Gå til sidens hovedinnhold

- Du er ikke narkoman. Du er drapsmann

Det store intervjuet

Les den utrolige historien til pokerproff Andreas Høivold i Det store intervjuet.

DUBLIN (Side3/Nettavisen): - Du kan vel si at jeg er en impulsiv person, sier pokerspilleren Andreas Høivold fra motsatt side av bordet.

- Ifølge en Mensa-test jeg tok en gang, er min IQ på 159. Dessverre er det ingen som helst sammenheng mellom IQ og fornuft. Og nettopp det har fått en del konsekvenser for meg. Jeg skulle ønske det var en større sammenheng, virkelig. Jeg gjør ting impulsivt. Sinnssykt impulsivt, gjentar han.

Den 41 år gamle sørlendingen sikter ikke bare til poker, men også valg utenfor filtduken som har kostet han dyrt - og ikke bare økonomisk.

Det å skulle oppsummere Andreas' mange opp– og nedturer er ikke gjort i et pennestrøk.

Av oppturer kan vi nevne en seier i European Poker Tour i 2007 i Dortmund der Andreas innkasserte over fem millioner kroner i premiepenger. I poker-VM har han har kommet "til pengene" over ti ganger og i 2009 ble han norgesmester i den aller vanskeligste pokerøvelsen, H. O. R. S. E.

Av nedturer er listen like lang, om ikke enda lengre.

Dødsulykke og fengsel

I april 1994 er Andreas på vei fra Vennesla til Kristiansand. Han forteller at han var mye i Vennesla den våren, så han husker ikke spesielt denne kjøreturen.

Kjøreturen skal dog endre livet til Andreas for alltid.

- Det var en front-mot-front-ulykke der begge bilene holdt en hastighet på mellom 70 og 80 kilometer i kollisjonsøyeblikket. Det var så vidt jeg overlevde, men jeg var den heldige, forteller han alvorlig til Side3.

I bilen sørlendingen kolliderer med, sitter det en ung kvinne bak rattet. Den kvinnelige sjåføren mister livet i kollisjonen.

21 år gamle Andreas blir senere bli dømt for uaktsomt drap i Kristiansand tingrett.

Ifølge Andreas er det fortsatt ingen som riktig vet hva som skjedde da de to bilene krasjet. Andreas innrømmer å ha holdt for høy hastighet, men hvor langt over fartsgrensen han lå, er han usikker på. Eksperter fra Sintef konstaterte at bremsesporene på ulykkesstedet måtte stamme fra to biler. Pokerspilleren sier at den kvinnelige sjåføren sørlendingen kolliderer med, var full av valium.

Dessverre for Andreas er det ingen som svarer på de mange spørsmålene han stiller. Mange av bevisene som kan støtte den tiltaltes forklaring forsvinner sammen med kvinnens bil, som blir kondemnert noen timer etter at jenta dør.

Den blide gutten blir dømt til fem måneder i fengsel.

- Det var en del omstendigheter rundt ulykken som var usikre, men jeg fikk anken avvist. Jeg stilte mange spørsmål. Jeg visste at jeg hadde kjørt for fort, men jeg visste ikke hvor mye for fort. Jeg husket ingenting, har han tidligere fortalt til Nettavisen.

Men før fengselsstraffen kan sones, må Andreas bli noenlunde frisk. Dødsulykken kostet én person livet, men den kunne fort ha tatt et liv til.

Flaks for en ikke-røyker

Andreas blir kritisk skadet i ulykken og som han sier selv: «Jeg hadde griseflaks». Den unge sjåføren skulle rett og slett ikke ha vært i live.

- Jeg var våken da politiet kom til ulykkesstedet. Bilen min var blitt presset veldig mye sammen og jeg satt i vraket en time mens folk arbeidet for å få meg løs. Smertene var utholdelige og jeg husker jeg spurte hjelpemannskapet om de kunne skyte meg.

Venstrearmen til Andreas hadde vært utstrakt i det det smalt. Dette førte til at armen nesten var blitt pulverisert i sammenstøtet. Den da 21 år gamle gutten hadde heldigvis hatt på seg sikkerhetsbeltet, men ansiktet hadde allikevel truffet rattet i bilen. Den voldsomme kraften gjorde at rattet var helt bøyd og hadde knust kjeven og ansiktet hans til det ugjenkjennelige. Kraniet brakk både under og over øyet. Høyrebeinet gikk «opp» i kroppen og brakk alle ribbeina på høyre side, noe som også ført til at den ene lungen punkterte.

Til Side3 sier pokerspilleren at dette var bare «fryd og gammen» i forhold til smerten som fulgte da venstre lårbein knuste hofteskålen. Han brakk også ryggen på to steder.

Toppen av kransekaka var at venstrekneet traff venstre testikkel, noe som førte til at den var helt svart i flere måneder etter ulykken.

- Selv etter jeg kom ut av sykehuset tre måneder etter, var den fortsatt svart, humrer han.

Men en svart testikkel var Andreas minste bekymring. Han lå i koma i tre dager og mistet daglig opp mot to liter blod på grunn av indre blødninger. Tilstandens hans var kritisk i lang tid.

Ifølge han selv kunne han takke dårlig økonomi for at han var i live.

- Jeg var i veldig god form, noe som reddet meg. Da ulykken skjedde leide jeg nemlig en veldig billig leilighet. Den leiligheten var så billig at det ikke var dusj der. Derfor gikk jeg på et treningssenter for å dusje, og dermed ble det til at jeg trente syv dager i uken. Mitt tips til folk med dårlig råd er altså å leie et billig sted å bo og heller dusje på treningssenteret. Det kan redde livet ditt en dag, sier Andreas med en smil.

Den veltrente gutten kunne også prise seg lykkelig for at han ikke røyket. Den tilstanden den gjenværende lungen var i gjorde det vanskelig å puste, men én sterk lunge var med på å holde han i live.

Smertehelvete

Etter å ha ligget tre måneder på sykehuset, ventet seks måneder med knallhard rehabilitering.

Den 188 centimeter høye sørlendingen hadde veid rundt åtti kilo da han var i ulykken noen måneder tidligere. På vei til rehabiliteringen var han blitt et spøkelse av seg selv. Han veide rundt 60 kilo og hadde ikke spist ordentlig på 50 dager.

- Jeg knuste jo ansiktet, noe som gjorde det vanskelig å spise. At du ikke beveger deg på tre måneder, fører jo til at man ikke legger så mye på seg heller, sier han med galgenhumor.

Legene hadde gitt ham dårlige odds for å overleve da han ble innlagt på sykehuset, men den fandenivoldske ungdommen kom seg igjennom smertehelvete. Da han våknet, var beskjed at han aldri ville kunne fungere normalt igjen.

Papirene for å heve uføretrygd lå klare i resepsjonen da han ble skrevet ut, men på ny gjorde Andreas legenes spådommer til skamme.

- Jeg husker at jeg forsøkte å reise meg på den førtiniende dagen etter jeg kom ut av sykehuset, men da falt jeg bare sammen. På dag femti klarte jeg å stå i noen sekunder. Det var en helt utrolig følelse. Det gikk på stoltheten løs, dette med å erklære seg ufør, altså.

I dag halter han fortsatt etter ulykken og har ofte store smerter. Selv om han fortsatt har vondt, nekter han å ta medisin. Det påvirker humøret, pokeren, livet.

Til slutt ble det en kamp mot tablettene også.

- Jeg likte ikke meg selv da jeg gikk på morfin, derfor sluttet jeg. Sommeren 2005 var siste gang jeg tok det. Du spiser mindre, du blir mer aggressiv og følelseskald. Da jeg forsøkte å slutte første gang, mislyktes jeg. Jeg prøvde forskjellige avrusningsklinikker, men da de nektet meg å bruke iPod, dro jeg.

- Jeg brukte musikk som en del av smertebehandlingen. Kjørte høy musikk for å fokusere hjernen på noe helt annet. Da jeg ikke fikk bruke musikk da jeg sluttet på tabletter, så flyttet jeg inn på gutterommet hos mor og far. Her gikk jeg «cold turkey», som det heter. Du har sikkert sett på film folk som har sluttet med slike medikamenter og hvor vondt det ser ut. Jeg kan fortelle deg at det er mye, mye verre i virkeligheten. Smertene er bare helt uutholdelige og suget etter påfyll av morfin er vanvittig. Men det fungerte, sier han stolt.

Fengselstraff

Etter den blonde sørlendingen hadde nogen lunde kommet seg opp på bena etter ulykken, ventet fem måneder med fengsel.

For Andreas var det en skremmende opplevelse. Fra å ha en drøm om å søke til politiskolen, var han plutselig bak murene og sonet med harde kriminelle.

For de som har inntrykk av at norske soningsforhold er en dans på roser, danner Andreas et helt annet bilde. Bak norske murer ble han som 22-åring vitne til vold og narkotikamisbruk, samt massiv trakassering fra vaktene.

Trakassering var noe han også selv ble utsatt for.

- Jeg fikk det veldig tøft i fengselet. På grunn av helsetilstanden min måtte jeg til fysioterapeut tre ganger i uka. Det kom narkotika inn i fengselet mens jeg satt der, og da jeg var eneste innsatt som gikk ut og inn av fengselet, trodde de ansatte at det var jeg som smuglet det inn. Derfor måtte jeg strippe naken etter hvert besøk hos fysioterapeut, med full kroppsjekk og alt. De ransaket også cellen min hver gang jeg var borte, så når jeg kom tilbake lå alt strødd på gulvet. Etter hvert som ukene gikk og de ikke fant noe, ble de overbeviste om at jeg svelget stoffet for å smugle det inn. Da ble jeg kledd naken og kastet inn på glattcelle i ni timer. De kjørte meg knallhardt for at jeg skulle knekke og innrømme alt. Det verste var at jeg visste hvem som smuglet det inn, men det ville bli mye verre for meg dersom jeg tystet, forteller Andreas.

- Er norske fengsler hardere enn mange tror?

- Ja, mye hardere. Jeg husker blant annet en dag at det kom en ny innsatt fra Mandal. Han satte seg på en plass ved frokostbordet da en av gutta som var høyt oppe i fengselshierarkiet kom forbi. Han mente at fyren fra Mandal hadde satt seg på «hans» plass. Da mannen fra Mandal nektet å flytte seg, tok den andre innsatte bare tak i hodet hans og knallet det tre ganger hardt i bordet så nesa knakk og blod sprutet, hevder Andreas.

Slike episoder, samt den kontinuerlige trakasseringen fra vaktene for å få ham til å innrømme smugling, gjorde at han ba om et møte med fengselsbetjentene.

- Jeg satt meg ned og sa «jeg er ikke som de andre her inne. Jeg tar ikke med meg narkotika inn i fengselet. Det er veldig i mot mine prinsipper. Jeg er ingen narkoman». Da fikk jeg bare kontant beskjed tilbake «nei, du er ikke narkoman. Du er drapsmann».

- Hva tenker man da?

- Det var jo et ekstremt slag i ansiktet, det er det ingen tvil om. Heldigvis kom en av de andre betjente som hadde vært på møtet, inn på cella og satte seg ned. Han sa «Jeg vet at det ikke er du som driver med smugling, Andreas. Jeg synes måten du blir behandlet på er helt fryktelig. Dessverre er ingenting jeg kan gjøre». Det var litt trøst, det var det.

Det viste seg etter hvert at det var bestemoren til en av de andre innsatte som smuglet inn dop i fengselet. Noen unnskyldning fra fengselsbetjentene kom aldri.

- Men jeg slapp heldigvis å kle meg naken etter hvert besøk til fysioterapeuten.

Ny tragedie

Etter soningen så den kommende pokerstjernen lyst på livet.

Han var ferdig med fengsel og all dritten, og tenkte at nå kunne han endelig få starte livet på «ordentlig».

Andreas hadde kjæreste og god støtte fra familien. Han hadde blanke ark og kunne tegne hva han ønsket. Noen måneder senere ble han også far til en liten gutt.

Livet smilte for første gang på mange måneder. Det varte ikke lenge.

Galgenhumoren rundt bilulykken og fengselsoppholdet er med ett borte da Andreas begynner å fortelle om sønnens krybbedød.

Selv nesten tyve år etter er det tungt å sette ord på følelsene rundt tragedien.

- Jeg hadde flyttet sammen med kjæresten og så endelig positivt på livet. «Nå kan livet endelig starte. Nå kan jeg være lykkelig» husker jeg at jeg tenkte. Så skjedde det. Etter det ble jeg kanskje litt smågal.

- Tror du din sønns død har vært med på å gjøre deg impulsiv?

-Ja, det kan du si. Jeg har opplevd så mye drit i livet og vært så nære på å dø, at det blir litt sånn «carpe diem» – grip dagen. Man vet ikke hva som skjer i morgen, så man må gjøre det man har lyst til i dag. Man skulle kanskje tro at en slik bilulykke jeg var med i vil gjøre deg mer redd for å dø, men for meg er det heller motsatt. Jeg har ingen angst for å dø.

- Hva er det du frykter da?

- Det er at noe skal skje med mine nærmeste. Min far, min mor og min bror. Om det skjer noe med dem … Ja, det er vel kanskje det eneste jeg frykter, sier han alvorlig.

Flyttet til Vegas

Andreas har kallenavnet «Tegneseriesamleren» i det norske pokermiljøet grunnet sin interesse for tegneserier. Den sindige sørlendingen hadde en gang i tiden en av Norges mest verdifulle samlinger og var en periode «hekta» på tegneserier. Han innrømmer at han i snitt brukte rundt seks timer daglig på seriesamlingen.

-Jeg lagde en database på alle bladene jeg hadde. Da jeg solgte samlingen i 2006, inneholdt den 43.000 forskjellige blader.

- Hvor mye er en slik samling verdt?

-Det vil jeg ikke si, smiler «Tegneseriesamleren».

- Over én millioner kroner?

- La oss bare si at det er et syvsifret beløp. For min del er det ikke så farlig om du vet prisen, men han jeg solgte det til vil gjerne holde den hemmelig, legger han til.

Høivold har et rykte på seg i miljøet for å være flink med penger, noe Andreas selv blir overrasket å høre.

- Den norske pokerlegenden Thor Hansen nevnte at du har alltid vært flink til å tjene penger, men da på alt annet enn poker. Har du lyst til å utdype?

- Sa han det? Det var jo hyggelig. Om det stemmer, er jeg ikke helt sikker på, men jeg startet tidlig å tjene penger. Jeg husker jeg tjente godt da jeg samlet tomflasker 5-6 år gammel på sommeren på Sørlandet. Da jeg fylte 12, fikk jeg jobb på Kristiansand Stadion. Først solgte jeg potetgull, så is, så brus og til slutt pølser. Det var pølsene man tjente mest penger på å selge. Jeg husker jeg fikk én krone for hver pølse jeg solgte. Det meste jeg klarte å tjene på en fotballkamp var 333 kroner. Det er ganske mange pølser i løpet av 90 minutter, mimrer pokerspilleren.

Ifølge statistikker på nett har Andreas spilt inn litt over 1,6 millioner amerikanske dollar på poker i offisielle turneringer. Hvor mange titalls millioner som er vunnet og tapt i løpet av sene nattestimer rundt pokerfilten, vil han ikke gå nærmere inn på.

Karrieren til den da unge pokerspilleren skjøt fart i 2006 etter rekke imponerende resultater i diverse turneringer. Til Side3 forteller Andreas at han startet med femkorts-poker da han var i militæret, og at han startet å spille Texas Hold’em rundt 2002.

Et kjent navn i det internasjonale pokermiljøet fikk han etter han deltagelse i pokerprogrammet «High Stakes Poker». Andreas var med i sesong seks, som ble sendt på TV i USA i 2009.

Et av kravene for å få lov til og delta var at du måtte satse minst 1,1 million kroner, penger som i sørlendingens tilfelle ble bladd opp av egen lomme. Rundt bordet satt noen av verdens beste pokerspillere, blant andre Phil Hellmuth, Phil Ivey og Daniel Negreanu.

Ikke rart han ble døpt «Norges galeste mann» etter deltakelsen i programmet.

Etter fire og en halv time rundt bordet var det imidlertid over. Høivold hadde ikke beste hånd på flopp, river eller turn en eneste gang og røk ut av spillet. Selv sammenligner han uflaksen som oddsen for å vinne i lotto to ganger.

- Det skal ikke være mulig å ha sånn uflaks. Det er som å vinne i lotto to uker på rad. Det er nesten umulig. Jeg var ekstremt uheldig, sier han og ler.

Millionen ble tapt, men han fikk i det minste utbetalt 1200 dollar i timen for å delta i programmet.

- Så helt blakk ble jeg ikke, selv om de pengene først kom seks måneder etter innspilling, gliser pokerspilleren, før han bryter ut i latter.

Men at turen til Las Vegs skulle koste han mye mer enn bare penger, var han neppe klar over da han satte seg på flyet fra Norge noen dager i forveien.

HTML EMBED

En deilig dealer

Alle som har vært i Las Vegas og opplevd galskapen som hersker i ørkenen, vet det eksisterer en fristelse på hvert eneste hjørne i gamblingbyen.

Casinoer, dop, alkohol, fantastiske hoteller, restauranter, shopping og, selvfølgelig, damer. Ja, det er noe for alle og enhver i «Syndens by».

For Andreas skulle det være sistnevnte kategori som skulle bli en ny leksjon i den allerede overfylte manualen i livet til vår mann.

En sen natt rundt pokerbordet etter nedturen i «High Stakes Poker», blant annet sammen med Thor Hansen, fikk den uheldige gambleren øynene opp for damen som delte ut kortene.

«Hun var ekstremt fin», som han sier.

Etter å ha drukket litt for mange gratis drinker rundt bordene i casinoet, tok Andreas sjansen. Han skriblet ned romnummeret sitt og «ring meg hvis du vil» på en 50-dollarseddel, og ga den til dealeren.

Dagen etter ringte telefonen. Det var dealeren, som lurte på om de skulle møtes for en date.

Det ene førte raskt til det andre, og 19 dager etter de to møttes for første gang, giftet Andreas seg med kortdeleren fra casinoet på et av byens mange bryllupskapell.

Om ikke hastebryllupet var sjokkerende nok, skal det nevnes at Andreas hadde samboer hjemme i Norge samtidig som han møtte sin fremtidige kone. Bruddet med samboeren ble gjort over telefonen. Pokerspilleren valgte å være svært åpen om bruddet med sin tidligere samboer og skrev blant annet om det på bloggen han hadde hos Nettavisen i den perioden. Flere i det norske pokermiljøet og gode venner ristet oppgitt på hodet da de får høre om giftemålet.

- Ting skjedde ikke litt raskt?

- Nei, ikke raskt. Ting skjedde noe inni helvete forp*** raskt og det må du sitere meg på, sier den nå fraskilte gambleren.

Til tross for at det er en trist historie sørlendingen forteller, er det nesten umulig å ikke trekke på smilebåndet grunnet den ironiske distansen pokerspilleren har til hele ekteskapet. Hele situasjonen virker til å være en litt typisk Høivold-historie.

Og i kjent stil blir den bare verre.

- Du angrer på hele ekteskapet?

- Ja, ja, sier han kort.

- Det gikk ikke helt etter planen?

- Nei, det kan du si. Jeg skjønte fort at noe var galt. Hun var utrolig søt i cirka fjorten dagers tid, men så …

Andreas samler tankene i noen sekunder og lener seg framover.

- La meg bare si det slik. Jeg kjenner til hele historien og at mange prøvde å advare meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg dreit i buksa og pissa i motvind samtidig. Som sagt gjør jeg ting veldig impulsivt.

Etter to år var det hele over og Andreas søkte skilsmisse. Det skulle vise seg å være lettere sagt en gjort. Etter flere runder i retten orket ikke nordmannen mer krangling og høye advokatregninger.

Det endte opp med at han ga fra seg bil, inventar og store deler av sparepengene. Det eneste han fikk beholde selv, var leiligheten han hadde kjøpt seg i byen.

- Da jeg flyttet over i 2009 kjøpte jeg bil, leilighet, alt. Hun sitter igjen med det meste, utenom leiligheten, da. Men det er ikke bare til henne jeg har tapt penger, legger han til.

Nei, Andreas ble som flere andre småsparere i Norge lurt av «finansselskapet» Caveo.

- Caveo var tilsvarende Acta – ren svindel. Broren til en kamerat av meg arbeidet for dette firmaet og var en flink selger. Han ble selv lurt og tapte mye penger, men han solgte meg i hvert fall en rekke produkter som skulle være en «sikker investering for fremtiden». Det brukte jeg cirka 3,5 millioner kroner på. Av de millionene har jeg fått tilbake cirka 80.000 kroner. Utenom det har det også vært en del andre personer jeg har lånt penger til for å hjelpe å starte opp forretninger og så videre, som jeg aldri har fått igjen.

- Vil du si at du er litt naiv?

- Nei, veldig naiv. Eller naiv er ikke det riktige ordet. Heller dumsnill.

- Et typisk «ja»-menneske?

- Litt for mye «ja»-menneske. Det er uhyre sjeldent jeg sier nei, men jeg har begynt å si det mer rett og slett fordi det koster mer enn det smaker. Ett «ja» tar for mye energi, krefter og penger. Det er sikkert et tresifret antall mennesker som skylder meg penger. Folk reiser jo nesten til Svalbard for å slippe å betale meg tilbake. Det er slitsomt, helt klart.

- Du mister aldri motet da?

- Nei, nei. Jeg har jo vært gjennom mye tøffere ting før, smiler Andreas tappert.

Håper på poker i Norge

Som mange andre i det norske pokermiljøet, håper Andreas at det om ikke lenge vil bli mulig å arrangere pokerturneringer i hjemlandet også. Optimistisk sett tror han at det er sjanse for et NM i Norge i 2015, men frem til den tid langer han ut mot Norsk Tipping og dobbeltmoralen som herjer i landet.

- Hva synes du om at man ikke får lov til å spille poker i Norge?

- Jeg synes det er helt latterlig at man ikke får spille i Norge. At du har et regelverk som forbyr det, er jo helt tullete. At man for eksempel forbyr med argumentet at noen blir spillegale, er jo helt sykt. Ja, man har noen som er spillegale på poker, men de er helt klart spillegale på andre ting også. Man kan jo spille på spilleautomater, casinospill eller Norsk Tipping, for den saks skyld. Hvordan Norsk Tipping og Lotteritilsynet holder på, er jo så utrolig dobbeltmoralistisk at det er nesten ikke mulig, mener pokerspilleren.

Fredag 5. april brakte norgesmesterskapet i poker løs i Irlands hovedstad Dublin. De neste dagene vil rundt 1500 nordmenn valfarte til den grønne øya for ti dager med kortspilling, sosialt samvær og utallige Guinness.

En av de som stiller til start er Andreas. I år er planen mindre «øl og festing», og mer fokus på turneringen. Til poker.no sier han selvironisk at han er den beste spilleren under NM.

Ikke bitter

Etter over et ti år som pokerproff, med utallige opp– og nedturer både profesjonelt og personlig, vil det nok overraske mange hvor utrolig blid, positiv og morsom Høivold er.

Med sine ruvende 188 centimeter, sitt blonde hår og smittende smil, er det rett og slett umulig å ikke like han. Med tanke på de utallige prøvelsene den sørlandske pokerproffen har opplevd gjennom livet, er det bare å konkludere med at Andreas Høivold er en fascinerende fyr.

Der mange kanskje hadde kastet inn håndkleet for lengst, fortsetter pokerproffen å gripe livet hver dag.

- Er det noe du angrer på her i livet?

- I ettertid burde jeg kanskje si ja: jeg skulle aldri ha giftet meg så raskt og slike ting, men angrer er ikke det riktige ordet. Kunne jeg gått tilbake hadde jeg nok heller tatt andre livsvalg. Hadde jeg vært 14 år i dag, hadde jeg nok satset på en karriere som flyver i forsvaret. Det er som med bilulykken. Hadde jeg ikke vært i involvert i den, hadde jeg nok havnet på politiskolen. I stedet ble det fengsel. Livet er tilfeldig mange ganger.

- Så du er ikke bitter?

- Nei, hvorfor skulle jeg være det? Det hadde jo bare gått utover meg selv, avslutter Andreas.


Likte du denne saken? Les også:

Reklame

- Den mest behagelige skjorta jeg har hatt på meg

Kommentarer til denne saken