I fjor høst klarte Mette Frederiksen kunststykket med å bli sittende som Danmarks statsminister til tross for dårlige meningsmålinger og den mye omtalte minkskandalen som resulterte i et nyvalg.

Frederiksen satset alle kort på å danne en historisk sentrumsregjering på tvers av rød og blå blokk i dansk politikk.

Meningsmålinger den siste uken viser at oppslutningen til Frederiksens parti har sunket som et blylodd siden valgdagen 1. november i fjor.

På en måling forrige uke fikk Socialdemokratiet en oppslutning på 18,6 prosent. Det er et kraftig fall fra valgresultatet på 27,5 prosent.

– Dette var en historisk dårlig måling for Socialdemokratiet. Det er kanskje den dårligste oppslutningen de har fått på hundre år eller mer, sier valgforsker ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole, Roger Buch, til Nettavisen.

Les også: Dansk demonstrasjon mot fjerning av fridag

En ny måling denne uken klarte Socialdemokratiet å kare seg opp noen få prosentpoeng og endte på 21,4 prosent oppslutning, som også er langt under fjorårets valgresultat. Både forrige uke og denne ukens målinger ble utført av analyseinstituttet Voxmeter for nyhetsbyrået Ritzau.

Buch viser til inflasjonskrise, energikrise og en betydelig rekrutteringskrise i offentlig sektor som mulige forklaringer på de dårlige målingene for Socialdemokratiet.

– Det som kan være Socialdemokratiets redning, er at regjeringen viser handling, og at de klarer å håndtere disse krisene. Enkelte kommentatorer har sagt at regjeringen er dødsdømt. Men det er en altfor tidlig konklusjon. Nå har de tre og et halvt år til å bevise at de kan håndtere kriser, sier Buch.

Les også: Forsvaret med ny milliardinvestering

Fjernet populær fridag

Frederiksens flertallsregjering – som består av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne – besluttet nylig å fjerne den danske helligdagen «Store bededag» som fridag.

Hensikten er å skaffe mer penger til forsvaret. Det nye målet er å øke forsvarsutgiftene til 2 prosent av bruttonasjonalprodukt innen 2030, og dermed innfri Natos 2-prosentmål.

Danmarks 2-prosentmål ble framskyndet fra 2033 til 2030 som en direkte konsekvens av den russiske invasjonen og krigen i Ukraina. Avskaffelsen av helligdagen vil kunne skaffe anslagsvis 3,2 milliarder nye danske kroner til statskassen. I norske kroner blir det 4,9 milliarder.

– Den Store bededag har i virkeligheten ikke noe med religion å gjøre. Det er en dansk spesialitet som ikke finnes i andre land. Det er mer en fridag enn en helligdag. Men regjeringen har fått voldsomme negative reaksjoner, og fagforeninger har kjørt en kjempekampanje mot regjeringen med underskriftskampanjer, sier Buch.

Les også: Krisemåling: Senterpartiets stjerner ryker ut av Stortinget

Han tror likevel at danskene vil på sikt forsone seg med avskaffelsen av helligdagen, og være langt mer opptatt av regjeringens håndtering av de pågående krisene.

– Danmark står midt oppi en rekrutteringskrise i offentlig sektor hvor de sliter med å rekruttere sykepleiere, leger, lærere og så videre. Effekten av det er at selve velferdssamfunnet begynner å vakle. Hvis man ikke skaffer personell til å drifte sykehus, gamlehjem og skoler, vil velferdssamfunnet falle fra hverandre, sier han.

– Gjør det ikke så mye bedre enn Ap

De danske målingene viser at søsterpartiene Socialdemokratiet og Arbeiderpartiet (Ap) gjør det omtrent like dårlig på målingene. Ap fikk 19,6 prosent oppslutning på Nettavisens siste måling fra forrige uke.

Ap har tidligere blitt konfrontert med at deres danske søsterparti gjør det mye bedre enn dem på målingene.

«Mange påpeker at de danske sosialdemokratene gjør det så mye bedre enn Ap, men det stemmer ikke,» skriver Civita-leder Kristin Clemet på Twitter, og viser til forrige ukes skrekkmåling da Socialdemokratiet fikk bare 18,6 prosent.

Det er riktignok få fellestrekk å spore mellom Støre og Frederiksens synkende popularitet, ettersom den danske og norske plattformen er to vidt forskjellige regjeringsprosjekter.

– Det er en helt annen type regjering i Danmark. Det er et eksperiment å danne en sånn rødblå regjering. I motsetning til den norske regjeringen, prøver den danske regjeringen å innføre omfattende, upopulære reformer som per definisjon er upopulære. Det gjør ikke den norske regjeringen i like stor grad, sier Clemet til Nettavisen.

– Den danske regjeringens ambisjoner er å fremtidssikre Danmark gjennom reformer som er veldig krevende og upopulære, men som de tror vil sikre Danmarks velferd i framtiden, sier hun.

Lekker til høyre og venstre

Forrige ukes skrekkmåling viste at Socialdemokratiet hadde en tilbakegang på hele 5,6 prosentpoeng i løpet av en uke.

– Kan forrige ukes voldsomme tilbakegang hos tilskrives avskaffelsen av helligdagen, Clemet?

– De har annonsert andre reformer også, blant annet en reform på utdanning som er omfattende og upopulær i vide kretser. Men den Store bededagen hadde stor betydning. Mange har også sagt at med en rødblå regjering er det en risiko for at man ser ut som en teknokratisk regjering hvor de vokser ut til høyre og til venstre, sier hun.

Målinger viser at regjeringspartiene Socialdemokratiet og Venstre mister velgere til partier i sine respektive blokker. Socialdemokratiet lekker til Sosialt Folkeparti på venstresiden, mens Venstre lekker velgere til Liberal Alliance på høyresiden.