Gå til sidens hovedinnhold

Vil en Røa-tunnel gi oss bedre livskvalitet?

Vi i Miljøpartiet De Grønne (MDG) er glade for at folk engasjerer seg i tunnelsaken. Men er tunnelsynet blitt mindre, nå som diskusjonen er i gang? Det ser ikke slik ut.
Vi forsøkte å utvide debatten omkring trafikkproblemene på Røa ved å påpeke virkningen av en utbygging av kollektivnettet mot Rykkin og Bærums Verk. Dette ble avfeid som "noget naivt" av Ragnar Wiik i Akersposten 07.06. Vår påstand om at en Røa-tunnel vil fortelle folk at de skal bruke bilen inn til byen, ble avspist med "mildt sagt tåpelig" av den samme Wiik. Nico G. i Akersposten 14.06 gjør ikke annet enn å ukritisk bejuble tunnelplanene. Noe vidsyn utover "lokalmiljøet" finnes ikke. Wiik synes det er beklagelig at MDG bryter med den tverrpolitiske enigheten om Røa-tunnelen. Vi mener tverrpolitisk enighet er triste saker så lenge ingen tar konsekvensene av de miljømål som Oslo by har satt seg.
Selvfølgelig vil en tunnel under Røakrysset forbedre miljøet på Røa. Noe. Spørsmålet er hvor mye, hvor lenge og til hvilken pris. MDG ønsker å problematisere tunnelplanene fordi vi mener det finnes bedre alternativer og at kollektivløsningene må prioriteres.
Ja, det er riktig at Statens vegvesen opererer med en reduksjon av biltrafikken fra 16-17000 biler til 4-7000 biler i Griniveien. Men hvor lenge holder disse beregningene? Hva skjer når folk oppdager at køen over Røa-krysset er redusert?
Transportøkonomen Anthony Downs formulerte allerede i 1962 en lovmessighet for utbygging av motorveier, som verden over har vist seg å stemme: Når veikapasiteten øker, blir i første omgang køene mindre, men gradvis vil de minst motiverte kollektivtrafikantene ta bil i stedet - og dermed vil køene øke inntil de tar like stor plass på veiene som før. I tråd med denne kunnskapen påpekte da også Civitas, som utredet miljøkonsekvensene av Oslopakke 3 (fremlagt i mars i år), at det ikke er mulig å bygge seg ut av køproblemene. Videre mante de til forsiktighet i utbygging av tilførselsveier inn til Oslo da disse kun tjener til å øke trafikkproblemene sentralt i Oslo. Dette er sterke argumenter.
Tunnelforkjemperne på Røa tenker lokalt, de tenker ikke på Oslos økende trafikkproblemer og krafttaket menneskeheten må ta for å sikre et levelig klima i fremtiden. Når forskeren Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt konkluderer med at Oslopakke 3 ikke vil føre til reduksjon i klimagasser fordi det prioriteres penger til tunneler og veiutbygging fremfor kollektivutbygging, bør dette få oss til å innse at vi faktisk ikke lenger kan si som Ole Brum: Ja takk, begge deler.
Problemet er at vi mennesker er vanedyr. På 40 år er vi blitt så avhengige av bilen at vi tror vi ikke kan klare oss uten. Vi i Miljøpartiet De Grønne tror at flere mennesker får et bedre liv hvis våre daglige reiser stort sett skjer kollektivt. Vi vet at et godt utbygd kollektivnett vil gi en rekke helsegagnlige virkninger, som mindre stress, bedre helse, mindre sykmeldinger, mindre luftveis- og astmaplager, kort sagt ØKT LIVSKVALITET! Selv om en Røa-tunnel på kort sikt vil bedre miljøet på Røa, vil det aldri kunne måle seg med de virkningene miljøet vårt ville fått hvis 77 % av oss valgte kollektivtransporten, slik vår rushtrafikk-telling den 8. mai antydet kan bli et fremtidsscenarium hvis kollektivtilbudet mellom Oslo-Bærum forbedres radikalt.
I motsetning til samtlige partier i Vestre Akers bydelsutvalg krever Miljøpartiet De Grønne at miljøtiltak gjennomføres langs Griniveien NÅ. Beboerne og fotgjengerne langs Griniveien er blitt holdt lenge nok som gisler på i påvente av en tunnel som på sikt gir dårligere miljø både på Røa i Oslo sentrum.
Torleif Johnsen, Nicolai Heilemann og Gry Orfei Solbraa
Miljøpartiet De Grønne i Vestre Aker

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka