Nettavisen har gitt sløseriprisen til fergefri E39. Eller det vil si, det har Nettavisens lesere. Nettavisen har bare nominert. Det er bra at Nettavisen setter fokus på offentlig pengebruk. En skulle bare ønske at en da ga en informasjon som var god nok til at kåringen kunne ha noen verdi.

Mange mener nok fergefri kyststamveg er for dyr, og mange vil heller beholde ferger. Det er en ting - sløsing er noe annet. Helt grunnleggende er dette; sløsing er når en ikke får noe igjen som tilsvarer det en har lagt ut - at pengene er bortkastet.

Her feiler Nettavisen grovt. Det er spesielt tre ting. For det første gjør en det ikke klart for leseren hvor mye en får igjen i form av nytte og ringvirkninger av prosjektet. Dette til tross for at der foreligger mange gode rapporter på dette. Mer en nok til å vite at det overhode ikke er riktig bilde at det sløses med 340 milliarder.

For det andre gjøres det ikke oppmerksom på noe helt vesentlig. Store deler av prosjektet skiller seg fra de fleste andre samferdselsprosjekter i Norge ved at det faktisk er samfunnsøkonomisk lønnsomt, også om en ser bort fra ringvirkninger, og ser bare på trafikantnytte. Dette gjelder spesielt strekningen mellom Bergen og Stavanger. Det gjelder for eksempel både Rogfast og Hordfast.

For sikkerhets skyld brukes Hordfast i billedform og i teksten som konkret eksempel, uten at man opplyser om at dette prosjektet ikke er sløsing i det hele tatt. Her får samfunnet mer igjen enn det prosjektet koster. Over 7,5 milliarder etter sist anslag. Hvordan kan et prosjekt der samfunnet tjener 7,5 milliarder være samfunnsmessig sløsing? Hadde alle prosjekter vært slik, ville velferdsutfordringen vært betydelig mindre.

Det er i alle fall underlig at det skal være på topp blant sløsing. Da har ordet fått en helt ny definisjon.

Poenget er ikke at dette er sløsing. Poenget er at en må se på hva en får igjen, ikke bare hva en betaler. Slik er det alltid, noen investeringer gir avkastninger. Samferdselsinvesteringer gir ofte større avkastninger enn de rent trafikale. Varer som kommer fortere frem. Regioner som bindes sammen og deler på kompetanse og markeder. Bedrifter og ideer som kan realiseres fordi infrastrukturen finnes, og ikke er en konkurranseulempe. Folk som kommer tidsnok til sykehus fordi det er bro og ikke ferge.

Tid som blir brukt til å skape , fremfor på å reise.