Delta - Ungarn/Tyskland 2008. Regi: Kornél Mundruczó. Med: Félix Lajkó, Orsolya Tóth, Lili Monori, Sándor Gáspár

Aldersgrense: 15 år

En ung mann vender hjem til den døsige, ungarske landsbygda. Han har åpenbart vært borte en stund, for her møter han sin nå voksne søster for første gang. De finner imidlertid fort tonen, som etter hvert blir til en ikke helt sosialt akseptert sang. I nykomponert harmoni begynner de å reise et hus på påler over en stille elv, fjernt fra resten av menneskene i det rurale samfunnet – inkludert hennes overgripende stefar - og hva de måtte ha av oppfatninger om søskenkjærlighet. Men disse folkene er ikke nødvendigvis like interessert i å la dem seile sin egen sjø.

Stille vann skal som kjent ha dypest grunn. «Delta» holder da også blikket i ro på sin opprørende fortelling. Men den er ikke spesielt kompleks, snarere enkel på ganske så edelt vis.

Dette er en ungarsk samproduksjon med Tyskland, et filmland som har gjort mye godt i det siste. «Delta» har alle kjennetegnene til det som gjerne kalles europeisk «kunstfilm» (et begrep jeg er litt skeptisk til, som noe snobbete og lett nedsettende i forhold til andre typer filmfortellinger). Smakfullt og dvelende fotografi, ordknapt og lite ekspressivt skuespill, en enkel historie med stort symbolsk potensial og tematisk slektskap med tragedier fra antikken.

Mange vil sikkert synes dette høres tungt og kjedelig ut, og «Delta» er da heller ikke en film for alle og enhver. Den presser seg ikke på deg, du må velge å la den slippe inn. Men da kan den til gjengjeld by på en mektig, subjektiv opplevelse.

Selv om filmspråket legger få følelsesmessige føringer, presenteres det incestuøse kjærlighetsforholdet nærmest som noe tappert og ubesudlet. Eller rensende, for å holde oss i det fuktige element. Det er denne tematikken som gjør filmen original. Ikke den fullendte, men etter hvert internasjonalt etablerte stilen.

Med fare for å begi meg ut på dypt vann, vil jeg hevde at «Delta» handler både om å fordømme naturen og å fordømmes av kulturen. For øvrig vil jeg følge filmens eksempel og heller uttale for lite enn for mye. Se og døm selv.