RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Grysenteret reddet familien vår!


“Sissel”, samboeren og sønnen “Ola” bodde på Grysenteret ett års tid, men står nå godt på egne ben.
“Sissel”, samboeren og sønnen “Ola” bodde på Grysenteret ett års tid, men står nå godt på egne ben. Foto: FOTO: Kristin Tufte Haga
– Oppholdet på familiesenteret gjorde at vi fikk en helt ny start, og nå går livet rette veien, sier ”Sissel”.

OSLO: Sammen med barn og samboer, bodde ”Sissel” ett års tid på Frelsesarmeens Grysenter på Grefsen. ”Sissel” ønsker å være anonym – av hensyn til sønnen, men også av hensyn til andre folks ”trangsynthet”.

Del på Facebook

– Jeg var nok også litt trangsynt, mange tror jo slike sentre er oppsamlingssted for rus og vold. Og i I starten var det jo veldig skummelt – vi visste jo ikke hva vi gikk til.. Men etter kort tid fant vi oss til rette, og jeg er evig takknemlig for all den hjelp, omsorg, terapi, tilrettelegging og oppfølging som vi fikk på senteret!.

Gradvis ble den lille familien vår bygget opp til igjen å takle livets forskjellige utfordiringer., forteller ”Sissel”.

LES OGSÅ: Grysenteret må permittere – får ikke nok tildelinger av kommunen

I tillegg til at ”Sissel” og samboeren slet med veldig dårlig økonomi og problemer seg imellom, trengte også sønnen “Ola” på 2 ekstra oppfølging. Ting toppet seg, og sammen med Barnevernet ble famlien enige om at det kunne være nyttig med et opphold på et familiesenter.

Fant sammen

– ”Ola” og jeg bodde der først tre måneder alene, men sammen med flere andre småbarnsfamilier. Etter hvert, og også gjennom familieterapi, fant jeg og samboeren min sammen til hverandre igjen, og han flyttet også inn. Tiden der har vært en god tid. Ikke minst har det vært godt å bli fulgt så nøye opp av faglig kompetent personell, og uansett var det alltid noen der for en hvis man for eksempel trengte noen å snakke med. Og selve stedet er jo veldig fint, bant annet med fine lekeområder for barna. I tillegg var oppholdet en flott sosial periode, vi ble jo godt kjent med flere av de andre beboerne, noen er fortsatt våre venner. Senteret arrangerte også flere turer, i tillegg til andre felles sosiale aktiviteter, men det var opp til den enkelte hvor sosial man ønsket å være.

– Men det er jo klart at det er folk med forskjellig bakgrunn som kommer til et slikt senter, men alt i alt har jeg bare positive erfaringer. Det var heller ikke mye ”bråk og spetakkel”, som sikkert mange forbinder med slike steder, sier ”Sissel”..

Ting ordnet seg

Nå er det ett år siden hun sammen med barn og samboer flyttet ut av senteret, og inn egen leilighet i Oslo. Livet går rette veien, ”Sissel” er snart ferdig etterutdannet innen helsevesenet, det går bra mellom henne og samboeren, og sønnen på 4 har funnet seg godt til rette i den nye barnehagen.

– Etter hvert fant vi selv ut at vi var sterke nok til å flytte ut av senteret, og klare oss på egenhånd, også økonomisk. Det er sikkert billigere for kommunen å gi famllier oppfølging i deres eget hjem. Men den store forskjellen er jo blant annet den kontinuiteten og intensiteten i oppfølgingen, som man får ved å bo på et slikt senter, og hvor man aldri føler seg alene. Det er alltid noen der for en. I tillegg var alt et samarbeid mellom de som jobbet der og oss, ting ble ikke ”tredd nedover hodene på oss”. Jeg ble veldig glad i de som jobber der også, veldig trist hvis senteret ikke fortsetter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere