RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Fantastisk oppvekstskildring


Skuespillerdebutanten Jean Pierre Léaud spiller Antoine doinel i “Les Quatre Cents Coups”.
Skuespillerdebutanten Jean Pierre Léaud spiller Antoine doinel i “Les Quatre Cents Coups”.
Den franske filmklassikeren «Les Quatre Cents Coups» samler folket i kveld til årets magiske utekino på haugen.

ST. HANSHAUGEN: I fjor stoppet regnet som bestilt opp akkurat da visningen av «Cinema Paradiso» av Guiseppe Tornatore startet, og holdt seg heldigvis borte under hele filmen. Evig magisk og svært ettertraktet er utekinoen på toppen av haugen blitt, og det blir ikke noe unntak i år, skal vi tro daglig leder i Arthaus, Svend B. Jensen.

– Filmen er et mesterverk, en klassiker. Kanskje litt mørkere enn de andre filmene vi har vist, men en film som passer for et bredt publikum, sier han.

Nouvelle vague!

I år graves det frem en filmklassiker og spillefilmdebut av ingen ringere enn Francois Truffaut. Han var sammen med blant andre Jean Luc Godard, Alain Resnais, Agnes Varda og Eric Rohmer grunnpilaren i den franske nybølgen på slutten av 1950- og 1960-tallet.

Regissørene testet ut form-språk og innhold. De tok med seg kameraene ut av filmstudioenes svært så arrangerte verden, droppet stativet og fanget bevegelse, lys og mennesket på en ny måte.

Særlig filmen «A bout de souffle» av Godard eksperimenterte med jump-cuts, snakking direkte til kamera og en mer energisk og improvisert form for dialog og handling.

Rørende om oppvekst

Francois Truffauts semibiografiske debutfilm «Les Quatre Cents Coups» er mer, poetisk og «tradisjonell» i formspråket, og forteller historien om en ung gutt, Antoine Doinel spilt av Jean-Pierre Léaud, sin vanskelige oppvekst i en verden full av voksne som misforstår han.

Antoine Doinel er en fjortis overlatt til seg selv i en arbeiderfamilie i Paris på 50-tallet. I stedet for å lese lekser velger unge Antoine å hylle Balzac, noe som blant annet fører til en brann. Han skulker skolen med kompis René, rømmer hjemmefra, gjøre narr av prester i kjoler (fantastisk morsom scene i filmen, journ.anm.), og blir kriminell i et særdeles merkelig ransforsøk av en skrivemaskin.

– Filmen viser stor kjærlighet til filmen og Paris, forteller B. Jensen

Strenge lærere, fremmedgjorte foreldre, og en tøff hverdag med mange plikter bærer fort over i småkriminelle hendelser, husløshet og møte med politi og ungdomshjem. Vi snakker om en nydelig film like mye preget av humor som alvor, med en ung skuespillerdebutant som bærer filmen elegant. Mange av dialogene i filmen er improvisert frem.

Føljetong

Filmen er starten på føljetongen om Antoine Doinel, i påfølgende fire filmer fra alder 14 til midtlivsmann, Baisers volés (1968), Domicile conjugal (1970) og L’amour en fuite (1979).

Sluttscenen i «På vei mot livet» er gjentatte ganger blitt referert til i filmer og parodiske sketsjer.

Tittelen på filmen er blitt oversatt fra «Les Quatre Cents Qoups», (The 400 blows på engelsk), de 400 slagene, til «På vei mot livet» på norsk grunnet en litt vanskelig dobbeltbetydning av tittlen.

Tittelen på originalspråket spiller på utrykket «faire les 400 coups», som vil si å gjøre alle tenkelige dumheter, leve et liv i kaos, eller feste hele natta, men som også kan bety å ta alt det som må komme.

Filmen vant flere priser, blant annet for beste regi i Cannes-festivalen.

Nyt denne vakre filmen, og innta gresset på haugen når mørket senker seg.

Cirka 21.00 snurres filmen i gang.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere