Musserende hvitvin fra den franske regionen Champagne–Ardenne er i dag den globalt anerkjente drikken for de store anledninger – for bryllup og bursdagsfeiringer, for dåp og jubileer, for sportslige triumfer og høykulturelle premierer.
I Norge nærmer vi oss sprudlevannet som om det medfølger en advarsel: «Åpnes kun ved helt spesielle anledninger». I hjertet av selve Champagne, er forholdet stikk motsatt. Der er det alltid en grunn til å sprette korken.
Champagnes treenighet
– Det blir alltid en skvett til midddag!
Alain Pailley bekrefter at han knapt drikker noe annet enn sjampanje til maten, selv om utseendet tilsier at denne mannen knapt rører alkohol. Han er i midten av 50-årene, med en kropp som en toppidrettsutøver – slank og veltrent – og med et kjapt blikk som følger våre minste bevegelser.
– Å sykle i de rullende åsene her holder meg i form, sier han med et beskjedent, gutteaktige smil.
Alain er sjampanjeprodusenten Alexandre Bonnets «kjellermester» og sjefsønolog (vinmaker), født og oppvokst i gaten bortenfor, og selv etter 26 år i Bonnets tjeneste er han på ingen måte lei av den boblende drikken.
Alexandre Bonnet, som startet opp med sjampanje på Ludvig XIVs tid, holder til i den sørligste landtungen av Champagne-disitriktet, og er av beskjeden størrelse sammenlignet med de større sjampanjehusene.
Daglig er Alain i nærkontakt med vinrankene. Han liker seg ute på markene blant de skjøre druene som kjemper seg frem til fullkommenhet i de kalkholdige åsene rundt landsbyen Les Riceys.
Omgivelsene kunne knapt vært mer idylliske. Les Riceys er som hentet ut av fransk middelalderlitteratur med sine renessansekirker og 1600-talls slott. I tillegg er jordsmonnet, med kalkstein og leire, som skapt for pinot noir-druen – den viktigste ingrediensen i Bonnets hyllete drikk.
I regionen regjerer «Den hellige treenigheten» – de tre kirkene, de tre landsbyene og de tre appellationene, altså sertifiserte landbruksprodukter.
Alain forklarer meg inngående hemmeligheten bak god sjampanje generelt, og Alexandre Bonnets variant spesielt. Hver jordlapp, avhengig av beliggenhet og jordsmonn, gir sin spesielle karakter til sluttresultatet. Kunsten er å samle alle ulikhetene til en gjenkjennelig drikk som appellerer til både hjerte og hjerne.
– Det er i grunnen ingen hemmelighet, det handler bare om å sette puslespillet sammen, forklarer han engasjert om enn noe kryptisk.
Druen er råvaren, den spede begynnelsen i en prosess som krever kunnskap – og stor tålmodighet. I Champagne var det lenge manko på begge deler.
Sjampagne var en kirkevin
Vindruedyrking i Champagne startet lenge før det havnet bobler i vinen, og faktisk en god stund før romerne introduserte landet for moderne vinmaking.
Forholdene i området vel en time i bil rett øst for Paris, er tøffe. På vinterstid ramler temperaturen fort under ti minus, og våren kommer relativt sent. Tilsvarende med høsten. Det er i løpet av den korte, intense sommeren alt skjer. Da er temperaturene her som skapt for de klassiske sjampanjedruene, og ikke for så veldig mye annet.
Over nesten tusen år ble Frankrikes konger kronet i byen Reims, Champagnes hovedstad, til stor lykke for regionens vinprodusenter. De mange festlighetene knyttet til disse storslåtte begivenhetene sørget for god omsetning av områdets hvite viner, men det var ett skår i gleden: De skjøre hvitvinene fra Champagne kom som regel til kort for de kraftfulle, røde fra naboregionen Burgund.
På grunn av klimaet var det sjelden de lokale vinene hadde «kongelige» kvaliteter over seg, til stor frustrasjon og ergrelse for de hardt arbeidende vinprodusentene. Vinene modnet ikke helt, de ble rett og slett sure. I tillegg hadde flaskene en lei tendens til å eksplodere.
På den tiden var det i hovedsak prester og munker som drev med vin. Kirkens stadig større makt gjorde at den også overtok eller fikk testamentert til seg store landområder. Til slutt var det meste av landsbygda eid av kirken, noe som også omfattet vinproduksjonen, men var det nødvendigvis ingen ulempe at det var kirkens menn som lagde vin. De hadde nemlig også midlene til å utvikle og forbedre produksjonen.
I Champagne var som sagt klimaet en utfordring. Hadde nettopp det sammenheng med at flaskene stadig eksploderte?
– Champagne egner seg ikke for rødvinsproduksjon, de måtte tenke i nye baner, forklarer Alain når vi senere befinner oss ved tankene der resultatet av sjampanjehusets siste vinhøst står og godgjør seg i renskurte ståltanker.
– Her, smak på denne! Du skulle ikke tro at dette en dag blir til den herligste sjampanje, sier Alain på sitt sjarmerende, gebrokne engelsk.
Den grumsete og lett rosa drikken minner om fruktjuice – slett ikke vond og lett søtlig. Om noen år er den forvandlet til dyr årgangssjampagne.
Reims nese for vin
Reims virker ikke særlig imponerende før du kommer til byens enorme katedral. Byen har noe søvnig over seg, men det kan skyldes at innbyggerne omtrent går i hi på vinteren, og ikke kommer frem før vårsola er varm nok til at kaffen kan nytes i friluft på de mange restaurantene og kafeene.
Katedralen ble sterkt ødelagt under Første verdenskrig, men er forbilledlig restaurert, og kirkebyggets store symbolske betydning kan knapt overvurderes. Det har omtrent samme stilling i Frankrike som Westminster Abbey har for britene.
Den karakteristiske gotiske arkitekturen, de omfangsrike og vakkert dekorerte søylene som holder taket oppe, og det kalde gufset langs det grove steingulvet i kirkenes lengde, er som en påminnelse om tidens gang, og ikke minst om den enorme makten kirken en gang utøvde, særlig rundt den tiden prestene på vinmarkene rundt Reims gjorde middels hvitvin om til eksklusiv sjampanje.
Omtrent midt i byen ligger det imponerende anlegget til sjampanjeprodusenten Lanson. Her er det industrielle dimensjoner over produksjonen, men også på dette nivået ligger djevelen i detaljene.
Jean-Paul Gandon har med sin fintfølende nese og ditto smaksløker vært «djevelens advokat» i produksjonen siden 1986, og luket bort alt som smaker av amatørskap. Nå skal han inn i pensjonistenes rekker, men legger ikke yrket på hyllen av den grunn. Han skal nemlig trekke seg tilbake til den private vingården sin, hvor han tryller frem sine egne viner.
– Jeg har levd et privilegert liv her hos Lanson, med sjampanje morgen, middag og kveld, oversetter makkeren, eksportdirektør Olivier de la Giraudière.
Jeg er redd noe av humoren forsvinner i oversettelsen, selv om levemannen Olivier ikke prøver å holde igjen, snarere legge litt til.
Jordsmonn, druer, syre og lagring – med Jean-Paul som guide blir den neste timen en intens reise inn i sprudlevannets mangfoldige smaksunivers.
ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir
Sjampagnes Hollywood-historie
– Druene var ikke modne, og det kalde været satte en stopper for gjæringen i de lagrede flaskene. I romtemperatur startet gjæringen igjen, noe som førte til alle eksplosjonene, forklarer Jean-Paul.
Det var med andre ord CO2-gassen under gjæringen som fikk flaskene til å eksplodere. Da munkene skjønte at de kunne utnytte prosessen, og lage en helt annerledes drikk med bobler i, var sjampanjen født.
Så snart ryktet om dens sprudlende egenskaper begynte å spre seg rundt i Europa tidlig på 1700-tallet, var veien kort til adelsmenn, monarker og keisere. Fra Russlands tsar, til Napoleon og senere Winston Churchill ble sjampanjen den styrende elitens nektar.
Méthode champagnoise – sjampanjemetoden – var likevel lenge en usikker affære. Helt til midten av 1800-tallet var metoden for annengangs gjæring både risikofylt og upålitelig.
En fransk farmasøyt stabiliserte prosessen, og omtrent over natten skjedde det en kvalitetsforbedring. Derifra startet sjampanjens seiersmarsj verden rundt. På kort tid økte produksjonen fra 300 000 flasker i året til 20 millioner i 1850. Det var likevel ikke før etter nedgangsårene under de to verdenskrigene at sjampanje ble en drikk også for et bredere publikum.
Frem til 1950-tallet var drikken mer eller mindre forbeholdt eliten – intelligentsiaen, kunstnerne og Hollywood-stjernene. De ble omtrent ikke fotografert uten et glass boblevann i det karakteristiske sjampanjeglasset.
– Sjampanje har like mange ulike kvaliteter som annen vin, og den kan brukes til alt, insisterer Elodie Schaller hos Nicholas Feuillatte dagen etter.
Feuillatte er en mellomstor produsent i Eperney, som i løpet av kort tid har rukket å bli verdens tredje største sjampanjehus.
Det ligger en liten Hollywood-historie også i fortellingen om Nicolas Feuillatte. Etter mange år som USAs ledende kaffeimportør, kom Nicolas hjem til Champagne da faren døde.
Arven besto i tolv hektar vinmarker i Bouleuse ved Eperney i hjertet av Champagne.
– Det var kjærlighet ved første blikk, har han fortalt i utallige intervjuer siden.
Sammen med distriktets vinbønder satte han med amerikansk effektivitet i gang med å bygge videre grunnlaget faren hadde lagt, og vel 30 år senere er Nicolas Feuillatte Frankrikes tre største sjampanjehus. Denne perioden utgjorde også det store vannskillet i sjampanjens historie.
– På 1970-tallet var vindruer mer verdt enn hvete, da var det ingen vei tilbake. Nå handler Champagne nesten utelukkende om sjampanje, avslutter Elodie og nipper forsiktig til husets eksklusive Palme d’Or mens hun stryker seg over den tydelig gravide magen.
I Champagne er det tydeligvis aldri verken for tidlig eller for sent for litt sprudlevann. Der skal det tidlig krøkes ...
champagne stilleben liten Rosechampagne er også godt.
Fakta om Champagne
Land Frankrike
Befolkning 1,35 millioner (65 millioner i Frankrike
Valuta 1 Euro = 7,50 kr
Telefon +33
Turistinformasjon til Champagne
> tourisme-champagne-ardenne.com
> reims-tourisme.com
Slik kommer du til Champagne
Norwegian, SAS og Air France flyr alle til Paris fra Oslo. Derfra er det halvannen time i bil rett øst til Reims. Det er også gode togforbindelser i den retningen.
Spis godt i Champagne
Brasserie du Boulingrin i Reims er et trivelig sted i jugendstil. Stedet spesialiserer seg på fruit de mer – skalldyrtallerken i alle mulige størrelser og varianter.
Le Jardin des Crayères i hagen med samme navn holder en annen stil, men kvaliteten er utsøkt.
I Epernay er det verdt å nevne La Banque, som ligger i en tidligere bank.
Trivia om sjampanje
* Det er ca. 49 millioner bobler i en 750 ml flaske.
* Små, fine bobler kjennetegner god sjampanje.
* Trykket i en sjampanjeflaske er tre ganger trykket i et bildekk.
* Det sies at det vide, lave sjampanjeglasset coupe er formet etter brystet til Marie Antoinette, tro det den som vil.
* Marilyn Monroe skal en gang ha badet i sjampanje. Det måtte visstnok 350 flasker til for å fylle badekaret.
* Dom Pérignon var en munk som ifølge sagnet skal ha «oppfunnet» sjampanjen ved en tilfeldighet. Det var også han som begynte å sikre korkene med ståltråd.
* Sjampanje ble kalt djevelens vin, fordi uventet annengangs gjæring fikk flaskene til å eksplodere.
6 sjampanjetyper
Non Vintage
Standardtyper uten årgang, med minimum lagring på 15 måneder før salg.
Vintage
Årgangssjampanje har årstall på etiketten. Flere produsenter lager bare årgangssjampanje i gode år. Minimum 36 måneders lagring før salg.
Luksus cuvée
Kun druer fra de beste markene, og kun gode årganger. Lang lagring før salg.
Rosé champagne
Lages enten ved å tilsette litt rødvin fra blå druer i Champagne, eller ved at druene presses hardere slik at man får en vin med litt farge før annengangs gjæring. Fås også som vintage.
Blanc de blanc
Sjampanje laget utelukkende på chardonnay-druer.
Blanc de noir
Sjampanje laget kun på blå druer (pinot noir og pinot meunier).
Sjampanje og mat
Sjampanje passer til mer mat enn de fleste tror, men det gjelder å velge riktig type til riktig mat. Østers naturell med sitron smaker spesielt godt med sjampanje, men den må da være tørr. Sjampanje egner seg også utmerket til kamskjell, flyndre, sushi og asparges. Til rakfisk bruker du sjampanje av typen «brut» (ikke den aller tørreste). Rosé-sjampanje til lammekarré er nydelig. Bruk den letteste sjampanjen til aperitiff, mens du til dessert kan servere en søtere type. En demi-sec til for eksempel kransekake er kjempegodt.
3 tips i Champagne
1. Besøk katedralen i Reims
De fleste besøkende som kommer til Champagne og Reims besøker den gedigne katedralen Notre-Dame de Reims, kjent for sine mange kroninger av franske monarker. Noen av glassvinduene i det østlige kapellet er laget av den kjente kunstneren Marc Chagall.
2. Prøvesmak sjampanje
Flere av sjampanjehusene tilbyr prøvesmaking, deriblant Moët, Chandon, Lanson, Nicolas Feuillatte og Alexandre Bonnet.
3. Dra på vandring i Ardenne
Det finnes mer enn 5000 km med vandrerleder i Champagne og Ardennene. Du kan også ri på hest eller sykle. Turistkontoret har det du trenger av informasjon.
Sagt om sjampanje
«Jeg drikker sjampanje kun når jeg er lykkelig, eller trist. Noen ganger drikker jeg den alene. Når jeg har selskap, er den obligatorisk. Jeg nipper litt til den når jeg ikke er sulten, og har den til maten når jeg er det. Under andre omstendigheter rører jeg den aldri – hvis jeg da ikke er tørst.»
Lily Bollinger
«Husk mine herrer, det er ikke bare Frankrike vi kjemper for, det er også Champagne!»
Winston Churchill
«Hvorfor jeg drikker sjampanje til frokost? Gjør ikke alle det?»
Noel Coward
«Jeg drikker sjampanje når jeg vinner, for å feire - og jeg drikker sjampanje når jeg taper, som trøst.»
Napoleon Bonaparte