RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Det kommer til å bli forferdelig


Høyblokka i Regjeringskvartalet står som et ruvende symbol på Anders Behring Breviks ugjerninger 22. juli 2011. Åtte mennesker mistet livet her da Breivik slapp løs sin grufulle terror. Advokat Geir Lippestad (47) fra Nordstrand er oppnevnt som gjerningsmannens forsvarer.
Høyblokka i Regjeringskvartalet står som et ruvende symbol på Anders Behring Breviks ugjerninger 22. juli 2011. Åtte mennesker mistet livet her da Breivik slapp løs sin grufulle terror. Advokat Geir Lippestad (47) fra Nordstrand er oppnevnt som gjerningsmannens forsvarer. Foto: Foto: Anders Auberg
Han har påtatt seg å være forsvarer for et menneske som ønsker å fortelle verden alt om sitt grufulle tankesett og sine makabre ugjerninger. Advokat Geir Lippestad (47) er glad han er vant med massive utfordringer.

SENTRUM: Med en slags beklagelse i blikket, varsler Lippestad en opprivende og sjokkartet rettssak i april neste år, når straffesaken mot Anders Behring Breivik skal gå for åpne dører i Oslo tingrett.

Djevelens advokat

– Det kommer til å bli forferdelig. Siktede vil gi ekstremt detaljerte beskrivelser av sine ugjerninger. I rettssalen vil det vises film og bilder fra Utøya. Helt ubeskrivelig ille, er det. Jeg vil advare folk, særlig unge mennesker, mot å overvære rettssaken, sier den 47-årige syvbarnsfaren fra Nordstrand.

Blikket og stemmen etterlater ingen tvil om alvoret, og vi aner konturene av det grusomme advokaten har fått innblikk i etter 22. juli.

Selv må Geir Lippestad stålsette seg foran hvert møte med sin klient. Bevisst på å ikke gå i en følelsesmessig dialog. Noen har kalt ham djevelens advokat.

– Jeg liker ikke det begrepet, sier Lippestad og vrir seg i den beige svingstolen på kontoret i Grensen.

Fra kontorpulten har han panoramautsikt til Domkirken og Ekebergåsen. Lippestad tar en tenkepause, kikker ut av vinduene, mot gråværet på himmelen, veier ordene sine:

– Møtene med Breivik er enormt energikrevende, men jeg er fokusert på jobben min og forholder meg profesjonelt til oppgaven. Vi jobber med å forklare det uforklarlige, og begynner å se et mønster. Breivik er formet av en spesiell oppvekst, blant annet. Nå er det kjent at han er syk og trenger behandling. Måten jeg tenker om ham på, og min tilnærming til ham, preges av det.

– Har du på noe tidspunkt angret på at du sa ja til å forsvare en av historiens verste massemordere?

Ny tenkepause.

– Nei, jeg kan ikke si det. Jeg resonnerte over konsekvensene og tok en beslutning, sammen med min kone, og den står jeg for. Alle har rett til en forsvarer. Det ble meg, og nå tre til, i denne saken. Jeg ser på dette som et prosjekt, et høyst spesielt prosjekt, som det blir satt en foreløpig sluttstrek for i juli neste år (antatt dom i tingretten, journ. anm.). Men jeg kan godt si at jeg gleder meg til det er over. Jeg planlegger å ta en lang sommerferie.

Gjenkjent på gaten i USA

Landets mest profilerte advokat for øyeblikket startet advokatkontoret sitt i 2010, etter flere år som generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund. I syvende etasje i Grensen 12, kun et drøyt steinkast fra regjeringskvartalet, jobber han og kollegene med forsvaret av Norges mest forhatte mann, og en sak så unik og omfangsrik at Lippestad stadig ble gjenkjent på gaten i USA under sitt opphold der nylig.

– Min opplevelse av plutselig å være en offentlig person, en alle gjenkjenner, selv i USA, det er litt uvirkelig. Det er den endringen som har størst innvirkning på mitt liv, sier Lippestad, som forteller at han trives best med å jobbe i det stille.

– Jeg er ikke utpreget sosialt anlagt, noe jeg personlig opplever som en dårlig egenskap. Nå møter jeg hundrevis av mennesker hver uke, som forventer noe av meg. Det er én av utfordringene med denne saken, tilføyer han med et lite, raskt smil.

Mediepresset er enormt

Da vi kom inn på advokatfirmaets forværelse, hørte vi ham tydelig, på god engelsk, i samtale journalister fra en tysk avis, gjennom litt for tynne vegger. Når han kommer ut fra kontoret, slår det oss at Lippestad er noe lavere enn han framstår på tv. Advokaten er fast i blikket og i håndtrykket, energisk og imøtekommende i stilen.

Om han skulle være sliten grunnet en krevende sak, så synes det ikke på ham. Han er kledd i gråbeige dressbukser, skjorte og en sort genser. Et hull bak på den sorte genseren lyser imot oss, noe det viser seg at han er klar over. Han minner seg selv og kontordamen på at han må huske dressjakken til ettermiddagens møtevirksomhet.

– Unnskyld meg, men jeg må bare ha litt mat. Jeg har ikke rukket å spise lunsj, sier juristen og henter seg et glass juice og to lussekatter.

Rettssaken er kun fire måneder unna. Saksmaterialet er enormt. Henvendelsene fra medier av alle slag hoper seg opp. Den dagen vi møtte Lippestad, besto deler av arbeidsdagen i å snakke med TV2 på morgenen, tyske Die Zeit til lunsj og Nordstrands Blad dernest.

Rett etter at vi møtte ham, skulle han møte Anders Behring Breivik i fengselet: Mannen som tok livet av 77 mennesker, skadet mange flere og rystet en nasjon, ja, en hel verden, med sin brutale og sinnssyke kaldblodighet.

Opplever støtte i nærmiljøet

Lippestad selv bor på fredelige Nordstrand, langt unna fengselsbunkeren på Ila.

– Jeg er veldig glad i bydelen min. Der er det et veldig inkluderende nærmiljø. Vi er en moderne familie med «mine, dine og våre barn», og to av barna er ikke som alle andre. Min datter Rebekka (16) er multihandikappet. Uansett, ingen av våre barn har opplevd mobbing, det er greit å være annerledes, og barna våre er inn og ut hos naboer hele tiden, sier pappa Geir, som selv er født på Hønefoss, men som alltid har hatt sine røtter i Oslo, på Nordstrand.

– Min oldemor og oldefar etablerte seg i Seterveien 10, omkring 1860. Der vokste også faren min opp, forteller han og legger til:

– Vi flyttet fra Hønefoss til Øvre Prinsdal, og bosatte oss rett ved barneskolen. Jeg gikk så på Hauketo ungdomsskole og på Nordstrand videregående. Jeg kommer forresten fra et foredrag for elevene der nå – om ulike subkulturens framvekst, det høyreekstreme miljøet i sær. For meg som gikk ut fra den skolen i 1983, og som også opplevde den dramatiske skolebrannen i 1982, var det et spesielt gjensyn. Jeg møtte utrolig oppegående ungdommer som det var en glede å snakke med.

– Hvilke reaksjoner har du møtt i nærmiljøet etter 22. juli?

– De første dagene rådet en spent og uavklart situasjon som preget alle. På Nordstrand har jeg ikke opplevd noe negativt, tvert imot. Jeg har fått hyggelige kort og blomster på døren, klapp på skulderen og en rørende støtte. Forståelsen og støtten fra venner og naboer har vært utrolig viktig – for hele familien.

Møter skremmende holdninger

– Har du på noe tidspunkt vært engstelig for din egen og familiens sikkerhet?

– Jeg føler meg trygg på Nordstrand. Riktignok var det en episode med et nærgående tv-team fra Russland, og noen som tagget en stygg melding på en transformatorkiosk i nærheten, men min og vår sikkerhet blir vurdert og er ivaretatt. Mer kan jeg ikke si.

– Hva har overrasket deg mest negativt, og mest positivt til nå, etter 22/7?

– Det jeg kan si, på den negative siden, er at jeg tidvis mottar brev, e-post og telefoner med et ytterst skremmende innhold; et innhold som viser at en del mennesker der ute gir uttrykk for å mene det samme som Breivik. Jeg får således innblikk i miljøer med ekstreme holdninger, med meninger man nesten ikke tror er mulig. Det opplever jeg som skremmende.

Lippestad betoner det som veldig positivt at de fleste nordmenn, unge som gamle, ser ut til å hegne om våre demokratiske verdier, og at forståelsen og respekten for det som ligger i ordet rettssikkerhet er brakt høyt på banen.

Han uttrykker stolthet over å være norsk, og sier at våre rettssikkerhetsprinsipper var den viktigste grunnen til å påta seg oppdraget med å være forsvarer for Breivik, og med det ivareta drapsmannens juridiske rettigheter. Og det menneskelige aspektet, tross alt.

Familiemann med spesialoppdrag

Kontrastene i Geir Lippestads liv er store. Nå som julen nærmer seg, blir det tid til ettertanke. Julefeiringen håper han vil gå som vanlig, og han har planer om å ta fri i romjulen. Et etterlengtet pusterom.

– Alle barna er hjemme, svigermor og svigerfar kommer fra Bergen, og pinnekjøtt står på menyen julaften. Jeg legger vekt på at dette er en viktig tid for familien, forteller han.

Kona til Geir, Signe, er sykepleier på Rikshospitalet, og høygravid. Familieforøkelsen skjer på nyåret. På kontoret har Lippestad bilder av ungeflokken på syv, i alderen 3 til 19 år. Barn nummer åtte vil komme til verden mens pappa skriver seg inn i historiebøkene og taler saken til mannen som på få timer 22. juli iskaldt frarøvet 77 mennesker livet – et makabert paradoks.

– Hvordan ivaretar du en gravid kone og barna i en tid hvor jobben krever enormt av deg?

– Ja, det er det store spørsmålet, sier Lippestad og smiler plutselig bredt.

– Jeg prioriterer to ting: Familien, og saken. Jeg er vant til å leve med utfordringer over tid. Og jeg opplever en fantastisk støtte fra min kone. Vi går mye tur sammen, og reflekterer over utfordringene på en måte som gjør det håndterlig mens det står på.

– Hvordan reagerte barna dine da det ble kjent at du skulle forsvare Breivik?

– Først ble noen av dem sinte på meg. Ungene var litt spredt på ferie da, og vi fikk ikke satt oss ned og forklart alt med en gang. Da vi fikk gjort det, gikk det bedre. Vendepunktet kom da de første støttegruppene dukket opp i sosiale medier. Da barna oppdaget det, oppsto en forløsende følelse av samhold. «Pappa, pappa, nå er det 15.000 som støtter deg på Facebook», ropte en. Jeg tror det ble over 50.000 til slutt. Nå tror jeg barna er litt stolte.

Var tidlig på dypt vann

– Kan du planlegge din neste arbeidsuke?

– Nei, det går ikke. Da vi var i USA nylig, for å snakke med Breiviks halvsøster, trodde vi at vi ville få god tid der borte. Men da kom rapporten fra rettspsykiaterne som konkluderte med at Breivik er strafferettslig utilregnelig. Det snudde opp ned på alt. Jobben er slik sett uforutsigbar.

– Du var også forsvarer for nynazisten Ole Nicolai Kvisler som i 2002 ble dømt til 17 års fengsel for medvirkning til drapet på Benjamin Hermansen, etter det såkalte Holmlia-drapet. Neste år har han sonet sin straff. Hvordan opplevde du den saken?

– Jeg var egentlig for ung til å ta den. Jeg så ikke konsekvensene: Truslene, trykket fra media, alle reaksjonene. Det var også en sak av grusom karakter. En vanskelig erfaring. Jeg er glad jeg nå er 47 år og har mer ballast.

– Du er blitt rikskjendis, og får mye skryt for din utøvelse av rollen og åpenheten din. Alle vil ha en bit av deg. Hvordan tror du denne saken vil forandre deg?

– Jeg håper den ikke vil forandre meg. På hjemmebane har jeg noen som vil sparke meg på leggen om det skjer, og gode venner jeg har hatt siden barneskolen. Med dem nytter det ikke kjekke seg for mye, vil jeg tro.

En opprivende rettssak

På vei bortover Akersgata, mot fotografering foran høyblokka ved Regjeringskvartalet, får Lippestad et alvorlig drag over ansiktet og blir tilsynelatende betenkt:

– Rettssaken vil bli opprivende, sier han med lav stemme, før han tilføyer:

– Jeg tror den vil utløse et sjokk for mange. Alle som vurderer å overvære den, bør tenke seg godt om. Denne saken inneholder ekstrem grusomhet.

– Dersom Breivik om fem år blir erklært frisk. Hva da?

– Da skal han i så fall også erklæres «ikke farlig». Det er en avgjørelse som skal overprøves av domstolen. Det vil nok sitte langt inne.

– Men om han blir erklært frisk og ufarlig, i alle instanser, vil du da kreve at han settes fri?

– Ja.

For juristen Lippestad, er våre rettsprinsipper ufravikelige.

Med skjerfet godt surret rundt halsen, småløper han tilbake til kontoret. Om en times tid vil han igjen sitte ansikt til ansikt med gjerningsmannen. Geir Lippestad må prøve å finne en forklaring, på det uforklarlige.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere