Gå til sidens hovedinnhold

Barnas beste eller eiernes profitt?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lindboe og PBLs engasjement for barnehager er først og fremst kommersielt.

Barn får et dårligere barnehagetilbud når penger ment for felles velferd heller går til privat profitt. Direktør Anne Lindboe i Private barnehagers landsforbund (PBL) viser gang på gang at PBL først og fremst kjemper for de kommersielle aktørenes rett til å ha sugerør i fellesskapets midler - ikke for barnas beste.

Lindboe skriver i Nettavisen (04.09.20) at «aktører som lar hensynet til rask gevinst gå på bekostning av kvaliteten i tilbudet til barn, har ikke noe i sektoren å gjøre». Hvis Lindboe og PBL faktisk mener dette er tilfelle, er det åpenbart at PBL sin egen styreleder ikke burde ha noe med barnehagedrift å gjøre.

Økernly barnehage, eid blant annet av styreleder i PBL, Eirik Husby, har brutt barnehageloven. I 2014 brukte de hele tre millioner kroner for lite på bemanning. Økernly klaget inn tilsynet, men Oslo kommune har fått medhold fra både Fylkesmannen i Oslo og Viken og Utdanningsdirektoratet.

Men i stedet for å ta tilsynet til etterretning og vedgå at brudd på barnehageloven er en uholdbar praksis, går PBL-styret heller videre med saken til Kunnskapsdepartementet og tviholder på de kommersielle barnehagenes rett til å spekulere i lav bemanning.

Store barnegrupper og lav voksentetthet er dårlig for barna, men svært bra for lommeboka. I perioden 2013-2015 tok Husby og hans makker ut nesten 18 millioner kroner i utbytte og lønn.

Mener Lindboe at kvaliteten på barnehagetilbudet hadde blitt bedre dersom Økernly barnehager hadde brukt pengene på bemanning i stedet for at de hadde havnet i utbytte og på konto til PBL-styrelederen?

For hvis barnehagetilbudet ikke hadde blitt bedre, ja, da er det vanskelig å forstå hvorfor Lindboe og PBL er de første til å rope når det kuttes i barnehagesektoren. Dette inngår i en dobbeltkommunikasjon som er kjennetegnende for PBL.

På den ene siden er de svært kritiske når kommunene gjør kutt i tilskudd til barnehagene, fordi det får konsekvenser for de private barnehagene og tilbudet til barna. På den andre siden forsvarer de at private, kommersielle aktører tar profitt fra de samme barnehagene. Da er visst ikke konsekvensene for tilbudet til barna av like stor betydning.

I følge Lindbo selv er det ingen forskning som viser at kommersiell drift gir dårligere kvalitet. Men det er altså heller ikke noe som tyder på at kommersiell drift gir bedre kvalitet. I følge en systematisk gjennomgang av svenske og danske erfaringer med markeder for velferdstjenester, er det «ingen generelle beviser for at konkurranse fra private gir økt kostnadseffektivitet eller økt tjenestekvalitet».

Det vi derimot vet er at private barnehager systematisk har lavere bemanning – de sparer penger på å ha større barnegrupper. Forskning viser at noe av det viktigste for gode barnehager er høy kompetanse hos ansatte, høy voksentetthet og små barnegrupper. Mange barn per voksen reduserer kvaliteten.

Og vi vet også at milliarder av skattebetalernes penger og foreldrebetaling går til profitt og ikke til det egentlige formålet, nemlig å sikre et godt barnehagetilbud til barna.

Det ikke er noe som tyder på at kommersiell drift gir bedre tjenester, men de mange bakdelene er godt dokumenterte. Dermed er spørsmålet hva de kommersielle aktørene faktisk tilfører sektoren.

De ansatte i de private, kommersielle barnehagene gjør så godt de kan for å gi barna et godt tilbud, innenfor de rammene og forutsetningene de har for å utøve yrket sitt. Men i svært mange saker, forteller ansatte om at profittmotivet går på bekostning av deres mulighet for å følge pedagogiske opplegg og rammeplan, og dermed muligheten til å ivareta barnas lovmessige rettigheter. Dette er langt mer gjennomgående enn bare «uakseptable enkelttilfeller» som Lindboe kaller det.

Det er åpenbart for alle at jo større barnegruppen er, og jo flere barn man skal følge opp, jo dårligere blir forutsetningene for å gi det enkelte barn et godt tilbud. Men dette er ikke åpenbart for PBL når de gang på gang forsvarer at deres medlemmer har spekulert i for lav bemanning for å tjene penger.

Revisjonsselskapet BDO ble høsten 2019 bedt av Kunnskapsdepartementet om å gi en vurdering av tiltakene som har blitt foreslått for å forhindre «uønskede transaksjoner». Gjennomgangen viser at det ikke vil være mulig å hindre at profitt hentes ut av private barnehager, så lenge de er organisert som aksjeselskap. Eierne bestemmer over verdiene i et aksjeselskap og vil alltid finne veier til å hente ut profitt dersom de ønsker det.

Det er derfor nødvendig med en lovendring som sikrer at barnehager driftes i kommunal eller ideell regi. Det må slås fast at ideelle organisasjoner ikke kan ha vinning som formål, og at eventuelle overskudd skal reinvesteres i barnehagen.

Barnehage skal ikke være butikk. Vi må sikre at fellesskapets penger og foreldrebetaling går til barna og ikke til profitt for kommersielle aktører. Hvis dette er å ha en ideologisk tilnærming til barnehagedebatten, slik Lindboe hevder, så lever jeg godt med det.

Lindboe og PBL har ingen troverdighet når de sier at deres engasjement ligger hos barnets beste - det ligger først å fremst hos de kommersielle eiernes rett til privat berikelse.