Gå til sidens hovedinnhold

Mer paranormal aktivitet

Men i «Dark Skies» er spøkelsene byttet ut med romvesener.

HTML EMBED

SE VIDEO:Klikk på playknappen over for å se traileren til «Dark Skies».

Dark Skies - USA 2013. Regi: Scott Stewart. Med: Keri Russell, Josh Hamilton, Trevor St. John, Dakota Goyo, Michael Patrick McGill, Annie Thurman, Jake Washburn, Kadan Rockett, Sal Velez Jr.

Aldersgrense: 15 år (egnethet: ungdom/voksne)

«Dark Skies» handler om det nokså unge ekteparet Barret (Keri Russell og Josh Hamilton), som lever i relativ forstadsidyll med sine to barn. At far for tiden er «mellom arbeidsoppdrag» skal imidlertid bli blant de minste av familiens problemer, etter hvert som stadig merkeligere ting skjer: De våkner på natta av at ulike kjøkkeningredienser er plassert i de usannsynligste formasjoner, de våkner midt på dagen uten å kunne redegjøre for de foregående timene, fugler flyr rett inn i alle husets vinduer i ren Hitchcock-stil og minstegutten rapporterer om nattlige besøk av en mystisk skikkelse han omtaler som «Ole Lukkøye».

Filmens produsent har også stått bak «Paranormal Activity»-franchisen, som synes å være en åpenbar inspirasjon for «Dark Skies». Handlingen er nemlig påfallende lik den første filmen i grøsserserien, bortsett fra at spøkelsene er byttet ut med romvesener. Også her tar familiefar i bruk overvåkningskamera for å kartlegge den paranormale aktiviteten (som han bruker irriterende lang tid på å akseptere at er nettopp paranormale), men «Dark Skies» er vel å merke ingen «found footage»-film eller annen form for liksomdokumentar.

Isteden har man fornuftig nok valgt en mer tradisjonell fortellerform, som filmens regissør Scott Stewart («Legion», «Priest») synes å ha et kyndig grep om.

Manuset sprer sitt fortellerperspektiv utover de ulike familiemedlemmene, men jeg mistenker at man kanskje heller burde ha konsentrert seg mer om en av dem – selv om slutten (som naturligvis ikke skal røpes her) til en viss grad rettferdiggjør grepet.

Det har etter hvert blitt et ganske forslitt sjangergrep at mange av svarene karakterene søker finnes der ute på internett, og at våre vettskremte venner et stykke ut i filmen oppsøker en slags mystiker som kan forklare dem nesten alt de behøver å vite. «Dark Skies” er intet unntak i så måte, men veteran J. K. Simmons gjør en god figur i denne eksposisjonsladde rollen.

Mer generelt klarer filmen å skape mye effektiv og gledelig uhygge, og har dessuten et noe mer interessant karaktergalleri enn man pleier å møte i denne sjangeren. Så får det heller være at sidehistorien om tenåringssønnens problemer med sine jevnaldrende ikke er helt forløst – det er i hvert fall riktig tenkt.

«Dark Skies» er verken like skremmende eller original som (den første) «Paranormal Activity», men like fullt en overnaturlig grøsser godt over snittet. Og jo da, det kommer nok en oppfølger eller to til denne og.

Reklame

NÅ: Knalltilbud på de superpopulære sekkestolene

Kommentarer til denne saken