RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Romfolk er ikke en stakkarslig gruppe

Sist oppdatert:
Mener feilen er at myndigheter ikke lytter til dem.

OSLO: - Rom er ressurssterke mennesker med massevis av kunnskap og pågangsmot, jeg opplever dem ikke som en stakkarslig gruppe. Ofte besitter de bare ikke den type kunnskap det norske samfunnet verdsetter, for eksempel høyere utdanning eller systemforståelse, sier antropolog Cecilie Skjerdal.

Hun påpeker at norske rom har gitt innspill til departementene og gitt uttrykk for sine ønsker i alle deler av regjeringens handlingsplan for å bedre levekårene for norske rom.

Cecilie Skjerdal avviser at norske rom ikke ønsker å la seg integrere - heller tvert i mot, mener hun.

- Alle aktiviteter i Romtiltaket ble utformet i nær dialog med rom selv; unge, eldre, kvinner, menn. Ingen må tvile på at norske rom ønsker å bli hørt, de ønsker å bli tatt på alvor og de har et sterkt ønske om at myndighetene skal hjelpe dem å ivareta kulturen deres, som de opplever som utsatt, sier Skjerdal.

Hun var prosjektleder for Romtiltaket i perioden 2007-2011, og har senere vært avdelingsleder da tiltakene fikk fast finansiering over statsbudsjettet fra 2011, og fram til 2012.

Les også: Romfolk-hjelp uten noen effekt

Evaluert
Denne uka kom Fafo med en rapport, de de evaluerer handlingsplanen. Fafo er ikke nådige i sin kritikk, og påpeker at Norge ikke klarer å integrere norske rom.

Dette er snakk om rom, som har norsk statsborgerskap, og slekter som har bodd i Norge siden forrige århundreskiftet. Det dreier seg om cirka 500 personer.

Rapporten fra Fafo slår også fast at det ikke har blitt mindre diskriminering i det norske samfunnet av denne gruppen.

Manglende vilje og evne til å lytte til romfolket selv, er en viktig del av årsaken, mener Skjerdal. 

- Min personlige vurdering er at det største problemet med regjeringens handlings plan var at den var formulert som særtiltak i et politisk klima uten særlig vilje til særtiltak basert på etnisitet, og med liten grad av helhetlig tilnærming til tematikken. For at tiltak for rom skal fungere, må de følges opp av endringer i flere ledd, slik at hele systemet er innforstått med de spesielle tilretteleggelser som eventuelt skal gjøres i møte med rom. For eksempel dette med mobil skolegang, sier hun. 

Les også: Kjøpmann Mehmet gir bort hele juleoverskuddet

Mangler skolegang
Et av de største problemene som påpekes er at rombarn ikke får skolegang. Årsaken er at en viktig del av romkulturen er at de reiser store deler av året. Det har flere ganger blitt ytret ønske om mulighet for en mobil skolegang, som gjør at rombarna kan få undervisning mens de reiser. 

Det har også blitt gjort enkelte forsøk med dette, uten at det har lykkes. 

- Det sliter på rom gang på gang å se at det de spiller inn som viktig for dem som gruppe - for eksempel et kulturhus hvor de kan treffes og arrangere fester, eller tilrettelagt undervisningsopplegg for barn når familiene reiser, ikke blir vurdert som realiserbart av myndighetene, sier Skjerdal. 

Banale misforståelser
Skjerdal har jobbet tett på romfolket i flere år, og mener norske myndigheter ikke tar hensyn til enkle kulturelle forskjeller. Dette er en av årsakene til at man ikke lykkes med reell dialog og integrering.

- I enkelte tilfeller koker det ned til noe så banalt som at rom må kontaktes via telefon - mange voksne rom har liten kultur for e-post og skrift generelt. For å oppnå reell dialog, er det en selvfølge at slike hensyn tas, sier hun, og legger til: 

- Det kan være vanskelig for akademiske byråkrater å legge til side sitt akademiske og byråkratiske språk og møte rom med “deres språk”. Manglende systemforståelse blant rom er også en grunn til at misforståelser av og til oppstår. Slike kommunikasjonskløfter kan være nok til at rom ikke reelt sett er involvert i avgjørelser, sier hun.

Les også: - Bestilte drap på datterens kjæreste

Rom må selv ta ansvar
Skjerdal påpeker også at rom selv har et ansvar for å tilpasse seg den norske kulturen.

- Det er ikke slik at ”systemet” helt og fullt skal tilpasse seg romkultur – integrering bør bety at delene tilpasser seg hverandre. Enhver kultur er i konstant endring og tilpasning til omgivelsene, det må også rom være innstilt på. Rom er generelt rasende dyktig på omstilling. Jeg er sikker på at om dagens rombarn får høyere utdanning, vil de kunne ivareta viktige elementer av romkultur og samtidig føle glede ved i større grad å være en del av det norske samfunnet, sier Skjerdal.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere