RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Personlige interesser bør styre studievalget


Her sitter det blant annet en fremtidig spesialpedagog, musikkviter, statsviter og lege... hvis ikke studieplanene endres. Fra venstre: Silje Lunde Krosby (17), Henrik Hortemo (18), Siam Florelius (21), Matilde Bakken Arneberg (17), Kristina Skoric (19) og Jørgen Larsen (19).
Her sitter det blant annet en fremtidig spesialpedagog, musikkviter, statsviter og lege... hvis ikke studieplanene endres. Fra venstre: Silje Lunde Krosby (17), Henrik Hortemo (18), Siam Florelius (21), Matilde Bakken Arneberg (17), Kristina Skoric (19) og Jørgen Larsen (19).
Hva skal du bli når du bli stor? Svarfristen på det store spørsmålet er som vanlig 15. april.

15. april er søknadsfristen for høyere utdanning. Å velge framtid er en viktig beslutning som folk reagerer forskjellig på. Noen ligger søvnløse om natten, tynget av ansvaret, mens andre tar lett på det og utsetter avgjørelsen til neste år.

Selv om både Silje Lunde Krosby og Matilde Bakken Arneberg fremdeles bare går andreåret på videregående, er de klar over at veien videre må stakes ut snart. Hjemme er det ingen som maser på Silje, men Matilde føler på forventningene fra foreldrene.

– Jeg føler at det er et press fra familie og omgivelser. Jeg må velge noe fornuftig, bli til noe og få en karriere. Det er lite rom for å gjøre ufornuftige ting.

Silje opplever en litt annen situasjon.

– Foreldrene mine unngår å blande seg med mindre jeg vil det. De lar det være helt opp til meg å velge utdanning. Vil jeg snakke om det, er de med.

Økt karrierefokus

Gisle Hellsten er leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Han registrerer at unge som skal velge, har blitt mer målrettede.

– Det er en økt bevissthet rundt karriere. Dette skyldes mer fokus på studievalg i skolen og at videregående skole har blitt et løp til noe videre. Mange har ambisjoner om å få et godt arbeidsliv og vet at utdanning er nøkkelen til dette. Det er færre som satser på å starte direkte i arbeidslivet for så å jobbe seg oppover.

Både etablerte medier og nye, sosiale medier bidrar til profesjonaliseringen av søkerne, mener Hellsten.

– Medier gjør folk bevisst valgmulighetene. Dessuten er utdanningsinstitusjonene blitt flinke i å bruke sosiale medier for å nå ut. Det er generelt et voldsomt informasjonstrykk på dem som skal velge.

Utdanningsmesser

I tillegg til skole og sosiale medier har utdanningsmesser vokst til å bli en nasjonal arena der læresteder gjør sine hoser grønne for fremtidige studenter.

Henrik Hortemo går siste året på videregående og skal begynne på høyere utdanning til høsten. For ham har messene lite å si.

– Messene blir bare et sted å henge. Du blir værende ved den artigste utstillingen, mens selve fokuset på utdanning kommer litt i andre rekke.

Siam Florelius har begynt på statsvitenskap etter et år med frivillig arbeid i Berlin, men skal søke midtøstenstudier til høsten. Han anbefaler å besøke lærestedene selv.

– Det arrangeres åpne dager på høyskoler og universiteter. Det er fint, for da får man en følelse av hvordan det er der. Du kan kjenne på stemningen i stedet for å tro på selvskrytet på messene.

Utdanning utenlands

Etter flere labre år har interessen for utdanning i utlandet tatt seg opp igjen. Inneværende skoleår er det 12.821 norske studenter som tar hele utdanningen sin utenlands, mens det er 6756 studenter som tar deler av utdanningen utenlands.

ANSA er studentsamskipnad for norske studenter i utlandet. Avdelingsleder ved ANSA informasjonssenter, Lena Dammen, gleder seg over denne utviklingen.

– Utdannelse er bare én grunn til å reise utenlands. En annen grunn er å lære seg språk og kultur. I tillegg er det en modningsprosess. Du blir mer selvstendig og lærer å mestre. Men det er ikke til å stikke under en stol at søknadsprosessen kan være en papirmølle.

Når du ser på studiesteder i utlandet, må du gjøre dine egne vurderinger. Vil du trives i en stor eller liten by, ved en stor eller liten skole? Dessuten må du passe på å velge et studiested godkjent av Lånekassen om du ønsker stipend.

– Vi på ANSA er forsiktige med å se oss blinde på lister over hvilke skoler som skal være de beste, sier Dammen.

– Det er også viktig å se på selve kriteriene lærestedene rangeres etter. Cambridge og Oxford har status, men har de et innhold som passer deg?

Ikke så alvorlig

Utdanning bør tas alvorlig, men man bør ikke stresse, selv om man ikke har hele utdanningsløpet klart til 15. april. Gisle Hellsten påpeker at personlige interesser bør styre avgjørelsene.

– Veien blir ofte til mens man går. Du kan starte ett sted, men havne et annet. Jeg vil råde folk til å velge noe de er interessert i. Det er heller ikke noe galt i å endre kurs underveis. Et utdanningsløp åpner dører man ikke visste eksisterte.

Kristina Skoric har bestemt seg, og innsett at man av og til må flytte på seg for å oppnå noe.

– For meg er det ikke så viktig å bo midt i Oslo. Jeg vet hva jeg vil, og da flytter jeg dit jeg finner utdanningen som passer meg, sier Skoric, som skal studere til lærer ved Universitetet i Agder.

Jørgen Larsen er en av dem som bruker skolen til å få en utdannelse, men samtidig ha det gøy og modnes.

– Jeg tar media og kommunikasjon nå på videregående, men planen er å studere medisin. Det kan uansett forandre seg. Så lenge jeg ender opp med noe jeg trives med, er jeg fornøyd!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere