Gå til sidens hovedinnhold

Dansen rundt gullkalven

Statskassen er så stinn at den holder på å sprekke. Les om årets første kamp om budsjett-milliardene.

I år 860 gikk vikingkongen Halvdan Svarte gjennom isen på Randsfjorden og druknet. Isen er neppe tryggere til helgen, når regjeringen samles på Thorbjørnrud Hotell, på en holme i innsjøen. Da leder statsminister Jens Stoltenberg den første budsjettkonferansen frem mot neste års statsbudsjett.

NA24 - din næringslivsavis

Nå begynner dragkampen om milliardene. Spørsmålet er hvor mye Finansdepartementet er villig til å bla opp av oljemilliardene. Egentlig skal de ikke øse ut mer enn fire prosent av avkastningen av oljeformuen, men det løftet er det ingen som har holdt ennå.

- De store pengene
- Dette møtet er veldig viktig. Alle de store pengene og rammene for budsjettet legges der, sier Sigurd Grytten, seniorrådgiver i PR-byrået Burson-Marsteller til NA24.

Han er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, leder av Europabevegelsen og regnes som en av landets tyngste politiske rådgivere.

Alt baserer seg på hva de ulike fagstatsrådene har meldt inn til Finansdepartementet mot slutten av foregående år. De har frist i november/desember for å sende inn ønskene for sitt departement og i budsjettkonferansen i mai legges de store linjene.

Regjeringens satsinger er «nedfelt» i Soria Moria-erklæringen, de er førende for hva regjeringen skal foreta seg de neste fire årene.

- Det er jo enkelte prioriteringer som er forskjellig for de tre partiene som sitter i regjering, men noen viktige felt vil bli styrking av kommuneøkonomien, oppfølging av nasjonal transportplan og miljø. Men det er jo ikke alltid at de tre tingene henger sammen, sier en rød-grønn politiker til NA24

Småkoker i norsk økonomi
Politikeren mener det viktigste nå er hvor mye penger som vil bli brukt på neste års budsjett. For øyeblikket småkoker det i norsk økonomi. Spørsmålet er hvor mye oljepenger som brukes. Om en forholder seg slavisk til handlingsregelen nå, kan innsprøytingen av oljepenger bli så stor i norsk økonomi at en kan få renteøkning som resultat. Det kan igjen gi seg negative utslag for industrien.

Denne uken diskuterer partiene sine satsinger i gruppemøtene, og spiller inn sakene for statsrådene før budsjettkonferansen starter. I fjor fikk barnehager et løft. Trond Giskes kulturdepartement fikk Kulturløftet. I år kan det bli forskning og utdanning, som av mange ble oppfattet som en salderingspost i fjor.

- Jeg tror at det å følge opp kommuneøkonomien, slik at den holdes på et anstendig nivå, følge opp nasjonal transportplan, med etterslepet på jernbane, bevilge mer til høyere utdanning og forskning og klimatiltak i form av CO2-rensing, vil være viktig, sier politikeren.

Ifølge en annen rød-grønn politiker er det fortsatt en veldig åpen fase, hvor de ulike partene spiller inn det som er viktig for hvert av dem. Så avgjør statsrådene hvor det skal satses.

Budsjettkonferansen er en trakt
- Slik budsjettkonferansen fungerer, er den nesten som en trakt. Regjeringen starter diskusjonene der, og det som fjernes i budsjettkonferansen kommer aldri inn igjen. Alt som ikke kommer opp der, så kommer det ikke til vurdering.

Nasjonal transportplan kom inn som en stor satsing i forrige budsjett. Om den ikke hadde kommet gjennom trakten, så hadde den ikke kommet med i budsjettet, ifølge vedkommende politiker. Samtidig er det fortsatt ikke umulig for lobbyister å påvirke regjeringens satsinger. Selv om det, ifølge Grytten, begynner å bli sent.

- Mulighetene for å få inn sine saker i budsjettet reduseres dag for dag. Du må ha gjort jobben din grundig før den andre rammekonferansen i juni, sier Grytten om interessegruppenes muligheter for å påvirke budsjettet.

Profileringspotten er åpen
Hvis ønsket ditt er en større satsing på forskning og utvikling, eller en kraftig satsing på samferdsel, er det for sent å begynne nå. Men om du kjemper om de små pottene, er det fortsatt muligheter.

- Hvis det dreier seg om lite penger for staten, men som for enkeltaktører kan være store penger, kan du lykkes på kort tid, forteller Grytten.

Det er under denne budsjettkonferansen at man peker ut retningen. Det er her de store prioriteringene kommer på plass. I slutten av august har man den siste budsjettkonferansen, og det er der den såkalte profileringspotten fordeles. De pengene man har til overs, som man bruker på å profilere seg på små og store saker. Det kan dreie seg om bevilgninger til tiltak mot fattigdom blant barn og unge, mer penger til design eller et løft for dansekunsten.

- Et eller annet man har lyst til å profilere seg på, sier en kilde med god innsikt i prosessene til NA24.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis