Gå til sidens hovedinnhold

Historien om Creedence Clearwater Revival

Den amerikanske rockegruppa var en av verdens største grupper. Vi forteller historien.

På Junior High School i El Cerrito i California møttes John Fogerty, Doug Clifford og Stu Cook. Sammen begynte de å spille sammen under navnet The Blue Velvets, og var backingband for Johns eldre bror - Tom Fogerty.

Gruppen fikk en uventet pause da John Fogerty og Doug Clifford ble kalt inn til militærtjeneste, da under navnet The Golliwogs. Plateselskapet gruppen var tilknyttet ble kjøpt opp i 1967 og eieren av plateselskapet spurte om gruppen kunne skifte navn. Tom ble med i bandet til sin yngre bror, men ble flyttet vekk fra vokalen av John.

Navnet kom fra Tom Fogertys venn Credence Newball, fra en reklame for ølet Oympia Beer (hvor uttrykket clear water ble brukt) og ordet revival. Creedence Clearwater Revival var født, og da Fogerty og Clifford var ferdig med militærtjenesten i 1968 begynte gruppen å spille inn sitt første album. Fra før hadde gruppen gitt ut flere singler under navnet The Golliwogs, uten særlig suksess.

Creedence Clearwater Revival (1968)

Debutalbumet kom i 1968 med fire av låtene skrevet av John Fogerty (The Working Man, Go Down Woman, Porterville og Gloomy). Platens åpningsspor var en cover av Screamin' Jay Hawkins låt I Put a Spell on You. Den versjonen var aldri noen hit, men Nina Simone hadde hatt suksess med en cover i 1965. Låten Suzie Q var originalt spilt inn av Dale Hawkins med stor suksess i 1957. I tillegg spilte gruppen inn WIlson Pickett-låta Ninety-Nine and Half (Won't Do). Platens siste låt, Walk on the Water var skrevet av John Fogerty sammen med sin bror, Tom.

Albumet nådde opp på en 52.plass på amerikanske hitlister mens singelen Suzie Q (som ble delt i to på a- og b-siden på singelen) nådde en 11.plass.

Kritikerne var relativt kjølige til albumet da det kom, men grunnlaget albumet ga for gruppen førte til at de ble satset på videre av plateselskapet. produsent var Saul Zentz, som også eide plateselskapet Creedence ga ut sine album på - Fantasy.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("106aa88d-3efc-4937-9113-38053142887a", true);} catch (err) {}

Bayou Country (1969)

Etter den relativt gode suksessen med sitt første album dro gruppen ut på en stor turné samtidig som de spilte inn oppfølgeren. I januar 1969, kun et halvt år etter deres første album, ble Bayou Country gitt ut.

Seks av de syv sporene på albumet ble skrevet av John Fogerty, mens det første sporet på side 2 av LP-platen var Good Golly Miss Molly - en hit av Little Richard.

Albumet ble en stor suksess, og fikk en førsteplass i Frankrike og en 7.plass i USA. Singelen fra albumet, Proud Mary, nådde en 2.plass i USA og en 8.plass i Storbritannia.

Albumet ble produsert av John Fogerty.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("c77624d6-105f-4474-818a-77e9e63a7928", true);} catch (err) {}

Green River (1969)

Det er ingen tvil om at Creedence, og kanskje spesielt John Fogerty, var svært kreative. Noen uker etter utgivelsen av Bayou Country ga Creedence ut en ny singel som ikke var på albumet: Bad Moon Rising. Singelen nådde en 2.plass på amerikanske lister og gikk helt til topps i Storbritannia.

Albumet som fulgte i august hadde 9 låter, hvorav 8 var skrevet av John Fogerty. Den niende var låten The Night Time is the Right Time, en låt som originalt hadde blitt gitt ut i 1957 av Nappy Brown som Ray Charles hadde hatt en hit med i 1958.

Albumet gikk til topps på Billboard 200, og fikk en 20.plass i Storbritannia. John Fogerty produserte.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("6c9ef0b6-4fe0-46ff-8372-c5ed0f4e3fe3", true);} catch (err) {}

Willy and the Poor Boys (1969)

Det tredje albumet fra Creedence ble gitt ut i november. Rett etter utgivelsen av Green River hadde Creedence spilt på Woodstock, og innspillingen av det nye albumet startet rett etter deltagelsen på festivalen. Denne gangen ble det ikke gitt ut noen singler fra albumet, selv om to av låtene fra albumet er blant gruppens mest kjente: Down on the Corner og Fortunate Son.

John Fogerty skrev åtte av de ti låtene, mens Cotton Fields var en låt fra 1940 av Leadbelly (som Beach Boys hadde spilt inn i 1968). Låten The Midnight Special var en låt som ofte ble sunget av fanger sør i USA, og den første nedskrevne versjonen av låta er fra 1905.

Albumet fikk en 3.plass i USA, en førsteplass i Frankrike og en 10.plass i Storbritannia. John Fogerty produserte.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("fc0c02b6-2197-4c4b-9e14-741e99cc61cc", true);} catch (err) {}

Cosmo's Factory (1970)

Hvis det fantes noen laurbær så hvilte ikke Creedence Clearwater Revival på dem. I juli 1970 kom det femte albumet på to år. Denne gangen var det tre låter av de totalt 11 som ikke var skrevet av Fogerty. Before You Accuse Me hadde blitt spilt inn av Bo Diddley i 1957, Ooby Dooby var en låt Roy Orbison-låt, My Baby Left Me var spilt inn av bluesartisten Arthur Crudup mot slutten av 1940-tallet - og hadde senere blitt gjort mer kjent av Elvis i 1956, I Heard It Through the Grapevine var en Marvin Gaye-låt fra 1967.

Singelen Travellin' Band nådde en 2.plass i USA, Up Around the Bend klarte en 4.plass og Lookin' Out My Back Door kom på en 2.plass i USA.

Albumet fikk en førsteplass i seks land, deriblant USA, Storbritannia, Norge, Australia og Canada. John Fogerty produserte.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("8ebf0e80-66a1-46d8-95b7-971607a766b2", true);} catch (err) {}

Pendulum (1970)

Noen få måneder etter suksessen med Cosmo's Factory kom gruppens sjette album. Pendulum ble gitt ut i desember i 1970. Her skrev John Fogerty alle låtene, og singelen Have You Ever Seen the Rain nådde en 8.plass på amerikanske hitlister.

På albumlisten ble det en 5.plass i USA og en 8.plass i Storbritannia. Det gikk til topps i Norge.

Ja, John Fogerty produserte her også.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("a4ded8c2-da38-4625-bcb6-c99aab579391", true);} catch (err) {}

Albumet ble det siste hvor Tom Fogerty var en del av Creedence. Etter mye krangling mellom de to brødrene i bandet så forlot Tom Fogerty bandet mot slutten av 1970, noe som ble offentliggjort i februar 1971.

Mardi Gras (1972)

Det siste albumet fra gruppen kom i 1972, og var et album som ofte har blitt sammenlignet mer som en samling solosanger av bandets medlemmer enn et fullt Creedence-album. Stu Cook skrev tre låter, som han sangt selv. Doug Clifford skrev også tre låter som han også selv sang. Fogerty på sin side skrev fire låter, og sang på de fire. I tillegg sang Fogerty på låta Helly Mary Lou, en coverversjon.

Bandmedlemmene produserte også sine egne låter.

Albumet ble slaktet da det kom, men nådde opp på en 12. plass på amerikanske lister. Singelen Sweet Hitch-Hiker hadde blitt gitt ut i 1971, og fikk da en 6.plass i USA.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("84d1aaea-1d5e-464c-b8e7-ab548b06b327", true);} catch (err) {}

Den 16.oktober 1972 ble gruppen offisielt oppløst.

Etter Creedence Clearwater Revival

Stu Cook og Doug Clifford

Cook og Clifford fortsatte å spille sammen etter at gruppen ble oppløst. Cook spilte i Don Harrison Band, Rocky Erikcson and the Aliens samt Southern Pacific. I 1998 ga han sammen med Doug Clifford ut albumet Recollection med Creedence Clearwater Revisited. Albumet bestod av nyinnspillinger av musikken til Creedence Clearwater Revival. Doug Clifford ga ut et soloalbum i 1971 (Cosmo).

Tom Fogerty

Tom Fogerty ga ut fem soloalbum, og spilte også i gruppa Ruby (tre album). På hans tredje soloalbum, Zephyr National, spilte hele originaloppsetningen til Creedence på albumet. Tom døde av aids han fikk fra en blodoverføring i 1990.

John Fogerty

Fogertys første soloalbum kom i 1973. Totalt har ni soloalbum kommet fra John, med Centerfield fra 1985 som den største suksessen.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode("95102b31-198e-48e5-84d2-f62f7a1e4e10", true);} catch (err) {}
Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken