Bildeserie

Bildeserie

iOSLO: Vi beklager å måtte starte med slike floskler, men like før vi entrer pallplassene i kåringen av 100 grunner til å elske Oslo, er vi så fulle av kjærlighet til byen, at vi ikke klarer å komme på noe negativt.

For på fjerdeplassen er parkene, og selv om vi har lett, så klarer vi ikke å finne noen grunn til at parkene ikke fortjener den plassen de har i Oslo.

For bare hør på dette:

  • 95 prosent av Oslos befolkning har et grøntområde innen 300 meter fra der de bor.
  • For langt de fleste er dette området minst 10 dekar stort.
  • Det er enighet i Oslo om at selv om byen vokser mest i Europa, skal vi ikke bygge i parkene - med andre ord, vi er alle sikret grøntarealene også i framtida.
  • Alle parkene er åpne, gratis og til for alle.

Les også: Over natta ble dette Oslos hippeste gate

Har skapt reaksjoner
For selv om parkliv er idyll, har artikkelserien 100 grunner til å elske Oslo tidvis skapt rabalder i kommentarfeltene.

«Vi kan sette opp en mur rundt Oslo så lar vi den stå der i 3 år. På hvilken sidetror du kloremerkene vil være på? Definitivt ikke utsiden», skriver en av leserne i forbindelse med lanseringen av artikkelserien.

Bensin på bålet fikk Oslo-skeptikerne, da urbanist Erling Fossen uttalte følgende:

- Det er bare de bitre og ensomme som ikke har flyttet til Oslo.

Men når vi nå har kommet til fjerdeplasseni vår uhøytidelige kåring, ja, da kan det vel ikke være særlig mange negative ting å si?

ENIG? SI DIN MENING I KOMMENTARFELTET UNDER, ELLER BRUK #100OSLO I SOSIALE MEDIER!

En park for alle
For parkene er noe av det kuleste med Oslo - både at de faktisk får bli, selv om byen vokser, men også at Oslo-folk kjenner sin besøkelsestid. For det er jo ikke sånn at en park bare er en park. Vi har jo så mange ulike typer.

La oss nevne noen; Vi har Botanisk Hage, som kan by på hele 8.500 vekster fra hele verden. Vi har en av verdens mest kjente skulpturparker, Vigelandsparken. Vi har parker med utsikt, for eksempel Torshovparken i øst og Stensparken i vest, vi har store parker som Frognerparken og Torshovdalen, vi har små parker som Birkelunden og Valkyries plass, vi har skjulte perler som Bjølsenparken og Idioten, og så har vi selvsagt også aktivitetsparker som Sofienbergparken og St. Hanshaugen (sjekk bildeserie i toppen av saken).

Tar man med rubbel og bit, så finnes det et sted mellom 60 og 70 parker og grøntområder i Oslo - som altså er utenom marka.

Det betyr at vi er omtrent 10.000 som deler på hver park, og er du ute en fager sommerkveld i Oslo, så er det vel omtrent det antallet som slanger seg i de største parkene. For Oslo-folk kan sin parkkultur.

Les også: Landets kuleste festival

Festparken
Noen ganger går det så langt at vi får en egen festpark, som Sofienbergparken, men i Oslo er til og med politiet så glad i parklivet, at de - under press - har erkjent at de neppe tar vinglasset ut av hånda di, om du skulle nyte et slikt i parken en sommerkveld, på tross av at det altså ikke er lov.

Men er virkelig parkene bare preget av idyll?

Vel, vi skal være ærlige: Nei.

På tross av sommerkveldidyll med grillmat og pils, så må vi erkjenne at du nok bør holde deg unna parkene på nattestid. Både Sofienbergparken, Vaterlandsparken og Slottsparken har dessverre en mørk bakside med ran, overfallsvoldtekter og vold.

Les også: - Endelig har vi fått et eget Oslo-øl

Vold, drap og forfølgelse
Førstnevnte ble sågar kalt «de utstøttes park», da Magasinet Plot, viet hele 25 sider til Sofienbergparken tidligere i år. Her viser de blant annet til drap på homofile og kjeppjaging av «uønskede grupper».

«Parken har vært stedet for dem som ikke har fått plass i byen. Hit har de som ikke er velkomne funnet sammen og følt seg trygge. Noen har fått bli, andre har blitt angrepet og jaget ut», skriver Plot.

For i Sofienbergparken ble jødene jaget under krigen, de homofile på 80- og 90-tallet - dette endte faktisk med et drap - rusavhengige ble jaget fra treskyggene, mens romfolk ble kastet bort fra kirketrappa for bare få år tilbake.

Oslo i miniatyr
Sofienbergparken er på mange måter fortellingen om Oslo i miniatyr. Spaserer du her i grålysningen en lørdag i mai er det som å komme til en søppeldynge. Unge festglade mennesker lar teppe, champagneflasker og grillmatrestser ligge igjen på bakken, når de tar turen videre ut til byen.

Få timer senere er parken ryddet av byens mindre bemidlede. Bydelsrusken 2, som er et arbeidstreningstiltak, tar ansvar, og sørger for å plukke annenmanns søppel og etterlatenskaper.

Litt utpå dagen kommer barnefamiliene, hundelufterne og joggerne, før et hjørne av parken utpå ettermiddagen fylles av noen av byens løse fugler, som nyter en sterk, blank væske, som de har helt over på brusflasker.

Når sola ikke varmer like mye lenger, legger grillosen seg atter over parken, og du finner hipstere på pledd med brune flasker så langt øye kan se.

Men på tross av sin svake skyggeside, så elsker vi parkene. Oslo-folk elsker parkene, og vi digger at det er politisk enighet om at vi skal bevare dem. Derfor er de på vår fjerdeplass over grunner til å elske Oslo!

ENIG? SI DIN MENING I KOMMENTARFELTET UNDER, ELLER BRUK #100OSLO I SOSIALE MEDIER!