Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Man skal lete lenge etter et mer klønete dokument

Djulja Spatalaj og Gerd Fleischer i SEIF ber norske myndigheter om å ta romfolket på alvor - og ikke bare lytte til dem som de omtaler som «småkonger».
Djulja Spatalaj og Gerd Fleischer i SEIF ber norske myndigheter om å ta romfolket på alvor - og ikke bare lytte til dem som de omtaler som «småkonger». Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten
Sist oppdatert:
Mener romfolket får det vanskeligere i Norge etter regjeringens handlingsplan.

OSLO: - For å oppsummere det, så kan jeg si at jeg ikke husker sist gang jeg så noe så idéfattig. Man skal lete lenge etter noe så klønete, sier Gerd Fleischer, leder for Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Hun viser til tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo, som nylig ble evaluert av Fafo.

I evalueringen kommer det fram at svært få av tiltakene som blir foreslått har hatt noen effekt. Noen er ikke en gang iverksatt, mens andre igjen er lagt ned.

- Det som er utrolig er at alle tiltakene, med ett unntak, er mislykket, sier Fleischer.

Les også: Romfolk-hjelp uten noen effekt

Lang historie med mislykkede forsøk
Dette føyer seg inn i en lang historie av mislykkede offentlige tiltak på å integrere romfolk, mener hun.

- Vi kan bare se på Sigøynerkontoret, som ble opprettet i 1970-årene, der var det en lang rekke tiltak, som ikke hadde noe for seg. Hvor mange millioner er egentlig brukt på dette? Det er sløsing med ressurser, både økonomiske og menneskelige, og det gjør kontakten med en minoritet enda verre enn før, sier Fleischer.

«Avdeling for sigøynersaker», eller Sigøynerkontoret, ble opprettet i mars 1973. Oppgaven var å bidra til en radikal forbedring av sigøynernes levekår. Men også dette feilet.

Sigøynerkontoret ble lagt ned, og i en evaluering i 1982, sier de selv at «sigøynerarbeidet er for dårlig koordinert og strukturen sprikende».

Det var daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, som i 2008 tok initiativet til Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. Denne ble iverksatt i 2009, og altså evaluert av Fafo i 2014.

Myndighetenes mangeårige feilgrep, har gitt alvorlige konsekvenser, mener Fleischer.

- Handlingsplanen manglet fullstendig kvinneperspektivet og nevner ikke utdanning for barn og ungdom med ett ord. Håpet og framtiden ligger hos barna, sier hun.

Les også: «Dårlig integrering er innvandrernes egen skyld»

«Umulig å integrere»
SEIF har siden 2004 jobbet spesielt med norske rom, og gir årlig ut rapporter, der de blant annet foreslår tiltak for å integrere rom i det norske samfunnet.

- Vi har gått på hjemmebesøk og vi har vært et bindeledd mellom romfolket og det offentlige. I handlingsplanen står det svart på hvitt at hjelpeorganisasjoner skal få større plass, men likevel er vi fratatt støtten vi har fått for å jobbe med dette, sier Fleischer.

- Det har aldri vært noen tvil om vår rolle, vi er en uavhengig hjelpeorganisasjon, og vi er det kontoret hvor romfolket kom med poser med både brev fra det offentlige og regninger, slik rapporten beskriver. Fordi vi er uavhengig, kan vi også fungere som en vaktbikkje, sier Fleischer.

Hun sier hun aldri har blitt møtt med en liknende holdning i det offentlige, som når de bistår romfolk.

- Holdningene fra det offentlige, som vi blir møtt med, er at romfolk har en veldig spennende kultur med musikk og dans, men at det er umulig å integrere dem og at norske myndigheter har prøvd alt og gitt opp.

Les også: Barnevernskontor gir ansatte tid til mindfulness: - Støtende for klientene

Spurte bare «småkongene»
Men SEIF mener slettes ikke det er umulig å integrere norske rom, og peker på at mange selv ønsker både skolegang, jobb og å bli integrert i det norske samfunnet.

- Det står i Fafos rapport at rom har blitt hørt, men det var «småkongene» som ble invitert. De er veldig konservative. Vi har kontakt med kvinnene, og de ønsker en bedre framtid for barna sine, men de trenger hjelp, sier Fleishcer.

Hun får støtte av kollega og prosjektleder i Romprosjektet til SEIF, Djulja Spatalaj.

- Det er ingen kultur å ikke ha utdanning. Identitet og stolthet over egen kultur kommer med utdanning, sier hun.

Les også: - Romfolk er ikke en stakkarslig gruppe

- Mobil skolegang ingen løsning
- Romfolket selv har gitt uttrykk for at de ønsker en mobil skolegang. Er dette en løsning?

- Det er ingen løsning. Det blir sagt at reising er en del av romkulturen, men veldig få har råd til å reise. Problemet er at de likevel tar barna sine ut av skolen, sier Fleischer.

Hun påpeker at løsningen for å få rombarn inn i det norske skolevesenet - og etterhvert også i videre utdanningsløp og arbeidsliv, er å bistå med helt enkle oppgaver.

- Det skal ha samme rettigheter og plikter som alle andre, men de trenger hjelp. Det eneste vi ser som fungerer i handlingsplanen er lostiltaket. Men dette må gjelde for én og én skole, sier Fleishcer.

Hun påpeker at mange rom er analfabeter, og har liten tradisjon for skolegang. Derfor trenger de hjelp til helt enkle ting.

- Det kan være alt fra hjelp til å komme seg på skolen, til å sørge for at de får med seg matpakke, gjøre lekser og ha med seg gymtøy, sier hun.

Les også: - Innvandrere må snakke norsk hjemme

- Har blitt vondt verre
Prosjektleder for Romprosjektet i SEIF, Djulja Spatalaj, har i ti år vært tett på norske rom. Hun blir oppgitt når hun ser hva som kommer fram i Fafos rapport.

- Da jeg leste den, så ble jeg først glad, for dette er jo ting vi har sagt lenge. Det er som sitater fra våre årsrapporter, men vi er ikke kommet med i litteraturlisten, sier hun.

- Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier Fleischer.

Hun påpeker at for hvert mislykkede forsøk på integrering, skapes det ytterligere avstand mellom rom og norske myndigheter.

- Vi har vært i kontakt med kvinner som sier at «nå har de i alle fall klart å kartlegge og infiltrere oss, for å ta barna våre». Tiltakene i handlingsplanen har gjort situasjonen vondt verre, sier Fleischer.

Vil du ha nyheter fra hovedstaden?
Følg Nettavisen dittOslo på Facebook!

HTML EMBED


Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!