Den store Gatsby (The Great Gatsby). Regi: Baz Luhrmann. Med: Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan, Joel Edgerton, Isla Fisher, Tobey Maguire, Gemma Ward, Callan McAuliffe, Amitabh Bachchan.
Vi befinner oss i New York i 1922. En ung mann kommer til storbyen for første gang, og her blir han dratt inn i en verden han på forhånd aldri kunne forestilt seg.
«Den store Gatsby» er basert på F. Scott Fitzgeralds roman, som har blitt filmatisert flere ganger. Nå er det Baz Luhrmann som har påtatt seg jobben med å filmatisere den igjen.
Luhrmann er kjent for sin visuelle, teatralske og moderne regi, først og fremst sett i filmene «Romeo og Julie» og «Moulin Rouge». Her er det raske overganger, brå kutt og leken bruk av kontraster. Han er heller ikke redd for å ta dristige valg i musikkbruk, og blander gjerne gammelt og nytt på en festlig måte.
«Den store Gatsby» føyer seg inn i rekken av hans gode filmer - vi er faktisk ikke langt unna å tilgi ham hans forrige film, «Australia».
Flere av scenene i «Den store Gatsby» er så typiske Luhrmann at det nesten blir komisk - men bare nesten. For liker du Luhrmanns visuelle stil, vil du falle for denne filmen. Pompøse festscener med dansende gjester, syngende artister, høylytte raketter og dunkende trommer bygger seg oppover og oppover. Men akkurat idet man føler at man ikke orker mer støy, stopper det, og vi får en rolig scene som gir oss tid til å puste ut. Denne evnen til å mikse det hysteriske og det fredelige, viser Luhrmann gang på gang at han mestrer.
Dersom du i utgangspunktet ikke liker denne stilen, vil du neppe bli overbevist denne gangen heller. Dette er ikke et univers som egner seg for dem som foretrekker stillferdige, langsomme filmer. Disse vil nok finne filmen masete og slitsom.
Filmen handler om forfatterspiren Nick Carraway. Han flytter inn i et lite hus nesten vegg i vegg med det enorme slottet til den mystiske Jay Gatsby. Gatsby er en legende i New York. Han holder spektakulære fester hver helg og har uante mengder penger - men ingen aner hvem han er eller hvor pengene kommer fra.
Nicks eneste bekjentskap i byen, er hans kusine Daisy og hennes rike ektemann Tom. Snart skjønner han at ting ikke er helt som de fremstår - både når det gjelder Daisy og Gatsby.
Tobey Maguire gjør en glimrende jobb som Nick. Han er filmens «normale» alibi - mannen som ser det hele både utenfra og innenfra. Leonardo DiCaprio er som alltid sjarmerende og dyktig, og han er troverdig som Jay Gatsby. Men dette er Carey Mulligans film. Det er hun som tiltrekker seg oppmerksomheten i rollen som Daisy, og hun gir oss følelsen av at vi ser på en filmstjerne fra gamle dager.
3D-effekten føles bedre enn forventet. «Den store Gatsby» er ikke en film som slår deg som en typisk 3D-film, men Luhrmann har fått inn flere gode 3D-scener. Men om filmen ville vært dårligere uten dette virkemidlet, er heller tvilsomt.
Filmen er over to timer og tjue minutter lang, og dette er dessverre litt for langt. Den kunne med fordel vært kuttet med tjue minutter. Selv om det blir intensivt på slutten, føles det som om historien dras ut unødvendig. Hadde det vært presset noe mer sammen, ville det vært enda bedre.
Likevel er «Den store Gatsby» en film verdt å få med seg. Her er både spenning og romantikk, humor og tragedie, gode skuespillere og spennende regivalg. En fin måte å tilbringe en kald vårkveld på.