RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

"Trygvekassa"


Her i den velkjente blokken i Hoffsveien 30 bodde Trygve Lie, på toppen i den største leiligheten man visste om den gangen. Foto: Fredrik Eckhoff
Her i den velkjente blokken i Hoffsveien 30 bodde Trygve Lie, på toppen i den største leiligheten man visste om den gangen. Foto: Fredrik Eckhoff
Trygve Lie var Askeladden som kom fra fattige kår, ble en viktig politiker, FN's generalsekretær, og bodde i landets den gang største leilighet på Hoff.

HOFF: Noen mente Grorud-gutten var blitt stor på det, da han flyttet inn i Hoffsveien 30, i landets høyeste hus. Det var ikke så vanlig med høyblokker da, i dag er 14 etasjers høyde danket ut av andre bygg.

Men han fikk nøklene av kongen, og attpåtil ville han ha privatsjåfør, som fylkesmann for Oslo og Akershus. Var han blitt kapitalist? tisket folk.

Oppover karrierestigen

Trygve Lie så verdens lys på Grorud, 16. juli 1896. Femti år etter var han FNs første generalsekretær (1946-52).

Men først studerte han juss og fungerte som sekretær i Ap fra 1919-22. Neste trinn på karrierestigen var jobb som juridisk konsulent for LO til 1935. Han håndterte flere av de store arbeidskampsakene på denne tiden.

Fra 1935 var han justisminister i fire år, fra 1939 var han handels- og forsyningsminister i regjeringen Nygaardsvold, og sørget for å øke kornimporten.

I 1940 var det dramatiske tider. Halvdan Koht ble tvunget til å gå av som utenriksminister under eksilet i London. Lie overtok. I tillegg fungerte han som statsminister 16. april-7. juli 1942. Oscar Torp og Trygve Lie representerte tyngdepunkter i Londonregjeringen. Med diplomatisk kløkt og handlekraft gjorde Trygve mye for å styrke Norges stilling i forholdet til de allierte. Hans forhold til statsministeren var litt anstrengt mens krigsmaskineriet rullet over kriggsscenen i Europa. Nygaardsvold bifalt hans innsats. Men trakk hans lojalitet i tvil ...

Som ung følte han glødende sympati for den russiske revolusjon. Det ble hevdet at Lie var håndplukket av Sovjet til jobben, fordi han som utenriksminister var svært føyelig da asylsøkeren Leon Trotskij ble kastet ut av Norge. Stalin beskyldte Trotskij for forræderi, Trotskij hevdet at revolusjonen selv var blitt forrådt.

I 1936 valgte han pragmatikk framfor prinsipp, og utviste russeren. Trotskij måtte for all del ikke få Norge på kollisjonskurs med Sovjet! Hva kunne ikke det føre til? De kunne knuse oss. Ingen spesielt vakker avgjørelse. Den måtte jo koste Trotskijs liv. Som en dikter skrev: "Å ha rene hender kan også bety at man ingen hender har." Trotskij ble ofret på stormaktspolitikkens alter.

Lie var likevel sterkere enn det supermaktene trodde da de valgte ham etter krigen. Han så seg selv som en selvstendig maktfaktor, ingen nikkedukke. Da ble det tydelig at Generalsekretæren ikke har noe mandat utover den støtten han til enhver tid har blant medlemsstatene. Hans avgang er en bekreftelse på at makta rår - også i FN.

Onde tunger hevdet å ha sett Lies navn på Sovjets lønningsliste i 1920-årene. Trotskijs norske livvakt hevdet i et intervju at Lie fikk Trotskij isolert for å hindre at han fikk forsvare seg under Moskvaprosessene - der han ble dømt til døden in absentia. Lie hevdet selv at utvisningen skyldtes brutte asylvilkår. Dødsdommen over Trotskij ble fullbyrdet av en Stalin-agent i 1940.

Som generalsekretær

I 1946 ble Trygve valgt til FNs første generalsekretær. En jobb han beholdt til 1953. Han støttet opprettelsen av Indonesia og Israel, og overså tilbaketrekkingen av sovjetiske styrker fra Iran.

Han sto sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950 .Trygve Lie ledet FN i en brytningstid.

Seieren over nazismen ble avløst av en ny "krig"; den kalde krigen mot kommunismen. Og her må han sies å ha blitt et offer. Det lå sterkt an til at han ville bli gjenvalgt for fem nye år i FN Men noe skjedde i kulissene. I oktober kunne han plutselig ikke godtas av russerne.

Hans håndtering av Koreakrigen og McCarthyismen er blitt trukket fram som avgjørende faktorer. Men det er i hvert fall ikke hele forklaringen. I biografien beskriver han hvordan han fra 1949 ble gjenstand for stygge personangrep fra Sovjets delegasjon.

Beskyldningene om at han så føyelig overfor russerne holdt kanskje ikke helt stikk?

Kastet inn i storpolitikken

Trygve Liess første oppgave var å skaffe FN et fast værested. Ved hjelp av rikingen John D. Rockefeller fikk han tak i tomten til FN-bygget, som for en stor del er Trygves verk!

Han ble kastet rett inn i storpolitikken. Da han støttet Koreakrigen, mistet han Sovjets støtte, og gikk av etter eget ønske i 1953.

Trygve Lie er en av få politikere fra vårt lille land, som har klatret helt til topps internasjonalt. Han var patriot med klokkertro på samarbeid. Han ble på et vis et av den kalde krigens intrigeofre. For plutselig var han ikke FN-leder mer. Han pakket kofferten og dro hjem til et Norge som foretrakk å se FN som en slags abstrakt idé, og ikke en maktpolitisk realitet.

Prøvde å skape fred

Lie prøvde å skape en ny verdensorden, han ville få i stand et annet og mektigere FN. Hver gang han følte at stormaktene motarbeidet ham til fordel for egne interesser, truet han med å gå av.

Også i vår tid blir FNs skyggesider dekket over eller pyntet på. Trygve Lie kan ses som et norsk perspektiv i realitetens internasjonale politikk der ikke idealisme, men skitne hender er et tegn på makt.

Han prøvde å skape fred, og viste stor evne til samarbeid og kompromissløsninger. Han var en fighter og maktpolitiker, som alt i alt gjorde en stor innsats for verdens borgere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere