari kjedelig. Takten er treg, melodien spilte besteforeldra deres for flere tiår siden og man begynner liksom å tenke på annet.

Sier det mer om samtiden, enn det gjør om musikken? Er det ikke Hvitmalt Gjerde jeg reagerer på, er det bare noe galt med den jevne musikklytter, som synes at dette er toppen av fjellet?

Når tankegangen har kommet dit, så er det på tide å slutte å lytte. Og jeg får seff pepper for dette, og det nytter ikke å si at jeg ikke liker å være slem, og at jeg kommer til å angre i samme sekund jeg møter dem personlig, for da er de verdens fineste gutter. Så sorry, men dette er dølt.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken