Gå til sidens hovedinnhold

Skjønn norsk jentepunk

Ida Marias farlige søstre.

Cables
Same Places, Same Faces
Cables/Musikkoperatørene

Kick ass høres corny ut, men det er en passende betegnelse på musikken til Inger, Silje, Marte og Ann. Mens man nevner navn og teite beskrivelser, kan man også namedroppe; Oslo-baserte Cables høres ut som en blanding av Hole, Blink 182, Ida Maria og L7. Med en dose Katy Perry og Pink, hvis de hadde gitt mer faen. Catchy punk.

Jentene kan lage mye støy, med to gitarer og autoritære Inger Hellgrens såre, sinte, litt sure stemme, og men mange låter er likevel bygget som pen popmusikk. Singelen «Hey Mama!» og «Thousand Pieces» er så jovial og inkluderende at de lyder som hits, mens mye mer intense «I’ll Still Come Over» er et Los Angeles-beachparty med bål og sånn erkeamerikansk trakt man styrter øl med. Lekent og sjarmerende, med rom for en pust i bakken på den vindskjeve balladen «I’m Still Here», hvor tromme-Marte har lite å gjøre.

Selv om det akkurat var kvinnedag, må det nevnes at Cables har noen sterke menn i ryggen. Karer med studioerfaring via Serena Maneesh, Madrugada og WE, som sannsynligvis har finjustert og strammet opp materialet, slik jobben deres er, men dog uten at det lyder polert. Damene liker det rufsete og skittent.

Selv om litt mer variasjon og et par spor med sterkere melodier ville hevet «Same Places, Same Faces», er den velkledde kvartettens litt for korte plate kun gjennomført kvalitetsmusikk. Mye bedre enn bra for å være jenter.



Reklame

Er dette årets beste påskeegg?

Kommentarer til denne saken