*Nettavisen* Nyheter.

- Hvor ignorant konspiratorisk kan man bli?

REDAKTØRKRANGEL: Sjefredaktør Kjersti Sortland i Asker og Bærum Budstikke og sjefredaktør Ove Mellingen i Telemaksavisa har vidt forskjellig syn på hvorfor det ble nei til OL. Foto: Twitter/Inge Fjelddalen

Torsdag ettermiddag ble jeg ringt opp av Dagsnytt 18-redaksjonen. De spurte meg hva jeg mente om kommentaren som redaktøren i Asker og Bærum budstikke skrev i torsdagens avis.

06.10.14 14:55

Følgende tekst er skrevet av sjefsredaktør i Telemarksavisa Ove Mellingen:

Kommentaren kom altså på trykk etter at Høyres stortingsgruppe, en gruppe politikere som ikke burde være helt ukjente i verken Asker eller Bærum, hadde sagt at de ikke anbefalte noen OL-søknad og statsgaranti.

Les også: 100 grunner til å elske Oslo

Asker har 25 Høyre-representanter i sitt kommunestyre. Av 47. 61 prosent og krystallrent flertall.

Bærum har 27 kommunestyrerepresentanter fra Høyre. Av 51. 52.9 prosent og også rent flertall.

Men redaktøren i Asker og Bærum budstikke ga ikke Høyre, som spikret den endelige spikeren i OL-kisten, skylden for dette. Det var distrikts-Norge som fikk unngjelde for den nagende taperfølelsen på redaktørkontoret.

Les redaktør Kjersti Sortlands kommentar her.

Dessverre hadde jeg ikke anledning å være med i den debatten i Dagsnytt 18 torsdag, Porsgrunn-patrioten Jahn Otto Johansen sto høyere på min liste enn en indignert Bærum-redaktør.

Denne redaktøren, Kjersti Sortland, leder nå lokalavisen for Skaugum og deromkring.

Hva var det hun skrev som ble så galt da?

Her er noen av de mest spesielle påstandene hun kom med:

«OL-nei fordi det i distriktene bor for mange som elsker å hate Oslo-folk»

Friske takter altså. Og videre skriver Sortland :

«Det vil si, for mange med nissementalitet unner ikke halvannen million av Norges befolkning verken oppmerksomheten eller anleggene som kunne gitt tusener av barn og unge i hovedstadens omegn sårt tiltrengte arenaer».

Man unner altså ikke Oslo oppmerksomheten.

«Jeg synes det er latterlig når finnmarkinger - som elsket hvert sekund da Vegard Ulvang gikk OL i Albertville - eller aviskommentatorer, som sluker hvert sekund av fotball-VM, holder seg for nesen og sier at dette kan da ikke Norge ta del i».

Ja tenk det, folk i Finnmark som ble glade og stolte over at finnmarkingen Vegard Ulvang tok gull i 10 km klassisk, i 30 km klassisk, i stafett og sølv i jaktstart i 1992 i Frankrike, er så frekke at de ikke vil støtte 30-40 milliarder til OL i Oslo i 2022. Det er jo logisk at de burde. Sett fra de lekre avislokalene på Billingstad.

Og hun legger ikke mye i mellom når hun egger til bygdehat i den vakre bynære kommunen på vestsiden av Oslofjorden:

«Oslo og omegn – det folkerike, sammensatte og tolerante Stor-Oslo - er ikke et «Norge Godt Nok». Folk på Vestlandet og i Troms gir blanke i hvor vanskelig det er for idrettslag på det sentrale østland å finne en bane der de kan få treningstid».

Ja, folk på Vestlandet og i Troms er antakelig noe mer opptatt av at egne unger og dugnadsdrevne idrettslag skal finne passende treningstid og har neppe Kjersti Sortlands barn som sin hovedprioritet. Det skal jeg gi Sortland rett i.

Skuffelsen, indignasjonen og et snev av «dårlig taper»-mentalitet får redaktøren til også angripe folk som har ment noe annet enn henne blant sine kolleger:

«Jeg synes det er trist. Jeg trodde vi var kommet lengre. Jeg er skuffet over nivået på debatten hos kollegene mine landet rundt. Det er ikke slik at Oslo-området er favorisert på bekostning av andre landsdeler i dag».

Neivel?

Da burde Kjersti Sortland, i det minste, tatt en titt på riksrevisjonenes kritiske rapport om fordeling av kulturmidler i dette landet som viser at Oslo stikker nesten av med halvparten av de statlige kulturmidlene, på tross av at 87 prosent av befolkningen bor andre steder.

Det går vel an å antyde at også jeg ble en smule overrasket over nivået på debatten som kom etter at, jeg gjentar, Høyres stortingsgruppe sa nei til å anbefale regjeringen å søke OL.

Etter at Fremskrittspartiet, ikke bare et av to regjeringspartier, men også regjeringspartiet med finansministeren som også er partileder, Siv Jensen, sa nei på sitt landsmøte i mai til OL-søknad.

Og etter at Ap, i sitt stille sinn, antakelig jublet for å slippe å tone flagg. Selv om de har klaget halvhjertet på alt mulig nå etterpå.

Hva er det som redaktør Sortland, og et par andre oppsiktsvekkende grinete kommentatorer hos dem som kaller seg rikspressen, i realiteten Oslo-pressen, ikke har fått med seg?

Er det skuffelsen over at ikke hele landet hyller et spleiselag som skulle bruke kanskje 30-40 milliarder kroner på en tre ukers fest og nye idrettsanlegg i Oslo?

Er det det faktum at kun Oslo-folk fikk ta stilling til saken, selv om vi alle må betale for det?

Selv i Oslo, var det så vidt over halvparten som ville ha OL, etter en nesten dopingpreget millionkampanje de siste dagene før valget i fjor. Som i tillegg var lenge før OL i Sotsji, og den pinlige sørgebåndskandalen der, som Gerhard Heiberg, i sitt noe enkle verdensbilde, mener er hele problemet.

Er det IOCs oppsiktsvekkende krav til egen forpleining og fasiliteter som er problemet?

Er det kravet deres om at norske lover måtte skrives om for å hindre at de må betale skatt?

Er påstandene om at OL-nei er en hevn fra et Tromsø-miljø som selv var såret da de ikke fikk søke for fire år siden?

Tromsø kommune har 71590 innbyggere og utgjør 1.4 prosent av landets befolkning.

Tror man virkelig at folk i Bergen, Trondheim, Stavanger eller Skien er imot OL i Oslo i 2022 som hevn på at Tromsø ikke fikk OL?

Hvor konspiratorisk kan man bli?

Angrepene mot IOC har vært mange og berettiget. At en gjeng mer og mindre tilårskomne gubber, arabiske prinser og folk med svært så fasjonabel livsstil skal reise verden rundt på første klasse, på norske skattebetaleres regning, er rett og slett provoserende.

Det er provoserende for hele landet. Også for folk i Oslo, nesten halvparten i Oslo stemte imot OL, som ser at byen trenger helt andre investeringer enn røde løpere og kanapéstafett, i champagnesus for folk som på pussig vis har gjort det til en livsstil å reise rundt og vurdere byer for idrettsstevner i musserende hjertelighet.

Men også for en øst-tele som kjemper for å beholde skolen sin.

For en Tinndøl som er i ferd med å miste sykehuset sitt.

Eller for en Skiens-kar som ser at det trengs fysioterapi på sykehjemmet.

Og så henger ikke dette nødvendigvis sammen.

I et land der pengemangel ikke er problemet, isolert sett, penger er det, så er det provoserende om man kunne garantere for 30-40 milliarder til OL i Oslo, men kjører en mer og mindre regissert kamp mot distriktene for sentralsierng, nedlegging, innsparing og strukturendring under den svært tvilsomme robusthetsfanen.

Reaksjonene fra IOC etter at Norge, i likhet med mange andre, valgte å trekke sin søknad, var det ultimate beviset på at angrepene på IOC var på sin plass.

At IOC angriper Norge fordi Norge først våget å stille noen kritiske spørsmål til pengebruken, og i neste omgang valgte å takke nei til å arrangere OL, sier sitt om hvilke arrogante og virkelighetsfjerne briller de sitter i sitt hovedkvarter i Lousanne og betrakter verden med.

Saken er i grunn ganske enkel.

Om Norge var villig til å garantere for 30-40 milliarder kroner for å arrangere OL, så ville de lagt beslag på store økonomiske ressurser. Disse garantiene er ikke der på gøy. Disse pengene blir brukt.

En OL-utbygging ville nødvendigvis basert seg på IOCs krav, mer enn behovet for nye haller og anlegg i Oslo.

Nå vil det være mer økonomisk kapasitet i statsfinansene til å bygge ut hardt tiltrengte breddeidrettsanlegg i Oslo og resten av landet.

Om man tar utgangspunkt i et gjennomsnitt så vil bare halvparten av statsgarantiene som måtte stilles for et OL gi opp mot en milliard i snitt per fylke i Norge.

Det blir det mye bra idrettsanlegg av.

Med en bygg- og anleggsbransje på vei inn i noe som kan bli en krise, skal man heller ikke se bort fra at dette kan være svært god motkonjunkturpolitikk. Og distriktspolitikk.

Det er et faktum at man lokalt bruker enorme summer hvert år i dette landet for å hindre fraflytting fra distriktene. Og Oslo sliter med voksesmerter og får enorme summer i «storbytilskudd».

Det måtte jo være gull for begge parter at presset på Oslo blir mindre og tilbudene både i Oslo og i distriktene blir bedre.

Det er ingen grunn til å rase mot distriktene i Norge, slik vanligvis kloke og dyktige Kjersti Sortland gjør, fordi Høyre sa nei til OL-søknad.

Snarere tvert imot.

Og om hallsituasjonen i Oslo og Bærum er så katastrofal som Budstikka vil ha det til så kan jeg anbefale at de to kommunene begynner med eiendomsskatt, slik snart hele resten av landet har.

Man får mange fine ballbinger, og gymsaler for de mange hundre millionene av ubenyttet skatteinngang som disse kommunene – med Høyre-styre har valgt å skjerme sine innbyggere for.

Ha en god helg Asker, Bærum, Oslo – og Telemark!

Denne kommentaren er skrevet av Telemarksavisas Ove Mellingen. Les flere saker fra TA her.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag