RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Ett år i utlandet for de flinke


– Det er når eleven tar ett års pause uten å gjøre noe produktivt at det blir vanskelig, sier Grete Wisløff, prosjektleder for ressursskolen for helse- og sosialfag i Oslo. Hun var tilstede på utdanningsmessa i Spektrum for å veilede ungdomskoleelever som skal søke videregående denne våren.
– Det er når eleven tar ett års pause uten å gjøre noe produktivt at det blir vanskelig, sier Grete Wisløff, prosjektleder for ressursskolen for helse- og sosialfag i Oslo. Hun var tilstede på utdanningsmessa i Spektrum for å veilede ungdomskoleelever som skal søke videregående denne våren. Foto: FOTO: CARINA ALICE BREDESEN
Utvekslingsstudier på videregående passer ikke som motivasjonsfaktor for de skoleleie.

INDRE BY: Muligheten for å ta et utvekslingsår der man erstatter det andre året på studieforberedende (vg2) i Norge med et år i utlandet er populært.

Fra Hartvig Nissen videregående skole, som ikke har et eget tilbud om utveksling, er det mellom sju og 15 elever hvert år som søker permisjon og tar et år utveksling i utlandet.

På Elvebakken videregående, som har et eget tilbud, er det rundt 30 elever hvert år som tar vg2 i England. Elvebakken samarbeider med skoler i England og er akkurat i gang med et tilbud om utveksling i Berlin.

Ifølge Jorun Løvoll på Elvebakken er utvekslingsåret langt fra noe hvileår.

– Det er såpass arbeidskrevende at det ikke er noe vi vil anbefale dersom eleven er skolelei, sier hun.

 
 

Godkjent eller ikke-godkjent

Hun kjenner til at elever tar et ikke-godkjent studieår i utlandet, men det er ikke vanlig.

– Det kan være en fin avveksling hvis målet er å gjøre noe annet et år, men er ikke støttet av Lånekassen for eksempel, sier Løvoll.

Kunnskapsløftet har lagt bedre til rette for å godkjenne utvekslingsår som en del av treårig videregående utdanning i Norge.

Dersom utdanningsåret er godkjent i Norge starter eleven rett på vg3 etter utvekslingsåret. Dersom året ikke er godkjent må eleven gå vg2 i Norge før vedkommende kan gå videre på det siste året.

– Det er svært få som tar utveksling som ikke blir godkjent som en del av videregående i Norge, sier Tord Reine, rådgiver på Hartvig Nissen.

Elever på skoler som ikke har et eget utvekslingstilbud må selv oppsøke utvekslingsorganisasjoner for å søke utenlands.

Formelt har ikke den videregående skolen i Norge noe ansvar for eleven etter at denne har søkt permisjon og sagt fra seg skoleplassen i Norge det året de er i utlandet. Men på Nissen har Reine full kontroll på sine utvekslingselever.

– Vi har tett oppfølging hele utvekslingsåret og har god erfaring med dette, sier han. De har møter med elev og foreldre, og holder kontakt via e-post når eleven er i utlandet. Da minner han på søknadsfrister for å søke vg3 i Norge, hjelper til med tanke på å velge riktig fag i utlandet og så videre.

Må jobbe hardt

Både Reine på Hartvig Nissen og Løvoll på Elvebakken forteller om positive erfaringer med utveksling.

– De aller fleste hatt et fint år og kommer tilbake og greier seg godt i vg3, sier Reine.

Men for elever som er skoleleie og som står i fare for å ikke fullføre videregående er ikke utveksling med tanke på å gå rett videre på vg3 nødvendigvis et godt alternativ.

– De aller fleste må jobbe hardt for å oppnå gode resultater på annet språk, sier Løvoll.

Pause uten innhold er problematisk

For disse elvene ville nok folkehøyskole vært et bedre alternativ. Der er det ikke karakterer og skolene tilbyr en rekke alternative fag. I dag er det imidlertid få folkehøyskoler som tar inn elever under 18 år.

Dersom elever har problemer med å fullføre har fleksibiliteten i ungdomsretten noen muligheter. Man kan dele opp ett studieår over to år, slik at det blir mindre arbeidspress for eksempel.

– Det er når eleven tar ett års pause uten å gjøre noe produktivt at det blir vanskelig, sier Grete Wisløff, prosjektleder for ressursskolen for helse- og sosialfag i Oslo.

Terrortilpasning

Etter terroren på Utøya er det flere videregåendeelever enn vanlig som har behov for alternativt studieløp. Og alle videregående skoler har fått pålegg om å være ekstra fleksible for å legge til rette for alternativ skoledag og/eller skoleløp.

– Skolene og lærere må strekke seg langt for at elever som er berørt av hendelsene den 22. juli kan få tilrettelagt skolehverdagen sin, skrev kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i et brev som er sendt alle landets skoleeiere og skoler.

I brevet understreker hun at det må finnes fram til gode løsninger slik at elevene fortsetter å ha tilknytning til skolen, og at de som ikke klarer å følge vanlig undervisningsopplegg får bidratt i så stor grad de kan.

– Det er god nok fleksibilitet i dagens regelverk til å tilpasse opplæringen på ulike måter og disse må aktivt benyttes, skriver Halvorsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere