Gå til sidens hovedinnhold

- Mer enn en tvillinggimmick

De ser like ut, har nærmest identiske stemmer og er klassisk pops stigende stjerner. - Men jeg er sjefen, gliser Dan Kowarsky. Se video.

(SIDE2:) – Det er det ikke, ikke skriv det, sier broren Ryan kjapt.

De pleier nok ikke kle seg likt, men det skal ikke stikkes under en stol at det er litt behagelig at de har på seg ulike klær for undertegnede.

- Jeg er Ryan, sier Ryan Kowarsky tydelig. De er vant til det, og de bryr seg ikke.

De kanadiske, eneggede tvillingene regnes som de mest fremadstormende klassiske popartistene for tiden. 8. desember er de ventet i Vatikanet der de skal synge for paven. Nylig opptrådte de i Danmark med Andrea Bocelli og de opptrådte nylig i operahuset i Sydney.

SE RYANDAN FREMFØRE «LIKE THE SUN»

198503

Vekk fra boybandimaget
Etter en tid som populære popstjerner i både hjemlandet, Tyskland og Nederland forlot brødrene popsjangeren til fordel for den mer klassiske popstilen.

- Vi blir ofte kalt operatvillingene. Men det er vi jo ikke. Vår musikk ligger nærmere poppen enn den klassiske, mener Dan Kowarsky. Faktisk har de to operasangere i familien, faren og en eldre bror. Og det er de klassiske «sviskene» de er fostret opp på.

Som 18-åringer troppet de opp på kontoret til Sony i Toronto og prøvesang, og ifølge hjemmesiden «sjarmerte» seg til platekontrakt. Nå er de 26 og mer fornøyde med sin nye stil.

- Det var en periode der det ble fokusert mer på hvordan håret vårt så ut og hva slags klær vi hadde på oss enn musikken, sier de.

Tvillingenergi
Å være eneggede tvillinger har sine fordeler, de sier begge at de ikke tror at det ville gå så greit å samarbeide så tett med andre familiemedlemmer, men til en viss grad kan det jo også være negativt.

- Vi vil for all del ikke at det bare skal være en gimmick. Det har vært et mål at folk skal se bak det faktum at vi er tvillinger, sier Ryan. Men de innrømmer at de stort sett ikke har noe å krangle om. Da de var mindre, pleide de å bytte identiteter, ingen så jo forskjell likevel, og den eneste gangen de nå er uenige er når de er i studio.

- Vi er opptatt av at det skal være følelse i musikken. Om Dans sang ikke rører meg, sier jeg det og omvendt, sier Ryan. Han mener at mange innen skjæringspunktet klassisk-pop er teknisk gode, men følelsesmessig tomme.

- Det vakre ligger i det som ikke alltid er perfekt, mener han.

Mistet niesen
Av 50 låter de spilte inn i London med The Beatles og The Rolling Stones’ gamle miksebord, er 12 med på platen. Den siste heter «Tears of an Angel» og ble skrevet til deres da tre og et halvt år gamle niese som fikk hjernesvulst.

- Hun døde for litt siden da hun var fire. Og det var veldig tungt. Vi fremførte låten i Canada med vår søster til stede i salen, hele familien faktisk. Det var en vanskelig opptreden, sier Dan.

For tiden bor brødrene i London, og bruker det som base for sin utstrakte reisevirksomhet. De er ofte inn og ut av steder. Men nervene har de i sjakk.

- Jeg blir mest nervøs av oss. Det er jeg som skritter rundt og rundt før vi skal på scenen, men når jeg står der, forsvinner det. Dan er mer rolig, men jeg vil ikke forsøke å riste nervene av meg. Jeg trenger dem for å gjøre en god jobb, mener Ryan.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler