Så langt har de fleste trukket et skarpt skille mellom de rike og de fattige landene i eurosonen.
De i størst uføre- de såkalte periferilandene; Hellas, Spania, Portugal, Italia og Irland - så ut til å skape alle problemene, mens de rike «kjernelandene», med Tyskland i spissen, plukket opp regningen.
Ble reddet
Dette er kanskje i overkant forenklet, men det er et faktum at trekløveret ECB (Den europeiske sentralbanken), IMF (Det internasjonale pengefondet) og EU-kommisjonen tro til med redningspakker når periferilandenes vekst stanset opp.
De rike kjernelandene, Tyskland, Frankrike, Finland og Nederland, så ut til å slite med å tøyle sine fattige fettere, mens de selv skummet fløten gjennom økt eksport ettersom euroen svekket seg.
- Viskes ut
Men nå viskes skillene mellom periferi og kjerne ut, skriver CNBC.
Også de rike kjernelandene begynner å merke trykket. I andre kvartal i år var veksten i eurosonen negativ med 0,2 prosent.
Tysklands BNP-vekst var skarve 0,3 prosent i kvartalet, mens Frankrike hadde nullvekst.
Andre nøkkeltall ga alarmerende signaler om «nedsmelting»:
- Alarmerende
Ordreinngangen i tysk industri var ventet å falle 0,8 prosent, mens den endte opp med å falle hele 1,7 prosent.
Europas største og hittil sunneste økonomi vakler. Og situasjonen kan være langt verre enn fryktet.
- Euroen er et fundamentalt feilgrep. Derfor opplever nå kjernelandene at de har store utfordringer. På grunn av eurosamarbeidet kan ikke kjernelandene isolere seg helt fra periferilandene, og det er dette man nå ser reaksjoner på i markedene, sier sjeføkonom Gerard Lyons hos Standard Chartered til CNBC.
De «myke rike»
Ifølge CNBC kan man snakke om en ny gruppe land som nyanserer bildet man hittil har hatt av de solide kjernelandene og de usunne periferilandene.
Belgia og Frankrike tilhører kjernen, men har etter hvert blitt ganske myke av nedsmeltingen som foregår rundt dem. Belgia er ikke nevnt blant kriselandene, men har svært høy gjeld.
Og hvor hører egentlig Frankrike til?
Under det siste møtet mellom topplederne i eurosonen var det tydelig at man også politisk kan se nye skillelinjer: Tysklands forbundskansler Angela Merkel har ikke det samme forholdet til Frankrikes nye president, Francois Hollande, som hun hadde til forgjengeren, Nicolas Sarkozy.
Nye allianser
Man ser nå en tettere forbindelse mellom Spania, Italia og Frankrike.
- Det er fortsatt mulig å skille mellom kjerne og periferi, men spørsmålet har alltid vært: Hvor befinner Frankrike seg? Politisk er det i kjernen, men økonomisk hører landet til i periferien, sier Lyons.
Det at det nå blir vanskeligere å skille mellom hva som er kjerne og hva som er periferi, har implikasjoner også for de politiske prioriteringene innad i EU.
Europas Tea Party
Tina Fordham er senioranalytiker med politikk som spesialfelt hos Citigroup. Hun mener den økende motstanden i mange euroland mot å redde de fattige fetterne i periferien kan sammenlignes med Tea Party-bevegelsen i USA.
Men på ett område er det fortsatt slik at det ikke er tvil om hvem som er sterke og hvem som er svake. Obligasjonsmarkedet skiller brutalt mellom Tyskland på den ene siden - med negative renter (investorene betaler altså i praksis for å låne dem penger) - og Spania på den andre, med renter over fire prosent.
- Dette koker ned til ett spørsmål; euroen. Man må få en «hard» euro for kjernen, og en mykere euro for periferilandene, sier Lyons.
- Men dette er noe ingen av landene vil ta inn over seg før de er helt nødt, sier han.