– Absolutt alle dør!

Jan Chr. Næss har tilegnet splatterboka om Theodor Sterk til sønnen Jakob. – Jeg fikk det aller første eksemplaret, forteller han stolt.

Jan Chr. Næss har tilegnet splatterboka om Theodor Sterk til sønnen Jakob. – Jeg fikk det aller første eksemplaret, forteller han stolt. Foto: FOTO: MAREN THORSEN BLESKESTAD

Jan Chr. Næss mener ungene vil beholde nattesøvnen, selv om den blodferske barneboka hans tidvis er direkte grusom.

SAGENE: – Jeg har endelig laget en barnebok der absolutt alle dør. Da jeg skrev min første bok for barn om Alexandria og de tre gåtene, drepte jeg henne på siste side. Da forlaget sa at det ikke gikk an, lot jeg henne leve likevel. I ettertid angret jeg på at jeg ikke stod på mitt, sier Jan Chr. Næss.

Komisk og voldsom

Forfatteren er i disse dager aktuell med to bøker: voksenromanen Månevendt og barneboka Theodor Sterk - en trist og blodig fortelling. Sistnevnte er noe så uvanlig som en splatterkomedie for barn.

– Noen må jo bli den første til å skrive en slik type bok også. I motsetningen til horror er splatter en komisk sjanger, så voldsdom og overdrevet at den blir mindre farlig. Ingen barn vil miste nattesøvnen av denne boka, mener Næss.

Som alle hans andre barnebøker er også denne tilegnet et bestemt barn.

– Boka er skrevet til sønnen min Jakob på 11 år, en veldig hyggelig og passe stor fyr. Han er fascinert av alt som er skummelt og en glødende antirasist. Resultatet ble en splatterroman med et sterkt antirasistisk budskap.

Grusomme Sivert Jensen

Når hovedpersonen i boka, Theodor Sterk, mister faren sin i en arbeidsulykke, blir Theodor tvunget til å bo hos den grusomme Sivert Jensen, lederen for «Skrittpartiet» i kommunestyret. Sivert Jensen er også mannen som tvangsutsendt han cubanske mor. Nå holder han Theodor fanget som slave i et bur i kjelleren.

– Reaksjonene har vært ganske interessante. Før boka skulle utgis, sendte Cappelen Damm den ut til 30 - 40 skolebarn som skulle gi tilbakemelding på boka. Noen synes den var litt trist, men ingen av dem nevnte referansene til Sivert Jensen. Også lærere og skolebibliotekarer har gitt gode tilbakemeldinger på boka. Det var da Dagbladet hang seg opp i referansene til Siv Jensen at det virkelig smalt. Dagen etter handlet det ikke lenger om selve boka. I stedet raste debatten om politisk barnelitteratur.

Ikke om FrP

Selv sier Næss at boka ikke handler om Frp’s politikk.

– Referansen til Siv Jensen er bare en bi-ting. Ingen hadde nevnt noe om det før Dagbladet tok det opp, og jeg misliker hvordan de har endret måten boka leses på. Selv trodde jeg at hvis noen skulle reagere på noe, måtte det være at boka inneholder mye blod og gørr. At ingen har hengt seg opp i det, er jeg i det minste glad for.

Var naiv

– Var det ikke litt naivt å tro at det ikke ville komme slike reaksjoner?

– Jo! Klart det var naivt at det ikke slo meg. Men jeg står for det jeg har gjort. Jeg trodde det var større takhøyde i norsk offentlighet. Nå slipper ihvertfall FrP å snakke om sitt syn på dødsstraff, bemerker Næss.

Han innrømmer at de siste dagene har vært slitsomme.

– Jeg blir stressa. Smører inn ansiktet med hårvoks i stedet for hudkrem. Men man kan jo si at all PR er god PR. Den andre romanen jeg har gitt ut har blitt møtt med en vegg av stillhet, og da er det tross alt bedre med den oppmerksomheten Theodor Sterk har fått. Om en uke er alt glemt likevel. Sånn er det i verden

Ville gi en god fortelling

Likevel: Forfatteren innrømmer at han har latt seg provosere.

– For eksempel da Tybring-Gjedde hevdet at jeg levde på stipend fra staten: Det gjør jeg ikke. Mest av alt provoseres jeg av forsøket på å forhindre at bøkene blir innkjøpt. Sensur kan man ikke være bekjent av.

For først og fremst sier Næss at han er ute etter å gi folk en god leseropplevelse.

– Jeg tror ikke på at enkeltbøker har så stor påvirkningskraft. Mitt ønske var å gi barn en god fortelling med noen støkk underveis, ikke at de skulle bli skremt fra å lese boka.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.