Nettavisen har den siste tiden skrevet en rekke saker om de mørke skyene i horisonten for norsk økonomi, som følge av at utgiftene øker, samtidig som inntektene flater ut.

Les også:

Men situasjonen er langt mer dramatisk enn det ved første øyekast kan se ut som. En ny rapport fra SSB om fremtidens behov i helse- og omsorgssektoren tegner et bilde som er bekmørkt.

Bakgrunnen er noe som de fleste vil anse som noe positivt: Nordmenn lever lenger, det er økte krav til kvalitet på omsorgstjenester.

Men dette i kombinasjon med en kommende eldrebølge og en dramatisk økning i andel demente pasienter, gjør at behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren skyter til himmels.

Og samtidig som behovet for arbeidskraft øker kraftig, mener seniorforsker Erling Holmøy i SSB at en naturlig konsekvens er at lønningene i omsorgsyrkene må økes mer enn for andre yrker for å gjøre sektoren ettertraktet. Det forsterker kostnadsveksten.

4 av 10 årsverk til omsorg

Ifølge SSB er det i dag rundt 11 prosent av Norges årsverk som produserer helsetjenester og omsorg for eldre og handicappede.

Det er en rekke usikkerhetsmomenter når en ser på fremtidig omsorgsbehov, men i et scenario som SSB-forskerne ikke avskrives som urealistisk, vil utrolige 38 prosent av totale antall årsverk i Norge i 2060 jobbe innenfor helse- og omsorg.

Dette betyr at andelen arbeidere i sektoren forholdsmessig vil øke 350 prosent. Utover massiv økning i kostnadene, vil en slik økning også ifølge SSB-forskerne føre til vesentlig svikt i skatteinntektene.

- Hvis standarden på tjenestene økes, samtidig som familiemedlemmer ikke øker sin ubetalte omsorg i forhold til i dag, kan veksten i helse-og omsorgsektorens andel av samlet sysselsetting bli så høy at det på lang sikt innebærer en radikal og gjennomgripende endring i norsk økonomi, som trolig vil føre til flere tilpasninger som kan redusere sektorens sysselsettingsandel noe, skriver SSB-forskerne i sin rapport.

38 prosent av arbeidsstokken i 2060, i underkant av 1,1 millioner årsverk, vil bety flere personer innen helse- og omsorg for eldre enn det som i dag er ansatt i offentlig sektor.

Lever lenger - vil ha det bedre

Behovet for arbeidskraft varierer ganske mye avhengig av hvilke forutsetninger som tas, og det som driver kostnadene oppover, er premisset om at det skal være én prosents standardforbedring i året. De fleste ser ut til å være enige om at eldreomsorgen i dag har stort forbedringspotensial, og samtidig vil ifølge økt generell levestandard også føre til større krav til kvaliteten i helse- og omsorgssektoren.

SSB-forskerne mener at en økning i kvaliteten på eldreomsorgen vil tvinge seg frem som følge av at stadig flere eldre vil gjøre de til en stadig viktigere velgergruppe.

- Flere eldre betyr ikke bare flere HO-brukere, men også en voksende velgergruppe med relativt homogene interesser knyttet til skattefinansiert velferd. Dagens relativt romslige statsfinanser gjør det lett å love økt skattefinansiert velferd de nærmeste årene, skriver de i rapporten.

- Når HO-utgiftene i stor grad skattefinansieres og styres politisk, vil veksten i de eldres andel av velgermassen kunne føre til at HO får høyere prioritet fremover, påpeker de.

- Er det praktisk mulig?

Forsker Erling Holmøy som har ledet arbeidet med rapporten, sier rapporten egentlig ikke bør overraske.

- Fremskrivninger med sterk vekst i helse- og omsorgsutgifter har vært laget for Norge før, og i flere andre land. I 2010 ga USA Congressional Budget Office ut en prognose der helseutgiftenes andel USAs BNP passerer 26 prosent i 2035. I dag er denne andelen i underkant av 20 prosent. I USA har de et langt mer privatisert helsevesen enn i Norge og andre europeiske land. Det er jo ikke irrasjonelt at folk som lever et meget godt liv, vil bruke en høy andel av inntektene på å forlenge det gode livet, sier Holmøy til Nettavisen.

- Tallene våre varierer en del. Min vurdering er at økt tjenestestandard og lav vekst i ubetalt familieomsorg er sannsynlig. Det gjør at jeg tror mer på de høye tallene vi har beregnet enn på de lave. Men jeg er også blant dem som spør meg om det i det hele tatt er mulig at 38 prosent av alle yrkesaktive kan jobbe i helse- og omsorgssektoren. Avhengig av hvordan dette finansieres kan det hende at total sysselsetting vil endre seg, men nå har man blant annet tatt ut mesteparten av effekten av at kvinner jobber ute i stedet for hjemme, sier han.

De massive utgiftene i forbindelse med denne overgangen blir minst like utfordrende.

- Da vil folk si at «ok, da får vi jobbe mer». Men i Norge er rundt 85 prosent av dette finansiert over det offentlige, og det betyr skatter, og da må man øke skattene. Men skatteanalyser tilsier at folk da vil jobbe noe mindre, fordi de får mindre igjen for innsatsen.

Pessimistisk

Holmøy sier at det er lite som tyder på at de har vært for negative.

- Det kan hende folk blir friskere. Det vil i seg selv være gledelig. Vi har lagt inn effekten av det i flere scenarioer. Ikke all helseforbedring og levealdersøkning skyldes sunnere livsstil. Det er også et resultat av ressursbruk i helsesektoren. Og selv om 85-åringene blir friskere og sprekere fremover, vil de fortsatt være blant de tunge brukerne av helse- og omsorgstjenester. Økt levealder betyr flere år med tung bruk. Mange flere risikerer også å bli demente, og det er ganske dyrt, påpeker han.

SSB-forskeren mener at et mulig scenario er at flere velger å ta større ansvar for omsorgen av sine egne eldre.

- Men dette fremstår ikke som spesielt sannsynlig i dag. Likevel er det en grunn til at vi gjør enkle oppgaver selv, slik som klesvask og matlaging. Det kan hende at man velger å selv ta en del av den praktiske hjelpen som ligger i eldreomsorgen hvis man i økende grad blir konfrontert med hvor mye dette koster. Høyere egenandeler kan også føre til at mange vil si nei til en del av standardveksten vi har lagt inn i noen av våre scenarioer, sier Holmøy.

- Det man må være klar over er at den sterke veksten i helse- og omsorgsutgiftene ikke starter før 2020-2025. Da akselererer veksten i gruppen som er 80 år og eldre. De standardforbedringer som bevilges før dette, vil være vanskelig å reversere. Det betyr at regningen for de forbedringer som besluttes i dag vil bli mye høyere om noen tiår enn det som synes på dagens busjetter, sier han.