– Du står ikke med sneipen over en gasslekkasje

Tobias Eriksson og Alexander Colle er på befaring i et borettslag med gassanlegg.

Tobias Eriksson og Alexander Colle er på befaring i et borettslag med gassanlegg. Foto: Alle foto: Camilla Svendsen

Det er nærmere 300 boliggassanlegg i byen. Det er enkelt og miljøvennlig. Men om du ikke vet hvordan du skal håndtere en lekkasje, kan det gå galt.

Med en fjernkontroll er det fyr i peisen og hygge på få sekunder.

Uttak, ledninger og rør samles. Her kan man blant annet koble til gassgrill.

OBRE er opptatt av god merking.

En tank med gass graves ned i hagen. Stedet den er plassert må merkes, slik at brannvesenet vet hvor tanken er ved en utrykkning.

OSLO: Brann- og redningsetaten (OBRE) er i gang med å sjekke flere gassanlegg i byen. De vil nødig at en gasslekkasje skal få samme konsekvenser som dødsulykken på en hytte i Buskerud tidligere i år. Her omkom en mor og hennes sønn etter en propanlekkasje.

OBREs gassprosjekt startet i fjor etter bestilling fra DSB (Direktoratet for samfunnsikkerhet- og beredskap). I år skal 21 boligsameier og over 60 frittstående eneboliger med gassanlegg i Oslo skal sjekkes av OBRE. Gassanleggene brukes til blant annet oppvarming, peis, komfyr eller grill.

En gasstank graves ned i hagen og rør fører gassen inn til husstandene. Flere velger seg slike løsninger, ifølge brannvesenet.

Det er både miljøvennlig og lettvint. Med få tastetrykk kan man ha fyr i peisen, varme i boligen eller komfyr klar til å steke på.

De – Det er ikke helt som å fyre med ved. Man kan få fyr i peisen med en fjernkontroll, beskriver Alexander Colle ved Brannforebyggende avdeling.

For liten kunnskap

I fjor sjekket OBRE 61 boligsameier med gassanlegg. I Oslo har det ikke vært noen gassulykker i boliger. Likevel har Colle erfart at beboerne og styrene ofte har liten kunnskap om gass, gassanlegg og hvilke krav som gjelder.

LES OGSÅ: I 1890-gårder kan branner spre seg i rekordfart

– Litt av hovedpoengene med disse befaringene er at vi skal veilede og fortelle. Det verste er at flere ikke vet hva de skal gjøre ved en gasslekkasje, legger han til.

Så hvordan vet man om det er en lekkasje på anlegget?

Colles makker, Tobias Eriksson, forteller at gassen er tilsatt lukt. Og dersom man kjenner lukten skal det handles umiddelbart.

– Steng gassen og kontakt dem som utfører service på anlegget, eventuelt også 110. Deretter skal det luftes godt ut, forklarer han.

Colle legger til at gass er ganske sikkert, så lenge det håndteres fornuftig.

– Du står ikke med sneipen i munnen og skal skru av gassen ved en lekkasje.

Gass

FORNØYD: Uttakene skal være montert på en sikker måte. Det er krav til avstander. Colle er fornøyd med det han ser i det aktuelle borettslaget.

Økende bruk av gass

241 boligbygg har registrert seg med boliggassanlegg i Oslo. Colle tror at det er nærmere 300 boliggassanlegg i Oslo. Det er viktig at gassanlegg blir meldt inn til DSB.

Han mener at bruken av gass øker kontinuerlig.

Colle og Eriksson har en sjekkliste de går igjennom ved kontrollene av gassanlegg. Da dittOslo ble med dem på befaring var de veldig fornøyde.

– Vi ser blant annet etter god merking, om anlegget har jevnlig service og kontroll, plassering, at det er tilgjengelig til stengeventiler, forklarer Eriksson.

LES OGSÅ: Farlig mangel på røykdykkere i Oslo

Han forklarer at de også ser etter om det er vann i tankdomen. Den er gravd ned under bakken med et lokk på.

– Dersom det er vann i tankdomen som dekker for trykkventil og stengeventil, og det fryser til is, risikerer man at man ikke får stengt tanken. I verstefall eksploderer som følge av overtrykk, sier Eriksson.

– Vi har sett feil som blir observert gjentatte ganger på kontroller og det ikke blir fikset. Vedlikeholder man ikke anlegget, utgjør det en stor risiko. I verste fall kan det bli en lekkasje som kan antennes og da kan det gå fryktelig galt, forklarer Colle.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.