Gå til sidens hovedinnhold

Det utakknemlige publikum

QOTSA leverte - foran en døsig festivalgjeng.

Queens of the Stone age
Roskilde festival
Orange Scene

QOTSA er definitivt et av de fremste banda innen sin sjanger - den som leverer tunge bass-, gitar- og trommelinjer. Og gjengen skuffet overhode ikke på Roskildes siste dag.

Det gjorde derimot publikum, som etter x antall dager på camp og leir, var tydelig slitne og delvis var påført solstikk. Det hadde da heller ikke godeste Josh Homme problemer med å uttrykke sin misnøye over.

Men det begynte hjertelig fra begges side.

- Det er så deilig å se de vakre ansiktene deres, messet rødtoppen, etter at bandet hadde startet med låter som Feel Good Hit of the Summer og You Think I Ain't Worth a Dollar, but I Feel Like a Millionaire. Bandet begynte og fortsatte ut konserten med et særdeles vel sammensatt set, med nye og gamle låter, der tempo gikk opp og ned og sørget for en fremdrivende nerve hele veien.

For selv om ørkenen var nyttet ut med gresslette og dyrskueplass, var det et deilig opplagt QOTSA som serverte. Med et bakteppe bestående av tegneserievarianter av ørken, kråker og zombier, sørget de tunge riffene for muligheten til å leve seg inn i musikk slik den serveres best - live, dyktig og med talent for melodier. At Nick Oliveri har fått sparken siden undertegnede så bandet sist, merket man heller ikke musikalsk, om enn han var savnet som et av hovedtrynene å henge seg ved.

Lyden var ikke den beste, den trakk mest ned på inntrykket. Særlig vokalen forsvant på enkelte av låtene. Hvorvidt det var bandet eller lydmannen eller den manglende vindens skyld, får andre krangle om. Det ødela derimot få av låtene, og gutta jobbet for å levere perle etter perle av sine 15 år sammen.

Etter halvtimen satte Josh seg ned med en sigg - foran tangentene (!), og bandet roet det hele ned og gjorde nydelige The Vampyre of Time and Memory. Deretter dro de igjen opp tempoet med en av kveldens beste - Little Sister. Et annet av kveldens høydepunkt var Make it Wit chu, som Josh dedikerte til alle damene i publlikum.Det endte likevel med at gutta vant refreng-kjønnskampen

- Holy Shit, uttrykte Homme, etter å ha fått "I wanna make it wit chu" dæljet i fleisen av det mannlige publikumskoret.

Men noe var altså galt.

Publikum.

De mange tusen tilstede var sjukt slappe. Ikke helt uforståelig, siste dag på Roskilde er ofte preget av at man har veltet seg i øl, støv og egen kroppslukt i dagesvis. Og det var jo tross alt stoner på Roskilde. En søndag altså.

Homme er uansett ikke kjent for å være så rund i kantene, og uttalte da også han ikke var så fornøyd i form av sarkasme. Klappingen fra publikum, som ikke akkurat var øverdøvende, ble takket med at det var aaaalt for snilt. Og siste låt, Song For The Dead, ble avsluttet med at Josh la fra seg gitaren med backfeed, viftet vekk med armene, før hele gjengen travet av scenen etter 70 minutter spilletid. Uten et ord.

Ufortjent for de ivrigste av fansen, men også ufortjent for de fem som leverte.

HTML EMBED
Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken