Gå til sidens hovedinnhold

Det var alt

Når kloke mennesker melder, lytter man. Ole Paus er avgjort i fremste rekke blant de kloke.

Ole Paus
Avslutningen
WM Norge/Warner Music

Jeg har vært så heldig at jeg har fått være passasjer på og tilskuer til store deler av Ole Paus’ karriere. Det betyr at jeg har fått være med på et ukjent antall høydepunkter både musikalsk og ikke minst tekstmessig. For meg er nemlig Ole Paus en skald med en observasjonsevne, et talent til å sette ord på det han – og ofte vi andre – opplever og et formidlingsmesterskap som ingen andre er i besittelse av. Derfor har det vært som å vente på en julepresang i barndommen hver gang Paus kom farende med noe nytt. Nå sier han at det skjer for siste gang. Det er sjølsagt trist, men Ole Paus forlater oss som plateartist heldigvis på høyden av sin skaperfrakt.

Med trippel-cden “Avslutningen”, som består av “Oppgjøret”, “Omfavnelsen” og “Avslutningen”, gjør Paus egentlig det han alltid har gjort – minst like bra som før. “Oppgjøret” er ti låter som jeg har Paus mistenkt for å skrive tekstene til mer eller mindre på vei inn i studio. Hans skarpe blikk, skarpe penn og skarpe tunge gjør at blant andre Kjell Magne Bondevik, Dagbladet, Christian Ringnes, Petter Stordalen, John Fredriksen, Trygve Hegnar og Ola Borten Moe får så hatten passer – og har de speil så bør de ta en solid titt i det. Her er det humor, beinsalt ironi og Paus-melodier av vanlig solid klasse – jeg har alltid ment at Paus har vært en undervurdert komponist – satt sammen slik bare Ole Paus kan det. Makaløst.

På “Omfavnelsen” har Paus invitert med seg musikalske favoritter som Polkabjørn, Kari Iveland, Reidar Larsen, Anne Grete Preus, Anita Skorgan, Bjøro Håland, Benedikte Narum, Jonas Fjeld, Lene Marlin og Ketil Bjørnstad til å synge/spille låter Paus har tenkt ville passe den enkelte. Også her har Ole Paus rett – hele veien! Høydepunktene kommer uten stans, men beskrivelsen av vennskapet mellom Paus og Bjørnstad er intet mindre enn, ja akkurat: Makaløst.

“Avslutningen” er ti låter der lyrikeren og sangeren/formidleren Paus kommer aller best frem. For meg er Paus og Per Fugelli to av de skarpeste observatørene vi har i kongeriket og de to har gitt og gir oss påfyll av tankegods det siste året som vi ikke har råd til å overse. Jeg nevner egentlig bare Fugelli for å fortelle hvor høyt jeg setter Paus og “Avslutningen” er en voldsom bekreftelse på Paus’ storhet. Makaløst.

“Det er ikke mer, det var alt”, er Ole Christian Paus’ siste ord på den siste sangen her. For alle som har vært med siden “Der ute – der inne” i 1970 eller har kommet til seinere, så er “Avslutningen” nok et høydepunkt, men samtidig usedvanlig trist. Flere plater skal det altså ikke komme, men stemma kommer heldigvis ikke til å stilne. Vi har ikke råd til at Ole Paus slutter å passe på oss, slutter å si fra, slutter å sparke oppover. Han er nemlig makaløs.

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken