Arbeiderpartiets mektige «sjefswhip», Martin Kolberg, har null respekt for rikingene som rømmer Norge for å unngå å betale skatt.

Norges rikeste, John Fredriksen, har gått så langt at han ikke bare har flyttet, men også blitt kypriotisk statsborger. Nå flytter han også hovedkontoret til verdens største riggselskap, Seadrill, fra Stavanger og ut av landet, trolig London.

- En av dem som har skapt mest i nyere tid i Norge, uten sidestykke, er John Fredriksen. Han er ikke enig i at det er så bra å drive næringsvirksomhet fra Norge. Han har jo flyktet og blitt kypriot?

- Ja, men han har jo flyktet for å slippe å betale skatt.

- Riktig.

- Ja, men hvis du skal delta i et samfunn, og du tjener så mye ...

- Han hadde ikke flyktet hvis det var mindre skattepress.

- Jeg har ingen respekt for John Fredriksens tenking på det feltet. Ingen respekt.

- Vi må ikke glemme at John Fredriksen ble søkkrik i det sosialdemokratiske norske samfunnet, men så ble han misfornøyd med at han måtte betale en del skatt, og så stikker han. Da har jeg bare en ting å si; bare stikk.

- Jeg mener at hvis vi skal innrette samfunnet sånn, at vi skal tilfredsstille mangemilliardærer, for at de ikke vil bidra til samfunnets fellesskap, som de selv har bygd seg opp på, så får de bare dra.

Nettavisen NA24s økonomiredaktør Ole Eikeland møter Arbeiderpartiets «troubleshooter», Martin Kolberg, i «Det Store Intervjuet».

Kolberg frir til Knut Arild Hareide og hans Kristelig Folkeparti, han forsvarer bøndene med blanke våpen, snakker varmt om vår nye landsfader, om regjeringens stimulering av enkeltmenneskets individuelle frihet, at USA nesten er konkurs og om det dramatiske bruddet med Thorbjørn Jagland.

- For de som driver innen enkelte næringer, er det lettere å flykte, enn for andre. Vi er jo avhengig av å ha et bra næringsliv for å kunne konkurrere. Enig?

- Selvfølgelig.

- Og når du konkurrerer med utlendinger, er du avhengig av å ha like rammevilkår. Det er ingen tvil om at visse land gir gunstigere rammevilkår enn andre, blant annet på skatten. Skal vi klare å konkurrere, utligne den forskjellen, må vi gi noen rikinger, eller selskaper, noen særfordeler. Er du ikke enig i det, blant annet innen shipping?

- Ja, shipping ... Jeg har deltatt så lenge i politikken, at jeg var til stede i det politiske miljøet da vi etablerte skipsregisteret ...

- Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS)?

- Ja, da ble det fremført fra rederisiden, at NIS var en absolutt forutsetning for at næringen skulle overleve i Norge. Hvordan har det gått siden?

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- De prøver å flytte merkesteinene hele tiden. Jeg har snakket med Rederiforbundet om dette, men poenget mitt er at det er galt å fremstille det slik, at Norge ikke er et næringsvennlig land.

- Jeg gjentar min manglende respekt for at milliardærer stikker utenlands for å slippe å betale skatt til fellesskapet, som har vært forutsetningen for deres økonomiske suksess. Fredriksen har tjent seg rik på shipping og rigger, men se på Stein Erik Hagen. Han har jo bygget seg opp på såkalt lavprismat. Jeg setter strek under «såkalt».

- Han hadde aldri greid å bygge sitt økonomiske imperium, hvis ikke vi hadde sørget for lønnsutvikling og sysselsetting i befolkningen, som hadde gjort dem i stand til å handle i butikkene hans. Det nevner han aldri.

- Så det sosialdemokratiske Norge har skapt «Rimi-Hagen»?

- Ja, men det er nettopp det som er mitt poeng.

- Hagen var jo hos Giske ...

- Vi er jo ikke imot ham. Vi har jo vært for ham, men jeg forstår ikke hvorfor ikke han er for oss. Jeg forstår det ikke. Rent politisk kan jeg forstå det, for han vil vel ha enda litt mer, men intellektuelt, så forstår jeg det ikke. For det vil i neste fase, over tid, etter min oppfatning, skape ulikheter, som gjør at folk ikke handler like mye av hans varer.

- Jeg tror det er veldig få som skjønner ham intellektuelt?

- Nei, jeg forstår det ikke intellektuelt, men la nå det gå.

- Jens er en like viktig samfunnsbygger som Gerhardsen

De rødgrønne partiene sliter stort på meningsmålingene. Hadde det vært valg i morgen, ville Erna flydd raskere inn fra høyre i statsministerstolen enn noen av forsvarets nye jagerfly noengang vil klare.

Det bekymrer ikke Kolberg nevneverdig. Daglig repeterer han at Jens & Co kommer til å vinne valget.

- All kunnskap og alle undersøkelser viser er at mer enn 50 prosent av velgerne ikke har bestemt seg. Det som vi først og fremst preges av, og som vi rammes av på målingene, er at veldig mange av våre velgere er i den såkalte «Vet ikke»-gruppa. Potensialet vårt er på over 300.000 velgere. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å klare å etablere en veldig god utvikling i tiden fremover.

- Du er optimist. Hva skal dere gjøre for å vinne valget?

- Det er ikke velgernes skyld, det understreker jeg, for jeg vil ikke bli tatt på at jeg skylder på velgerne overhodet, det gjør jeg ikke. Men jeg er helt overbevist om at velgerne ikke har nok fokus på alle de fantastiske resultatene som denne regjeringen har skapt.

- Påstanden om at Norge ikke er moderne, Ole, altså moderniseringen har jo foregått i voldsomt tempo under Stoltenberg-regjeringen.

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Det er vi som er moderne. Av to grunner. Etter 2005 er dette landet bygget ut for å ivareta det som høyresiden tror er deres verdi, men som er vår, nemlig enkeltmenneskets individuelle frihet.

- Enkeltmenneskets individuelle frihet er blitt mye større under Stoltenberg. Ingen annen regjering har klart å gi mer individuell frihet til befolkningen.

- Stoltenberg er like viktig i historisk perspektiv som Gerhardsen var. Jens er blitt en like viktig samfunnsbygger som Einar Gerhardsen var.

- Det trenger en dypere forklaring?

- Fordi Gerhardsen dro Norge opp etter andre verdenskrig og skapte hele tegninga. Den bautaen vil aldri noen kunne rokke, men det er ingen periode som har vært mer vellykket for å skape reallønnsøkninger, utbygging av sosial trygghet og fordeling av velferdsgoder, enn under Stoltenberg.

- Det er helt fundamentale ting, som i det historiske perspektiv vil vise seg å bli stående. Store reformer som alle har gjort Norge mer moderne.

- Hvilken annen kraft er det som har hatt krefter til å gjennomføre pensjonsreformen? Ingen. Hvilken annen politisk kraft, i tett koalisjon med fagbevegelsen, hadde vært i stand til å sette det ut i live? «Ingen», er svaret på det.

- Fordi fagbevegelsen har tillit til den rødgrønne regjeringens ønske om å ivareta lønnstakernes interesser, så har de sagt ja. Slik at det har vært en voldsom modernisering av hele strukturen i samfunnet.

- Stoltenberg-regjeringens reformer gjør Norge konkurransedyktig i neste generasjon. Det bevarer både den sosiale tryggheten samtidig som det skaper grunnlag for økonomisk vekst og velferd.

- Se på barnehagereformen, som er viktig for familiene og likestillingsperspektivet, men som også skaffer norsk næringsliv arbeidskraft.

- Eneste som har bygget opp offentlig sektor

Finanskrisen har ikke satt sine spor hos oss nordmenn og generelt har vi aldri hatt det bedre, i hvert fall materialistisk sett, enn i dag.

- Vi har greid å skaffe både økt materiell levestandard, en reallønnsøkning og materiell levestandard, og vi har bygd ut offentlig sektor slik at velferdsordningene har blitt bedre enn de var. Det er det ene resultatet.

- Jeg slutter meg til det Karen Helen Ulltveit-Moe har sagt og som vi har gjennomført, nemlig at «utfordringene i Europa forutsetter en kraftig utvikling av offentlig sektor». Norge er jo det eneste landet i denne perioden som har bygget opp offentlig sektor.

- Nei, Hellas kan vel ikke begynne å bygge ut den før de har klart å få kontroll på budsjettunderskuddet?

- Nei, nå er jo Hellas et særtilfelle. Hellas har jo kommet i den situasjonen fordi de har fulgt en liberalistisk økonomisk linje, nemlig det at de tar inn for lite skatt. De har jo ikke finansiert sin egen stat, og det er jo et resultat av den liberalistiske tenkning som har preget hele Europa. Og som vi ikke har latt oss besmitte av. Dermed står vi sterkere, og derfor mener jeg, når alle disse kortene har kommet på bordet, så vil velgerne si «Ja, er det virkelig sånn at vi skal ødelegge denne kursen?» Og da vil valgresultatet se helt annerledes ut enn valgresultatet viser i dag.

Uenig med Siv

- Jeg intervjuet Siv Jensen for noen uker siden. Hun har problemer med å se forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet. Er dere blitt så like nå?

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Det er jeg helt uenig i. Jeg tror at Siv Jensen er en så dreven politiker at hun svarer nettopp det for å ufarliggjøre Høyre, fordi Høyre har to grunnleggende filosofier som skiller seg veldig fra Jens. For å bruke din metafor, eller fra sosialdemokratiet, og det er at deres samfunnsfilosofi bygger jo på at skattelettelser skaper dynamikk i økonomien, som igjen kan bidra til å finansiere velferdsstaten. Det er vi grunnleggende uenige i.

- Til tross for at vi nå i trontaledebatten gjentatte ganger spurte Høyre om hvilke samfunn, hvilke økonomier og hvilke stater er det som kan vise til at det har blitt vellykket når en slik økonomisk filosofi ligger til grunn. Særlig nå i den aktuelle situasjonen i Europa, med økonomisk krise. Ingen svar.

- Men de holder fast ved, både de og Fremskrittspartiet, at skattelettelser er til fordel for samfunnets økonomiske dynamikk. Det mener ikke Jens, og det mener ikke sosialdemokratiet, og det er en vesensforskjell i økonomisk tenkning.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Alle partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, sier de er for handlingsregelen. Da settes det jo begrensninger for hva man kan gjøre, og da Høyre var i regjeringsmakten fra 2001-2005 fjernet de jo ikke formuesskatten?

- Jeg skal svare på det, men det er riktig som du sier, at bortsett fra Fremskrittspartiet, så støtter alle handlingsregelen, men det gjør på sett og vis saken enda verre, i den forstand at det betyr at når Høyre skal gi samfunnet mindre inntekter, så må de begynne å kutte. For jeg regner med at Høyre vil beholde den ansvarligheten at de ikke vil kjøre Norge på underskudd, som høyreregimer i Europa har gjort jevnt over, og som har bidratt til en forgjelding av statene i Europa, slik at de er på konkursens rand og at de får høy arbeidsledighet, fordi dynamikken i økonomien forsvinner.

- På dette området mener jeg at vår analyse, som vi har fulgt etter andre verdenskrig, og som vi følger i dag i Arbeiderpartiet, er riktig. Det medfører tæring etter næring, og at vi må holde orden på statsfinansene. Da får vi høy sysselsetting og liten arbeidsledighet, økonomisk utjevning og høy verdiskapning.

- Min påstand er at den sosialdemokratisk økonomiske modell, som skiller seg fra Høyres og særlig fra Fremskrittspartiets, er den mest vellykkede kapitalistiske tenkingen i Europa.

- Forklar?

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Jo, forklaringen er helt åpenbar. Riktignok har vi hatt oljen å hjelpe oss med, det respekterer jeg, men det hadde ikke hjulpet å ha oljen, hvis man ikke hadde hatt en økonomisk styring som har bidratt til den veksten vi har hatt i Norge de senere årene, og som har gjort Oslo Børs til en av de rikeste børsene i Europa, under den rødgrønne regjering. Alle piler peker oppover.

- Den grunnleggende kritikken som høyresiden forsøker å føre, er jo helt marginal. En veldig tydelig og markert forskjell i grunnleggende økonomisk tenking, hvor min påstand er at vi er mest vellykket kapitalistisk.

- Den andre siden av saken er jo troen på privatiseringen. Troen på at privatisering er det som kalles for moderne. Hvor står det? Da kommer spørsmålet igjen, hvilke samfunn, hvilke land, hvilken økonomi er det som kan vise til at privatisering av grunnleggende velferdstjenester fører til mer dynamikk i samfunnet? Spørsmålet har blitt stilt om igjen og om igjen. Høyresiden kommer aldri opp med et svar. Jeg har hatt gleden av, vil jeg gjerne si, å delta på NHO-forsamlinger, gang på gang og om igjen og om igjen stilt det samme spørsmålet. Det kommer intet svar.

- Alt under en grunnleggende forskjell i tenkningen. Vi mener at det er bra for enkeltmennesket, for samfunnet, men også for verdiskapning og for kapitalavkastning, at vi ikke utvikler for store forskjeller på folk. Er det noen tidsfase i Norges moderne historie at det jeg nå sier, viser seg å være riktig, så er det nå. Hvor trygt er det å investere penger i de landene hvor det utvikler seg store forskjeller? Det er et retorisk, men jækla bra spørsmål.

- Hvor trygt er det? Nei, det er meget utrygt, selvfølgelig, for sosial utrygghet og forskjeller skaper ikke stabile samfunn som en forutsetning for stabil kapitalavkastning. Det er et mysterium for meg at ikke norske kapitalinteresser, norsk næringsliv og alle andre, slutter opp om sosialdemokratisk grunnleggende tenkning.

- Alle partiene på Stortinget er for å følge handlingsregelen, bortsett fra Fremskrittspartiet. Det vil si at oljeinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av oljefondet. Den forventede realavkastningen er anslått til fire prosent av fondet ved inngangen til budsjettåret som skal brukes. Dermed får kortsiktige endringer i olje- og gasspriser lite å si for budsjettpolitikken.

- Siden man følger handlingsregelen, blir det vanskelig for de ulike politiske partiene å utmerke seg og gjøre større ting.

- Fremskrittspartiet, som hever seg over handlingsregelen, ønsker større og raskere infrastrukturinvesteringer.

- Mange økonomer mener at slike infrastrukturinvesteringer «skaper for mye inflasjon», i hvert fall på kort sikt. Klarer man å bygge veier slik at kjøreturen fra Oslo til Trondheim eller fra Bergen til Oslo går en time raskere, blir investeringene deflasjonsdrivende.

- Vi har toppet laget

Kolberg er ikke uenig i at det er viktig med infrastrukturinvesteringer og mener at regjeringen gjør mer enn nok, innen de økonomiske rammene som handlingsregelen tillater.

- Stein Lier-Hansen, en gammel partikollega av deg, sier at «vi ikke kan spare oss til rikdom». Man må gjøre noen grep i Norge på blant annet infrastruktursiden, selv om det ikke er forenlig med modellen til samfunnsøkonomene på Blindern.

- Jeg er enig med ham i det. Men det er jo derfor vi bruker så utrolig mye penger på samferdsel.

- Men er det nok?

-For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Ja, eller svaret på det er ja og nei. Hva skal vi si til industrien, hvis vi presser økonomien så langt at kronekursen går opp eller rentenivået øker. Hva skal vi si da? Denne regjeringen har brukt mer penger enn noen annen regjering på samferdsel, og jeg protesterer på at det ikke bygges mye i Norge. Jeg skal nå kjøre E6 til Hamar om en time. Jeg har fått beskjed om at jeg må reise en halvtime før beregnet, på grunn av sprengning.

- Jeg protesterer på at det ikke skjer noe innenfor jernbanesektoren og innenfor veisektoren. Det statsbudsjettet som kom nå, topper jo alt av hva denne regjeringen har gjort. Men jeg er jo enig i resonnementet om at man må bygge ut samferdselen, men det er det vi gjør.

- Denne regjeringen har da gjort det, i motsetning til hva høyresiden var i stand til da de hadde makten. De klarte ikke å bevege investeringstakten en millimeter før 2005. Inklusiv Fremskrittspartiet. Det var jo heller ikke sånn at vi ikke hadde oljepenger i 2001, 2002, 2003 og 2004. Vi hadde masse oljepenger da også, men de borgerlige gjorde ingenting.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Det er først nå de har kommet på det. Nå kommer de ikke til å vinne valget, men mot all formodning de gjør det venter jeg å se på hva Høyre skal komme til å gå med på, på dette området. Det der er å skape et bilde av noe som ikke er realistisk å få til, men resonnementet ditt er likevel riktig i den forstand at det er klart vi trenger samferdsel for å få til mer effektiv drift. Det er klart. Men vi gjør det, vi forstår det, derfor har vi toppet laget.

- Den siste perioden har man benyttet seg av såkalt OPS-utbygging (Offentlig Privat Samarbeid) av flere veistrekninger i Norge. Private aktører, gjerne utenlandske, bygger for deretter å drifte i for eksempel 30 år. Er ikke det en fin måte å bygge veiene på?

- Nei. Det går an med ett prosjekt eller to. Bare se på høyrestyrte Storbritannia og spør den britiske finansministeren om hva som er ett av hans hovedproblemer? Han sliter stort med en forgjelding av statskassa, fordi de bygde slik, at de lånte penger til infrastrukturprogrammer, svære infrastrukturprogrammer, som nå belastes statskassa ,på en slik måte at man får ikke penger til noe annet.

- Var det ikke Tony Blair som har skylda i det?

- Det kan du si, men det begynte med Thatcher og så kom Tony Blair, men han var New Labour-mann. Jeg er ikke det, for å si det litt forsiktig.

- Er du ikke det? Jeg har alltid sett på Tony Blair som en arvtaker av Gros linje, som på et vis skapte Arbeiderpartiet slik det er i dag?

- Langt unna. Langt unna.

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Så svaret er nei. Gå til Storbritannia og spør hva dette fører til? Det er helt uforståelig for meg hvordan Høyre, med en sånn høy, politisk sigarføring, kan si at det er greit at private aktører bygger mye vei, for dette skal jo betales. Når de private pengene kommer inn, så går jeg jo ut ifra at de skal forrentes. Disse pengene skal jo betales tilbake til private.

- Men det er jo sånn i Kristiansand, at de bygger det, og så tar de inn pengene på bompenger.

- Jo, men de belaster ikke statskassa. Jeg har oppfattet at folk ikke er så veldig begeistret for bompenger. Jeg har skjønt det, så det går jo ikke an å mene at alt skal betales av bompenger, selv om mye betales med bompenger i dag, så betales veldig mye over statskassa.

- Det er det Ketil Solvik-Olsen kicker på med Høyre. Han mener at mye av det Høyre gir i skattelette, tar de inn igjen på bompenger.

- Jo, på det punktet så er jeg enig med Solvik-Olsen. Det finnes ingen gratis lunsj. Når Erna Solberg var kommunalminister i den forrige regjeringen, så strupet de jo kommunenes økonomi. Det var jo et av den regjeringens kjennemerker. De skulle ha ned offentlig sektor. Hva skjedde da i kommuner over hele landet, også de som var høyrestyrte? Jo, de økte de kommunale avgiftene.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Det finnes jo folk som har fått Nobelprisen for å ha dokumentert at det ikke finnens noen gratis lunsj. Under én forutsetning, riktignok, og jeg skal være forsiktig i dette intervjuet med å si at de tenker den tanken, for det tror jeg faktisk at de ikke gjør. De tenker det ikke aktivt, men de forsøker å skyve den fra seg, og det er følgende; det går an å forsøke å etablere gratis lunsj, hvis du også gradvis lar samfunnet utvikle en underklasse.

- Det skal jo litt til, med de oljepengene vi har, å utvikle en stor underklasse i Norge?

- Nei, det protesterer jeg på. Det er feil. Det er i og for seg lett gjort det, hvis du begynner å skjevfordele. Og der har vi den særnorske debatten, som preger diskusjonen i Stortinget, dette med formuesskatt og arveavgift, som liksom er den sylskarpe enden av deres kritikk mot vår økonomiske politikk, som jo bare er en liten flekk.

- Det er ikke noe stor debatt i Sverige

En av hovedforskjellene på en blågullgrønn regjering og dagens rødgrønne regjering er formuesskatten. Den sittende regjeringen står hardnakket på at formuesskatten skal bestå, mens med et skifte vil den gradvis dufte bort.

Nettavisen NA24 skrev tidligere i uken at hadde det ikke vært for formuesskatten, ville Norges ti rikeste, vært nullskatteytere.

Til sammen har de over 50 milliarder kroner i likningsformue og en reell formue ifølge Kapital på 95 milliarder. De betalte 712 millioner kroner i skatt, hvorav 570 millioner var formuesskatten, som gir en skatteprosent på henholdsvis 0,27 og 0,15 prosent.

Men ikke alle i den rødgrønne regjeringen vil ha formuesskatten.

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

-Trond Giske sier han vil fjerne formuesskatten og ta inn de pengene på eiendomsskatten. Da skattelegger du passiv kapital i stedet for aktiv kapital. Er ikke det fornuftig?

- Det er all mulig grunn til, i næringslivskretser, å berømme Trond Giske, men ikke først og fremst for hans uttalelser knyttet til formuesskatten, men fordi at han som næringsminister, og som del av regjeringen, har gjort det slik at Norge nå er rangert blant de topp fem landene å gjøre forretning i. Den viser hvilket land som det er mest effektivt å drive næringsvirksomhet i.

- Jeg bare legger merke til at høyresiden bruker Sverige stadig som eksempel. Det samme gjør norsk næringsliv også, men kanskje de vil ha 33 prosent arbeidsgiveravgift. Kanskje det er det de vil ha? Jeg har ikke hørt noe ønske om det?

- Det er hva deres svenske kolleger ikke engang basker med, for det er ikke noen stor debatt i Sveige, men det har vi altså ikke i Norge. Og i den grad formuesskatten såkalt «rammer aktiv kapital» eller arbeidende kapital, så kan man tenke på det perspektiv jeg nå nevner.

- Så har vi det perspektivet som du konkret tar opp. Det går jo an å diskutere hvordan man skal skattlegge, men det å begynne å øke eiendomsskatten er heller ingen enkel sak, og vi skal altså da ta inn 12-14 milliarder kroner. Formuesskatten er en veldig effektiv omfordelingsskatt, på samme måten som arveavgiften er det. Vi kan da ikke la store arvemasser gå fra en generasjon til en annen, uten at man har en form for betaling til samfunnet.

- Det er dette Frp og Høyre vil?

- Absolutt, og da er vi tilbake til dette intervjuets utgangspunkt. Jeg gjentar at i denne sammenhengen, er ikke dette store spørsmål. Ikke engang økonomiske spørsmål, og jeg ser ingen tegn til at dette er noen fundamental plage for norsk næringsliv, eller for de formuende i det norske samfunn. Dette er ikke noen stor plage for dem? Nei. Og det finnes masse former for regnskapsteknikk som er ute og går, som hjelper godt til.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Så min sosiale politiske sympati for det, er ikke stor. De førsøker å skape et bile av at dette er et stort, særnorsk problem for norsk næringsliv. Da kan man begynne å sammenligne med andre land, og hva de betaler i andre land og hvilke problemer de har, så kan man se hvor man vil sammenligne seg med. Det vi leverer, i motsetning til hva jeg ser høyresiden forstår, det er at vi leverer sosiale ordninger på offentlig hånd, ved hjelp av skattepengene, formuesskattpengene og arveavgiften, som skaper dynamikk og omstillingskraft i samfunnet.

- Det er et av de andre punktene som skiller oss fundamentalt fra høyresidens politiske filosofi. Hvis man ikke har en stor effektiv og god offentlig sektor med velferdsordninger, så skaper det mindre dynamikk i næringslivet og i verdiproduksjonen, enn om du ikke har det, les USA.

- Er det en vellykket økonomisk modell? Nei, de er jo nesten konkurs. Og jeg gjentar, den sosialdemokratiske forståelsen har vist seg å være den riktige analysen, og kanskje det er derfor at Høyre nå legger seg så tett opp til oss, fordi de forstår at det å kjøre tungt på det de egentlig mener, det kan de ikke gjøre, for de har skjønt at de har tatt feil.

«Troubleshooter»

Martin Kolberg er nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det vil si at det er Kolberg som må ri av stormen når Audun Lysbakken, Jonas Gahr Støre eller Trond Giske blir kjørt av media og opposisjonen.

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Du kalles, av noen i hvert fall, for Jens´ troubleshooter. Lysbakken, Gahr Støre og nå Giske. Begynner du ikke å bli litt lei? Det kan ikke være mye gøy. Det er alltid du som må stå foran kameraet og forsvare regjeringen?

- Jeg oppfatter meg ikke i den rollen, men det er min jobb som nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg har en strategi rundt det der. Selv om jeg representerer posisjon, så er jeg også kritisk til de delene av forvaltningen eller regjeringen som eventuelt gjør feil. Det tilhører sosialdemokratisk tenkning å være samfunnskritisk.

- Derfor har det ikke vært noen grunnleggende uenighet mellom posisjon og opposisjon i Kontrollkomiteen. Så har det jo vært uenigheter på en del spisse områder som du nevner nå, og det faller meg helt naturlig å forsvare våre statsråder mot de angrep som har kommet fra opposisjonen. Så jeg er ikke lei av det.

Herjet i AUF

Da Kolbergs tidligere bestekompis og arbeiderpartikamerat Thorbjørn Jagland ble statsminister, ble Kolberg sendt fra å være en av Gro Harlem Brundtlands mest betrodde rådgivere til landflyktighet i Forsvarsdepartementet. Det falt Kolberg tungt for brystet.

- Du har jo vært i Arbeiderbevegelsen siden, var det framfylkinga eller var det ...

- Nei, det var det ikke, men det var tidlig, ja, det var 16-17.

- Og da var det du og bestekompisen din, Thorbjørn Jagland, som begynte sammen, og jeg vil kalle det på godt MTV-språk, «rula» AUF først i mange år, og så gradvis begynte dere å rule Arbeiderpartiet?

- Stemmer, det. Jeg var sekretariatsleder da han kom hit som parlamentarisk leder.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Men så ble han statsminister, og da var vel du stabssjef på statsministerens kontor under Gro. Så plutselig, uten forvarsel, sendte han deg til Forsvarsdepartementet som statssekretær. Det er også en god jobb, men for deg med din bakgrunn, så var vel det kanskje ikke det du hadde tenkt deg. Hvordan følte du deg da?

- Det er ikke noe hemmelighet at jeg følte det veldig vanskelig den gangen, men Thorbjørn gjorde sine valg, og vi har et godt og avklart forhold i dag.

- Du snakket jo ikke med ham på lang tid?

- Nei, det er jo ikke galt å si, at når det skjedde, og vi begynte å jobbe veldig på hver vår tue, selv om vi selvfølgelig er i hver vår sfære, så var det ikke like tett som før.

- Alle har en håndfull personer som man har en tett relasjon til, og når da en av dem du stoler mest på dolker deg i ryggen på den måten, må det være beintøft?

- Ja, det uttrykket der er ditt uttrykk og ikke mitt, og jeg har ikke noen ytterligere kommentarer til dette. Det ble som det ble og nå er dette historie og det er ikke noen grunn til å gå videre på det.

- Men for ettertiden er det interessant hva som skjedde?

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Det som skjedde var at Thorbjørn gjorde andre valg. Han hadde en annen filosofi i hodet, om hvordan man skulle starte regjeringsarbeid under hans ledelse, og jeg tror, uten at jeg skal si at det var ordene hans, at han tenkte at han i « ville starte på nytt». Da trengte han et nytt mannskap, og jeg oppfattet det som vanskelig, det gjorde jeg, men det var hans valg og der står det. Resten av historien kjenner vi.

- Jens tok deg inn i varmen med en gang han hadde muligheten. Det er vel fordi at politikk er som et fotballag. Du kan ikke bare ha ronaldoer på laget, men du må ha en Paul Scholes også. Du forstår hva jeg mener?

- Jeg forstår hva du spør om, og jeg forstår hvorfor du spør, men jeg har ikke noen flere kommentarer utover det jeg har sagt.

Selv om de blågulgrønne partiene leder stort på meningsmålingene, viser historien at vi alltid har jevne valg i Norge. En avgjørende faktor kan være at et av de mindre partiene på hver side havner under sperregrensen. Skjer det, får ikke partiet tilgang på utjevningsmandater.

- Når det gjelder sperregrensen; sist var det Venstre som røyk under. Nå er det fire partier som kan havne under. Alle vil jo ikke gjøre det, men ett, kanskje to. Det kan jo avgjøre valget?

- Klart. Sperregrensen er der, og den er ikke for høy og ikke for lav, som jeg sa til valgkommisjonen. Den har jo den ventilen i seg, som folk ikke er oppmerksom på, at hvis man får mer enn tolv prosent i ett fylke, så får du det mandatet i det fylket, selv om du på landsbasis kommer under sperregrensen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- For Venstre betød det to representanter ved siste valg?

- Nå har de to, ja. Men det som er hensikten med sperregrensen, er jo at små partier urimelig skal kunne komme inn i Stortinget og spille en parlamentarisk rolle. På den annen side, så må man ikke ha den for høy, slik at den ikke sperrer for strømninger og sperrer for noe annet som også er viktig, nemlig etablering av nye politiske strømninger.

- Du tenker på Fremskrittspartiet og SV, som begge har kommet fra intet til å spille en rolle politisk. Vi må ikke hindre det?

- Nei, det må ikke hindres, og det viser seg at fireprosenten, slik den nå er, den viser seg å være rimelig riktig.

- Slik valgordningen er nå, er det jo slik at en stemme i Finnmark teller mer enn i Oslo. Nå skal det en ny endring i forbindelse med neste års valg, som vil gi en oslovelger mer å si, men ikke fullt så mye som en finnmarkstemme. Arbeiderpartiet er jo rimelig sterke i distriktene på en måte. Du er ikke redd for at dette skal svekke dere ytterligere?

- Jo, men man kan ikke legge sånne hensyn til grunn. Når det gjelder valgordning og valgordningsutviklingen, så må man ha blikket stivt festet på «hva er demokratisk riktig?» Da går det ikke an å tenke partitaktisk. Det går ikke an.

- Hvordan hadde det sett ut ved forrige valg, hvis den nye ordningen hadde vært gjeldende da?

- Det er vanskelig å si. Selv de flinkeste prognosemakerne har enorme problemer med å fordele mandater. Det er så mange faktorer som spiller inn. Det er ikke sånn at vi automatisk taper.

- Vil forsvare det med blanke våpen

Senterpartiets landbruksminister, Trygve Slagsvold Vedum, satte sinnene i kok hos mange da han økte tollsatsene på en rekke jordbruksvarer.

Erna Solberg sa i «Det Store Intervjuet» for noen uker siden at hun ikke regnet med at veldig mange Ap-politikere hadde så mye til overs for dette vedtaket. Men slik er det å sitte i en samarbeidsregjering. Kompromisser må inngås.

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Er dere redde for at Senterpartiet skal komme under sperregrensen etter at dere har gitt dem gjennomslag for å øke disse vanvittige tollsatsene på landbruksvarer?

- Jeg vil forsvare det med blanke våpen, jeg. Det er lett for Erna Solberg å si en slik setning, men det dette også viser, er det jeg prøver å si hele veien i dette intervjuet. De vil ha en annen kurs. Jeg har selv deltatt i landbruksdebatter i Stortinget, og jeg hører fra Frp og delvis Høyre at de vil avvikle både landbruksforhandlingene og landbruksstøtten.

- Det medfører to tunge konsekvenser for Norge: Det ene er at norsk landbruk vil bli nedlagt veldig fort. Det andre er at det vil gå ut over hele det området som vi kaller for distriktsnorge. Og det vil ikke vi. Jeg forsvarer dette med blanke våpen. Jeg viker ikke en millimeter på det. Fordi det er helt nødvendig å forsvare norsk landbruk. Ut fra distriktshensyn, ut fra landbrukshensyn, ut fra selvforsyningsgrad.

- Det er en stor seier, og av stor nasjonal betydning, at vi har befolkning over hele landet. At vi gjør hva vi kan for å bremse urbaniseringseffektene, slik at ikke alle sammen til slutt bare bor i byene. Det er en tung trend i hele Europa, men det er helt nødvendig å se disse spesielle norske utfordringene, så jeg forsvarer det helt blankt. Jeg rygger ikke en millimeter. Men jeg vet at Høyre vil gjøre det, og det er min anmodning til hele distriktsnorge: Stem ikke på høyrepartiene.

- Men hvem er det man rammer? Hvis man ser utenfor Norge, rammer man jo veldig mange av de landene som er våre naboland. Mange av dem sliter jo veldig, særlig Danmark er jo i en dyp krise. Er det ikke veldig usolidarisk å pålegge den type ekstra avgifter på de varene som de nå prøver å selge for å få hjulene i gang?

- Nei. På den annen side har jeg ikke vanskeligheter med å se at dette er prinsipielt problematisk. I forhold til vår eksport går det jo begge veier. Men jeg er veldig, veldig trygg på at i den situasjon som norsk landbruk var i nå, så vil jeg si at dette var riktig politikk.

- Er du ikke redd for at det vil komme ekstra toll på varer innen industrier som er mye større enn landbruket i Norge?

- Ja, men likevel; argumentene er gitt.

- Trygve Slagsvold Vedum har jo blitt kjent for det norske folk den siste måneden. Kan han ikke kalle en spade for en spade og si «ja, vi har gjort dette her. Ja, det blir dyrere varer» Han står der og sier at det ikke blir dyrere varer!

- Regnestykket på hvilke varer som blir dyrere eller billigere, det skal jeg ikke innlate meg så veldig mye på. Fordi det har også noe med marked å gjøre.

- Jo, men når du pålegger ...

- ... Ja, men jeg vil jo nevne at det hender at prisene holder seg. Se på momsen på mat, det gikk ikke noe særlig ned da heller. Det var jo bare kortvarig. Slik at det med markedet...

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Ja, dere er jo de største kapitalistene.

- Ja, det står jeg ved. At høyrepartiene ikke vil innrømme det, synes jeg er rart, men at NHO, som representerer det store næringslivet i Norge, ikke skjønner helheten i den sosialdemokratiske politikken, forstår jeg ikke. At de ikke slutter å finansiere disse reaksjonære Civita-virksomhetene for å undergrave den rødgrønne regjeringen, det synes jeg er veldig rart.

- Civita produserer reaksjonære synspunkter på løpende bånd. Da mener jeg reaksjonære i den forstand at de ønsker å gjøre Norge umoderne, de ønsker å komme tilbake til den gamle modellen, hvor det er forskjell på folk. De har jo uttalt offisielt at de mener at det ikke er så farlig, med det de kaller for «noen mindre forskjeller». Og når de er i sitt mest avanserte hjørne på høyresida, snakker de om at dette er en form for sosialdemokratisk misunnelse, at vi mener at det er så galt at noen tjener penger. Det har vi aldri ment. Det viser den økonomiske utviklingen i Norge at vi aldri har ment. Ikke historisk og ikke nå. Da må vi tilbake til før 1927.

- Men apropos kapitalister: Stein Erik Hagen uttalte i forbindelse med disse skattelistene «at noen må jo være rike også». Er det feil?

- Det er jo det jeg sier. Det er aldri sånn at vi ikke har akseptert det, men vi har sagt at de skal betale sin skjerv. Og nå kan vi se på skattelistene for eksempel i Buskerud. Der har man plukket ut de 80 rikeste. Halvparten av det de 80 betaler i skatt, det betaler de via formuesskatten. Hvis formuesskatten ikke hadde vært der, så hadde vi veldig fort vært tilbake til nullskatteyterne.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Men de har jo også veldig mye eiendom, disse rikingene?

- Ja, de har mye eiendom, men det å sette i gang det med å få dette over på eiendomsskatt, det er et langt stykke å gå, og det er i alle fall ikke snakk om å gjøre noe med dette her før vi er helt sikre at vi kan finansiere velferdsgodene på en ordentlig og skikkelig måte.

- Man skal holde seg unna

Kjell Inge Røkke truet med å selge Aker Solutions ut av Norge i 2007, hvis ikke daværende næringsminister, nå stortingspresident Dag Terje Andersen, gikk inn og kjøpt deler av selskapet.

Ikke alle likte investeringene, fordi de mente at staten ikke skal bruke penger på slike investeringer, mens andre var meget positive, fordi det beholdt ett viktig selskap i Norge.

- Kommer man til å se mer av det framover fra en rød-grønn regjering, er det noe du ville gjort igjen hvis behovet er der?

- Nei, det var riktig å gjøre det den gangen, men det vil ikke bli gjort igjen.

- Fordi?

- Fordi man skal prinsipielt holde seg langt unna det, fordi for eksempel kunne det i sterke gåseøyne vært fristende å gjøre det nå i forhold til treforedling, fordi det har den begrunnelsen at skogressursene er en nasjonal ressurs, som vi også kan risikere å bli bare en råvareleverandør av. Det er et sånt tankekors hvor kanskje staten skulle tungt inn. Men på den annen side så viser det seg, nesten hver gang, at det ikke er måten å bruke skattebetalernes penger, for å si det på det viset.

- Hva med at man hadde hatt et stort fond, som var helt uavhengig av politikerne, i hvert fall på gjennomføringen, styrt av profesjonelle investeringsfolk, som kunne gjort jobben. Heller ikke det?

- Det er fristende å tenke på at staten kunne hatt en stor kapitalbase, hvor man kan sette inn i industriområder, som man ser er truet eller har vanskeligheter. I tilfelle måtte det være for å komme betydelig videre. Altså definitivt ikke for å sementere strukturer som markedet ikke lenger vil ha, definitivt ikke, men i tilfelle hvor man skal kunne videreutvikle for å komme videre, og ikke for å redde arbeidsplasser i seg selv, men for å videreutvikle industri.

- Litt som man gjorde med bankene for 20 år siden?

- Det er i tilfelle det man burde kunne gjøre, men det er ikke aktuell politikk i dag, å etablere et slikt fond og en slik praksis.

- Det var litt artig å lese

Oljefondet investerer i dag stort ute, noe som medfører at vi sponser de fleste av våre konkurrerende land med kapital, som de igjen bruker til å skape arbeidsplasser og verdistigning.

Ikke alle land med store formuer gjør som Norge. I land som Kuwait, Abu Dhabi og Singapore bruker de deler av formuen aktivt til å kjøpe opp utenlandsek selskaper, for så å ta med «know-how» hjem.

- Det er jo ikke inflasjonsdrivende i det hele tatt. Vi gjør jo kjøpene utenfor Norge, det eneste vi får er jo tilgang på know-how og rettigheter og så videre, som vi kan skape verdier på hjemme. Hadde det ikke vært en idé at vi også kunne gjøre noe av det samme?

- Det er litt utenfor mitt kompetanseområde å snakke veldig mye om det, men jeg trodde nesten at du endte opp i et annet spørsmål.

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Og det ville ha vært?

- Nei, påstanden som stadig kommer opp fra høyrepartiene i salen og andre steder i den offentlige debatten, at oljepengene nærmest bare brukes ute, men det er en litt annen sak, jeg er klar over det.

- Poenget er at det er veldig uriktig. Siden 1973 har vi brukt enorme summer på bygging av Norge. Det som jeg merker og merker og merker, er det at høyresiden konsekvent ikke er med på analysen om at trygg velferdsstat, stor offentlig sektor, er en forutsetning for privat næringsvirksomhet. Det settes opp mot hverandre nesten alltid, og det mener jeg er en fundamentalt gal analyse.

- Jeg mener akkurat det som Ulltveit-Moe nå sier, det var litt moro og litt rart å lese, men jeg slutter meg veldig til hennes forståelse om hva som skal til. Vi har de historiske eksemplene, altså Marshall-planen, og alle de store løftene. Det handlet akkurat om å etablere statene og sikre statsfinansene, sørge for å stabilisere statsfinansene slik at næringslivet kan blomstre.

- Men det er jo veldig mange som er redde for at det offentlige er blitt for stort. Da tenker jeg på de offentlige løpende kostnadene har blitt for store og at antall byråkrater har økt kraftig?

- Når Stoltenberg-regjeringen etablerer nesten 350.000 arbeidsplasser, og 200.000 av dem er i privat sektor, så sier det seg selv at i denne lille norske økonomien, så er det ikke mulig da å si at dette ikke er en vekstøkonomi?

- Er dere for dårlige til å få fram det?

- «Ja», er svaret på det. Men når Siv Jensen blir konfrontert med hvor hun skal kutte, så kommer hun med denne karakteristiske fingerøvelsen hennes igjen; «ja, men vi skal kutte i det store byråkratiet som denne regjeringen har skapt» Hva snakker hun om da? Altså, nå er det dokumentert at de vel 120.000 som har kommet til i offentlig sektor, så er det seks til åtte prosent som er såkalte byråkrater, om du vil. Resten er lærere, hjemmesykepleiere, sykepleiere og alle disse innenfor offentlig sektor som driver, barnehagene.

- Er det byråkrater? Nei, det er ikke det, men sånt slenger de ut av seg, og hvis de etter all formodning skulle komme inn i regjeringskontorene, så skal vi se hva de greier å kutte.

- Du vet; Høyresidens privatisering er jo ikke en privatisering. Nei, høyresidens privatisering i Norge er å slippe private til og så skal staten betale kalaset. De tør jo ikke å privatisere i ordets egentlige forstand. De skal bare la private tjene på staten.

- De har vel Maggie Thatcher i bakhodet, hva som skjedde der på 1980-tallet?

- Ja, de har jo lært såpass i hvert fall, da, men hvorfor vi skal ta alle disse eksperimentene? Det forstår ikke jeg.

Fornøyd med nobelutdelingen

Fredsprisen i år går til EU. Det har skapt store reaksjoner, både i utlandet, men ikke minst her hjemme. Nei-siden mobiliserte blant til et stort fakkeltog mot prisen, i forbindelse med utdelingen.

- EU fikk fredsprisen, er det ...?

- Strålende.

- Ja?

- Helt riktig, og til riktig tid. Det er ganske bemerkelsesverdig hvor fort til og med seriøse politikere glemmer. Altså, 50 år er ikke lang tid, det. Fredsprisen går på den tunge dimensjonen av hva EU har betydd for den politiske utvikling i Europa, og der mener jeg at Nobelkomiteen, under Thorbjørns ledelse, absolutt har gjort et fornuftig og riktig valg.

- Så Lysbakken, han glemmer fort?

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Ja, eller fornekter at vi hadde et Europa som ikke var forent, som ikke hadde noen felles organisasjon. Det skapte jo enorme vanskeligheter, og kom ikke og fortell meg at det ikke var arbeidsløshet før EU ble etablert. Kom ikke og fortell meg at det ikke var sosiale forskjeller i Europa før EU ble etablert. Kom ikke og fortell meg at det var svake velferdsordninger i Europa før EU ble etablert. Og kom ikke og fortell meg at det ikke ble brukt nasjonale virkemidler i den nasjonale økonomien som gikk ut over økonomien før EU ble etablert.

- Men tror du ikke at noe av kritikken mot prisen kommer fordi det er veldig mye motstand mot EU nå, og da er man automatisk mot at EU får prisen, man går ikke inn i materien. I tillegg er det mange som ikke har opplevd 50-, 60- og 70-tallet, og som egentlig ikke forstår hva slags Europa som var da. En krig i Europa er veldig fjernt for mange.

- Ja, takk og pris, men det er jo et resultat av en utvikling som er skapt av politiske virkemidler. Dette er det jo ikke markedet som har styrt, det er politiske vedtak som har bidratt til at Europa er kommet dit det har kommet og til tross for eurokrisen er verdens sterkeste, samlede økonomi.

- Du har euroen, du har en felles valuta, du har ikke like mange midler til å påvirke økonomien med som for eksempel Norge har. Vi har en lettere oppgave å løse i en krise. Burde EU ha gått enda lengre i implementeringen av felles finanspolitikk?

- Jeg vil være veldig forsiktig med å sitte i min rolle her oppe på bjerget og ha skråsikre meninger om det. Det må medlemslandene selv håndtere, men det kan se ut som det blir nødvendig å gjøre ytterligere strukturelle tiltak på sikt. Jeg skal ikke si hvor fort, og jeg vil ikke si hva, for det må overlates til EU.

- Grunn til å diskutere det

Barnetrygden har ikke blitt endret på mange år og er i dag på 970 kroner i måneden per barn. Stoltenberg-regjeringen har sittet ved makten i syv år, uten å forta seg noe.

For familier med dårlig råd, hjelper i dag barnetrygden lite, slik at mange barn blir underernært.

- Er det ikke på tide å se på barnetrygden?

- Det er grunn til å diskutere det spørsmålet hele tiden, det er en stor post på statsbudsjettet, og vi hører stadig om tilfeller hvor man sparer barnetrygden fra dag én og gir ungene sine en god start i livet. Det er ikke meningen med barnetrygden. Barnetrygden skal hjelpe til løpende for at barna skal ha det bra. Det som holder oss igjen, er prinsippet om den universelle praksisen. Det holder oss igjen. For da må det lages systemer om at den skal ha og den skal ikke ha, eller A skal ha mer enn B.

- Men alt annet er behovsprøvd, bare se på skattesystemet?

- Ja, men skattesystemet er jo ikke behovsprøvd på annen måte enn at den jo skal ha en utgjevningseffekt.

- Ja, men tjener du godt, så betaler du mer prosentvis skatt, i hvert fall i utgangspunktet. Hvorfor kan man ikke gjøre det sånn her?

- Nettopp. Jeg skjønner, og jeg vil ikke avvise den tenkingen. Det er mye diskusjon om det.

- Internt i Arbeiderpartiet?

- Ja, ikke løpende, men stadig, og jeg vil ikke se bort fra at det vil komme en forandring på sikt, men det er ikke aktuell politikk i dag, og det er jo ut fra prinsippet om universell likebehandling når det gjelder den type tilskudd.

- Ok, men er det snakk om å høyne, for den har jo vært på samme nivå siden 1980-tallet?

- Nei, Det har ikke vært aktuelt.

- Tar Arbeiderpartiet familien på alvor?

For å lese fortsettelsen av intervjuet, trykk deg videre til neste side.

- Det vært en del påstander i mediene om at Arbeiderpartiet ikke tar familien på alvor. Det er en kritikk som jeg mener er veldig feilslått, og som jeg reagerer veldig sterkt på. Jeg ble av KrF konfrontert i replikkordskiftet under tronetalerdebatten, om at det ble sagt veldig mye bra, men ingenting om familien.

- Var det Hareide som påstod det?

- Du kan godt si at Hareide har påstått det, det var ikke han som påstod det i salen, men han har gjort det veldig mye etterpå.

- Men hvem var det som påstod det i salen?

- Øivind Håbrekke. Det er påstander som jeg vil avvise blankt. For det jeg sa, var at Arbeiderpartiet har hatt familien i tankene absolutt i alle år, og at det bare er politisk styring som kan trygge familienes ve og vel.

- Det handler for det første, selvfølgelig, om at familiene har jobb, at det er barnehager til alle til en fast og overkommelig pris, det handler om hele foreldrepermisjonssystemet, det handler om at du ikke må betale for ungene dine på skolen, at du slipper å betale forsikringspenger for at ungene dine skal få god helse, det handler om at du har gratis tannlege så lenge du er barn, også videre og så videre.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Dette er jo resultater av politiske vedtak, og min påstand er hardnakket at markedet vil aldri skape slik trygghet for familien. Det angripes nå ganske sterkt. Det antydes til og med at dette er en kommunistisk tenking.

- Kontantstøtten. Hvor sosial er den?

- Vi er jo prinsipielt imot kontantstøtten

- Så du mener at familiepolitikk, á la Krf, det er for de vellykkede?

- Nei, jeg mener ikke det. Krf har dessverre bare valgt feil side. Den store utfordringen for Krf, er at samfunnet under et høyreregime vil bli kommersialisert, det vil ikke ta vare på din neste, det vil ikke ta vare på kjernen i nestekjærlighetstenkingen.

- Så du frir litt til Krf og åpner for dem å komme over til en firepartiregjering?

- Krf og Arbeiderpartiet har stått sammen, og står sammen, om alle de tunge velferdsløftene. Krf er et velferdsparti, det samme er Arbeiderpartiet. Jeg forstår jo deres standpunkt og jeg kritiserer ikke det, det er de som selvfølgelig må velge sitt eget standpunkt, men jeg mener at det å si at vår politikk er familiefiendtlig, det er virkelig feil.

- Også har de bare én ting igjen, og det er pappapermen. Hadde ikke vi lovfestet pappapermen, hadde enda færre fedre tatt ut pappapermisjon. Dette er jo et tungt likestillingsprinsipp, for menn.

- Apropos pappaperm, når du er partileder og sånt noe, er det mulig å ta pappaperm da?

- Ja, det er mange her i Stortinget som tar pappaperm.

- Ja, men det er forskjell på å være partileder og stortingsrepresentant?

- Ja, men Lysbakken har jo prisverdig gjort det, og jeg skjønner godt hvorfor han gjør det. Det er et viktig prinsipp.

Ut mot Fredriksen

Arbeiderpartiets mektige «sjefswhip», Martin Kolberg, har null respekt for rikingene som rømmer Norge for å unngå å betale skatt.

Norges rikeste, John Fredriksen, har gått så langt at han ikke bare har flyttet, men også blitt kypriotisk statsborger. Nå flytter han også hovedkontoret til verdens største riggselskap, Seadrill, fra Stavanger og ut av landet, trolig London.

- En av dem som har skapt mest i nyere tid i Norge, uten sidestykke, er John Fredriksen. Han er ikke enig i at det er så bra å drive næringsvirksomhet fra Norge. Han har jo flyktet og blitt kypriot?

- Ja, men han har jo flyktet for å slippe å betale skatt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Riktig.

- Ja, men hvis du skal delta i et samfunn, og du tjener så mye ...

- Han hadde ikke flyktet hvis det var mindre skattepress.

- Jeg har ingen respekt for John Fredriksens tenkning på det feltet. Ingen respekt.

- Vi må ikke glemme at John Fredriksen ble søkkrik i det sosialdemokratiske norske samfunnet, men så ble han misfornøyd med at han måtte betale en del skatt, og så stikker han. Da har jeg bare en ting å si; bare stikk.

- Jeg mener at hvis vi skal innrette samfunnet sånn, at vi skal tilfredsstille mangemilliardærer, for at de ikke vil bidra til samfunnets fellesskap, som de selv har bygd seg opp på, så får de bare dra.

Les flere utgaver av «Det Store Intervjuet»: