Det er godt dokumentert at man kan dyrke mye mer av sunn og proteinrik plantekost i Norge.

Nye rapporter fra blant annet de offentlige etatene som Universitet Nord, Nordisk ministerråd og Norsk institutt for bioøkonomi, samt fra industrieide Agrianalyse og Nofima viser at høyere forbruk av plantekost og redusert forbruk av kjøtt vil faktisk gi mer mat, både til Norge og resten av verden.

Noen bønder og politikere sprer samtidig gamle myter i mange norske medier og gjentar mantraet om at et grønnere kosthold vil føre til mer matimport - og vil kunne skade landbruket. Mange glemmer dessverre at matproduksjonen må i tillegg ses i sammenheng med helsepolitikken. Både bønder og politikere bør jobbe for bedre folkehelse. Helse skal ikke ofres bare fordi noen ikke ønsker å legge om.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»

Gode muligheter for omlegging

To tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr, slik vi kan lese på regjeringen.no. Statistikken fra Landbruksdirektoratet viser at store mengder kraftfôr importeres til Norge årlig for å produsere «norsk» kjøtt og meieriprodukter, samt at drøvtyggere faktisk forbruker halvparten av kraftfôret. En endring av dette ville gitt mye mer mat både til Norge og resten av verden.

Å dyrke plantekost som mennesker kan spise direkte gir betydelig mer næring, målt i energi og protein, enn det å dyrke husdyrfôr og produsere kjøtt gjør. Å dyrke plantekost gir også betydelig lavere utslipp av klimagasser per produsert mengde protein enn det å produsere kjøtt.

I og med at dagens høye forbruk av kjøtt og meieriprodukter både skader folkehelse og legger beslag på verdifull ressurs – dyrket jord – både i Norge og i utlandet, burde også politikere og bønder jobbe for et grønnere landbruk i Norge. Regjeringen har nylig uttalt at «Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge». Matindustrien har allerede begynt å forske på hvordan man kan produsere mer av attraktive matvarer ut av norske planter, og Food Pro Future, det store prosjektet ved blant annet Nofima og Norsk institutt for bioøkonomi, er et godt eksempel.

Lang vinter setter begrensninger på beitemulighetene

Flere steder i Norge er det gode muligheter for reindrift og sauedrift der sauer går ute hele året. Men fordi kuer og sauer, i motsetning til reinsdyr og spesialiserte saueraser, kun er ute på beite om sommeren, og står inne i fjøset mesteparten av året, og spiser kraftfôr og gress som er dyrket og høstet med traktor, enten i Norge eller utlandet, er dette svært lite arealeffektiv og bærekraftig bruk av naturressurser.

Mange steder i Norge dyrkes husdyrfôr, både gress og kraftfôr, på jordbruksarealer som er godt egnet til å dyrke menneskemat direkte. Her er det gode muligheter til omlegging - men for dette trengs det politisk vilje, for eksempel omvridning av landbrukssubsidier/produksjonstilskudd. I dag gis mesteparten av landbruksstøtte-milliardene til å støtte husdyrhold, og ikke grøntproduksjon.

Matproduksjonen må bidra til bedre folkehelse, ikke omvendt

Selv hvis det var sant at redusert kjøttforbruk faktisk hadde redusert norsk selvforsyning, burde uansett ikke selvforsyning opprettholdes ved å påføre den norske befolkningen sykdom, uføre og for tidlig død. Omtrent halvparten av nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 prosent av nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett (fett-typen som hovedsakelig kommer fra drøvtyggere), slik statens Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021viser. Derimot er det kun 15 prosent nordmenn som spiser nok grønnsaker, frukt og fullkorn.

Allerede i 2016 viste rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd at kjøttkutt i seg selv, og økt inntak av plantekost, ville gi store helsegevinster og spare samfunnet for flere milliarder kroner. Dette støttes av helsemyndigheter i flere land og store internasjonale ekspertpanel.

Også samtlige norske pasientforeninger og nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdommer anbefaler å kutte en del ned på rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter, og isteden spise mer frukt og grønt, fullkorn, belgvekster, nøtter, kjerner og planteoljer.