*Nettavisen* Nyheter.

– De kan varme sjela på mer enn suppe

VARMER: For Cato er det ensomheten som gjør at han kommer til Værestedet. Frivillig Tove trives like godt her som med vennene sine. Foto: Foto: Per Ove Stige

I samarbeid med Bydel St. Hanshaugen åpner Trefoldighetskirken dørene hver lørdag ettermiddag for vanskeligstilte i sentrum.

SENTRUM: Hver lørdag ettermiddag pyntes kirkerommet med lys, og med blomster på bordene. Fra et lokalt bakeriutsalg hentes brød som er til overs. Og varm suppe er kjøpt inn til 80 gjester og 10 frivillige.

– Du vet jo selv hvordan det oppleves når magen er hul. Først kan det være litt småampert her. Men etter hvert senker roen og hyggen seg. Da begynner praten å gå, sier Tove.

Tove er frivillig medarbeider. Annenhver lørdag steller ektemannen hjemme, mens hun er her.

For fire år siden tok hun kontakt med frivilligsentralen på St. Hanshaugen. De sendte henne hit. Her har hun blitt. Og her har hun tenkt å være i mange år til. Hun blir litt rørt når hun forteller.

– Det er veldig hyggelig her. Vi prater om hverdagslige ting. Jeg trives like godt her som sammen med vennene mine, sier Tove.

Sosialt

For Cato er det ensomheten som gjør at han kommer til Værestedet. Hver lørdag. Helga kan være vanskelig, det er mye som er stengt da.

– Jeg ser på tv. Så kommer jeg hit. Her får jeg hyggelig selskap og en liten matbit.

– Og så liker jeg godt å snakke med Geir, sier Cato. – Han har mye erfaring og er lett å snakke med.

– Ja. Han liker jeg óg, smiler Tove. – Geir betyr mye for mange her. Tidligere var han rusmisbruker i sentrum. Så begynte han å gå på Værestedet. Nå er han i menighetsrådet her i kirken. Geir gir oss trygghet, sier hun.

Værestedet er i en ærverdig kirke. Cato tar initiativ til å snakke om det. Han sier kirkerommet gjør noe med mennesker.

– Det svære bildet av Jesus foran. Og at vi kan tenne lys, sier han.

Bostedsløse og rusavhengige

Det kommer beskjed om at det har kommet inn en som er skikkelig ute å kjøre. Tove går for å gi ham omsorg. En av lederne for Værestedet er både sosionom og diakon og har mange års erfaring med vanskeligstilte. Doreen Tangen sier målsettingen er å fange opp det som ikke sosialkontoret fanger opp.

– Vi kan ikke gi økonomisk hjelp. Det er også en fordel da relasjonen til gjestene ikke blir preget av at vi forvalter mer enn vi gjør. Vi er et sosialt møtested for de som ikke har så fast struktur. Og vi ønsker å bidra til økt likeverd, både for ensomme og for de som er aller mest vanskeligstilt i sentrum.

– Du ser, jeg har pyntet meg litt ekstra i dag. Det gjør jeg alltid før jeg kommer hit. Jeg vil gjerne gjøre ære på gjestene, sier hun.

Noen av de som kommer er bostedsløse. Noen er rusavhengige. Og noen sliter psykisk.

– Vi legger vinn på å romme alle. Men vi setter ikke merkelapper på folk. Alle har vi noe å gi, og alle trenger vi noe å få. Alle er vi sårbare som mennesker, alle vet vi hva smerte og tap er, sier Tangen.

– Samtidig er det viktig for oss som leder dette arbeidet at de frivillige kan være trygge og sette gode grenser for seg selv i relasjonen, slik at de kjenner seg komfortable i møte med gjestene. Vi vet vi at tilbudet betyr svært mye for mange av våre gjester. Vi håper at de kan varme sjela på mer enn suppe. At vi kan være med å gi mot, håp og krefter til å takle livet videre, sier hun.

Vintertøy

Doreen Tangen forteller at nå når kulda setter inn, oppleves det fortvilet å ønske gjestene en god helg og vite at flere av dem er hjemløse og har en svært kummerlig tilværelse.

En av de frivillige har spurt kollegaer om de har noe godt vintertøy til overs. I dag har hun med fem digre bæreposer. I en av dem er det også en sovepose.

– Dette vil være godt å dele ut nå når kulda kommer, sier Doreen Tangen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag